– Penger hjelper ikke villaksen

Pengene skal gå til det lokale elveierlaget og skal brukes til å styrke villaksbestanden.

Tiltak trengs

Det partene er enige om er at noe må gjøres etter at 175.000 laks rømte fra et anlegg på Hitra.

Forslaget fra havbruksnæringa går ut på at de betaler 500 kroner for hver oppdrettslaks som blir fisket i elv.

Men det er ikke enkelt å få til.

Endrer ikke trusselbildet

– Det er klart at om vi satser og fanger mye laks, så får vi noen 10.000 på bok, men det hjelper veldig lite. Situasjonen for laksen er den samme. Trusselbildet er det samme, sier Torstein Rognes i Gaula elveeierlag.

– Vi setter pris på at næringa tar slike initiativ og alle monner drar, sier Raoul Bierach, seksjonssjef, Direktoratet for naturforvaltning.

Vanskelig å få til

Men å få utbetalt penger om laks blir fanget, se det er ingen enkel sak. Ordninga forutsetter at laksen kan spores tilbake til et bestemt oppdrettsanlegg slik at de kan ta regninga.

Dette det krever merking eller DNA-sporing, og metodene er ikke klare.

– Vi har sett at mangel på kunnskap og en vente-og-se-holdning har bidratt til at helt nødvendige tiltak har blitt utsatt og det er beklagelig, sier Bierach.

Fond til grunneiere

Havbruksnæringa oppretter et fond på 30 millioner til grunneiere som må fjerne oppdrettslaks. Det kan de få penger fra om de klarer å skille oppdrettslaksen fra villaksen.

– Det er vanskelig å finne oppdrettlaksen i elvene. Det er ulike forhold i ulike vassdrag som gjør det vanskelig å ta ut fisk. I enkelte vassdrag er det umulig, sier Bierach.

– Fungerer ikke

Villaksnæringa tror problemet er for mye fisk i anlegg med gammel teknologi, og er uenige når fiskeriministerens mener tiltakene vil fungere som et sikkerhetsbelte.

– Da vil jeg heller si at dette er en aktør som kjører alt for fort og har satt av noen penger i tilfellet han blir tatt. Da ville det heller vært fornuftig å justere ned farten littegrann, sier Rognes.