– Senskader etter kreftbehandling er en tikkende bombe

– På grunn av hard strålebehandling den første gangen jeg hadde kreft, har jeg i ettertid fått anginaplager. Strålebehandlingen har ført til tette blodårer, og blodet ikke strømmer til hjertet. I verste fall kan det føre til hjerteinfarkt, sier Knut Ivar Aalberg.

Steinkjer-mannen ble rammet av kreft for første gang i 1993. Etter flere tøffe behandlinger er han kreftfri, men 48-åringen sliter med senskader. Han er ikke alene.

– I Norge i dag lever det over 200.000 mennesker som har blitt friske etter kreftbehandling, altså som er uten tegn til kreftsykdom mer enn fem år etter at de ble behandlet, forteller klinikksjef Jo-Åsmund Lund ved Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital til NRK.

– Tikkende bombe

Ikke alle disse har fått, eller kommer til å få, bivirkninger på lang sikt av behandlingen sin. Men en betydelig andel har en risiko for å utvikle dem.

– Dette er på et vis en tikkende bombe, fordi et økende antall mennesker står i fare for å få økende problemer. Helsevesenet er absolutt ikke forberedt på å håndtere dem, sier Lund.

Eksemplene på senskader er mange.

– Det gjelder fremfor alt symptomer fra hjertet eller fra luftveiene. Pasienter kan ha lammelser eller kraftsvikt i en arm eller en fot, og de kan ha kroniske og sterke smerter. De har også gjennomgått omfattende behandling, slik at de har størst risiko for å utvikle senskader på sikt, forteller kreftlege Heidi Knobel.

Eneste i Norge

Pasienter med senskader, og som bor i Midt-Norge, skal nå få bedre oppfølging på et senter St. Olavs oppretter i disse dager. Fastleger kan henvise pasienter dit, hvor de blir utredet og sendt videre til spesialist.

Tilbudet er det første i Norge for behandling av seneffekter etter kreftbehandling, som er organisert som et ordinært helsetjenestetilbud innenfor sykehusvesenet.

Flere regioner?

Klinikksjef Lund håper dette bare er starten:

– Jeg synes at politikerne må komme på banen og bevilge midler til å starte slike enheter i alle helseregioner, akkurat slik det er startet diagnosesentra eller prostatakreftsenter i alle helseregioner, sier Lund.

Det har vært stor etterspørsel etter et senskade-tilbud, sier Knobel:

– Mange pasienter har store plager mange år etter avsluttet kreftbehandling, uten å vite helt hva dette er. Er det en ny type kreftsykdom, er det en senskade, eller hva er det? forklarer kreftlegen.

Håper på spesialister

Knut Ivar Aalberg er svært takknemlig for hjelpen han har fått ved St. Olavs Hospital, og er glad for senskade-satsingen:

– Kanskje kan sykehuset få egne spesialister på senskader, som forsker og utdanner seg på området, avslutter han.