To uker før høygravide «Beate» skulle føde ble hun innkalt til et møte med Indre Namdal barnevernstjeneste. De hadde i lang tid vært bekymret for hvordan barna hennes hadde det.
På dette møtet skal Beate ha blitt oppfordret av barnevernet til å sterilisere seg.
– Jeg gikk med på det i håp om å få beholde barna mine.
Kommunedirektøren i Grong, Bjørn Ståle Aalberg, har tidligere svart på vegne av Indre Namdal barnevernstjeneste.
Han har innrømmet at det er begått flere overtramp i saken. Han har også påpekt at de har gjennomført tiltak og lært.
Vil ikke ha saken
Barnevernstjenesten søkte i slutten av mai om å få innført settebarnevern for Beate og barna. Det betyr at de vil at en annen barnevernstjeneste skal overta saken.
I et dokument NRK har fått tilgang til forklarer barnevernet at de ikke får til et godt samarbeid med mor.
«Indre Namdal barnevernstjeneste opplever at fiendtligheten fra privat part er så sterk, og tilliten så fraværende, at et konstruktivt samarbeid med fokus på barna i fremtiden ansees som særdeles vanskelig.»
Dette går ut over barna, skriver de i dokumentet.
«Foreldrenes påtrykk overfor barnevernstjenesten, har dessverre ført til at barnevernstjenesten har tatt avgjørelser mer av hensyn til foreldrenes krav enn av hensyn til barnas beste».
Videre skriver de at settebarnevern vil ha en avgjørende betydning.
Beate var glad for at barnevernet søkte om settebarnevern. Men gleden ble raskt til en skuffelse.
Vil ikke kommentere
Indre Namdal barnevernstjeneste er en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Høylandet i Trøndelag.
Barnevernsleder Bente Jakobsen er stilt en rekke spørsmål om saken. Hun har ikke ønsket å uttale seg og skriver i en e-post:
«Ingen kommentar».
Kommunedirektør Aalberg har lest denne artikkelen og ønsker heller ikke å kommentere saken.
– For lettvint
En måned senere har Statsforvalteren i Trøndelag konkludert. De sier nei til settebarnevern for Indre Namdal barnevern, opplyser kommunikasjonsrådgiver, Bjørn Erik Øvrelid.
– Ut fra de opplysningene vi har, så er ikke vilkårene for å ty til settebarnevern oppfylt. Vi er ikke kjent med at det er den typen habilitetsutfordringer i denne saken som vil medføre det, sier Øvrelid.
– Statsforvalteren har funnet flere feil i saksbehandlinga, og Beate og barnevernet mener de ikke får til et godt samarbeid, men det er altså ikke nok?
– Nei, er det enkle svaret. En vanskelig og betent sak er i seg selv ikke nok til at det skal oppnevnes settekommune. Så vil vi minne om at det er kommunens oppgave å legge til rette for og bygge tillit mellom kommunale tjenester og innbyggerne. Det blir for lettvint å si at en settekommune ville løst alle utfordringene i denne saken.
– Forferdelig behandling
De første bekymringsmeldingene barnevernet fikk om Beate som mor, kom i 2016. Da skal det ha kommet bekymringsmeldinger fra flere ulike hold.
– Behandlingen av min klient i denne saken har vært forferdelig i flere år, sier Beates advokat Aleksander Skogrand Pedersen.
Beates advokat, Aleksander Skogrand Pedersen, mener saksbehandlinga har vært mangelfull i flere år.
Han sier de ikke fikk kommentere spørsmålet om settebarnevern før saken ble behandlet av statsforvalteren.
– Respektløst og feil
– De har avslått kun med bakgrunn av informasjonen de har fra kommunen. Der legges mye av skylden på mor og hennes advokater. Det er fullstendig respektløst og feil.
Nå bør det sendes en ny anmodning til statsforvalteren, mener Skogrand Pedersen.
– I all dokumentasjon vi har sendt til både Statsforvalteren og kommunedirektøren, er det liten tvil om at kommunen er inhabil i saken.
Kvinnen som kalles Beate i denne saken, er anonymisert av hensyn til barna.
