– Orkla samarbeidet med nazistene

Industrigiganten Orklas egen fremstilling av sin krigshistorie er langt fra korrekt, mener skaperne av dokumentarfilmen Kampen om Thamshavnbanen.

Fra filmen Kampen om Thamshavnbanen

Filmskaperne har brukt seks år på dokumentarfilmen Kampen om Thamshavnbanen. – Vår versjon fraviker veldig fra den som har vært den offisielle siden krigens slutt, sier produsenten.

Foto: Gammaglimt AS

– Det er viktig at sannheten kommer frem. Gruveselskapet har hele tiden fremstilt seg selv som gode motstandsfolk. Det er ikke riktig, sier Lita Deinboll Jenssen (87).

Hun er datter av Peter Deinboll, som ledet motstandsmennens viktige angrep på tyskernes malmtransport mellom gruvene på Løkken og Thamshavn verk.

Deinboll Jenssen har i 60 år arbeidet for å få fram sin og familiens versjon av hva som skjedde under og etter krigen.

– Feilaktige jubileumsbøker

Bilde fra filmen Kampen om Thamshavnbanen

Torfinn Bjørnaas sprengte et lokomotiv på Løkken stasjon 31. oktober 1943.

Foto: Gammaglimt

Filmen handler om aksjonene som Kompani Linge utførte i Orkanger og på Løkken i Sør-Trøndelag under andre verdenskrig. Løkken anses som Orklakonsernets fødested.

Ifølge skaperne av filmen skal tyske arkiver vise at all annen sabotasje i Norge var som nålestikk å regne i forhold. Svovelkisen fra Orkla forsynte Nazi-Tyskland med 25 prosent av behovet til sprengstoffindustrien.

– Fra før så er det Orkla selv som har fått skrevet historien sin i form av jubileumsbøker, og det mener vi ikke er holdbart historisk sett, sier produsent Christian Falch.

Omfattende forskning

Fra filmen Kampen om Thamshavnbanen

De involverte i sabotasjeaksjonen flyktet til Sverige.

Foto: Gammaglimt

– De har selv fremstilt seg som offer eller motstandsfolk selv. Filmen viser at samarbeidet mellom Orkla gruber og okkupasjonsmakten var mye mer vennligstilt enn de selv påstår. Vår versjon fraviker veldig fra den som har vært den offisielle siden krigens slutt, sier produsenten.

Filmskaperne har brukt seks år på filmen. De støtter seg til forskning som amanuensis ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Dag Tangen, har gjort.

– Han har sett på Orklas rolle under både første og andre verdenskrig, og har studert arkiver over hele Europa og i Washington, sier Falch.

Motstandshelt

Christian Falch

Produsent Christian Falch er spent på hvilke reaksjoner dokumentarfilmen får.

Foto: Elisabeth Skarrud / NRK

Dokumentarfilmen "Kampen om Thamshavnbanen: Landssvik og sabotasje" er vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim, og lokalt i Orkdal og Meldal. NRK1 viste filmen onsdag 31.august.

Det som skjedde med familien Deinboll etter andre verdenskrig er etter manges mening en skamplett i den lokale historien, skrev lokalavisa Sør-Trøndelag, i forbindelse med de lokale visningene.

Peter Deinboll hadde ansvaret for det elektriske i Orklas drift. Rangmessig stod bare direktør og driftssjef over han. Familiens motstandsarbeid gjorde at de måtte flykte fra landet i 1943.

Han var høyt ansett i den engelske regjeringen og i den norske eksilregjeringen.

Han fikk også en tapperhetsmedalje av kong George VI. Kontrasten til det som ventet, kunne ikke vært større, skriver lokalavisa.

– Visste for mye

Lita Deinboll Jenssen

Lita Deinboll Jenssen har jobbet i 60 år for å få fram sannheten om sin familie.

Foto: Elisabeth Skarrud / NRK

I juni 1945 kom han tilbake til Norge sammen med den norske regjeringen. Da han kom hjem til Orkanger og dro på jobb fikk han sparken. Orkla hadde kastet familien ut av tjenesteboligen og alt var solgt.

– Han var for farlig, fordi han visste for mye, sier Tangen til avisa Sør-Trøndelag.

– Vi hadde ingenting. Vi hadde ikke noe hus og hjem. Vi hadde ingenting, sier Lita Deinboll Jenssen til NRK.no

Hun var 17-18 år da sabotasjeaksjonene fant sted og hjalp også til.

Kritisk til filmen

Familien til den avdøde direktøren Thorry Kjær, som styrte Orkla under krigen, er uenige i fremstillingen av hans rolle.

– Vi synes det er en flott film hva angår sabotasjeaksjonene, men vi synes fremstillingen av Orklas ledelse gir et misvisende bilde av det som virkelig skjedde, sier barnebarnet til direktøren, Leif Espen Middelthon Kjær.

Han ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om faktagrunnlaget, og mener det må være en jobb for historikerne.

– Vi mener det finnes et godt faktagrunnlag som ikke kommer fram i filmen, sier han.

Endret filmen

Fra filmen Kampen om Thamshavnbanen

En scene fra filmen hvor Orkla-direktør Thorry Kjær er i møte med tyskerne i Stockholm.

Foto: Gammeglimt

Familiens protester førte til at det ble gjort enkelte endringer i dokumentarfilmen for å få fram noen av disse motforestillingene.

Knut Sogner er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han har skrevet et kapittel om Orklas krigshistorie i boka "Brytningstider", og er kritisk til filmen.

– Jeg vil vise til min fremstilling i boka. Den setter dette i en historisk ramme som er annerledes enn den filmen har, sier Sogner.

Han mener hendelsene vektes på en annen måte i boka enn i filmen.

– Ikke ukritisk til Orkla

Orkla har finansiert boka "Brytningstider", men Sogner avviser at de dermed har forpliktet seg til å gi en glansbilde-versjon.

– Det er mulig folk tror at dette gjør oss ukritisk til vår oppdragsgiver, men jeg tror det tvertimot gjør oss mer kritiske, sier Sogner. Han har skrevet kapittelet alene, mens resten av boken er skrevet sammen med Trond Berg og Harald Espeli.

– Spennende fremstilling

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Orklakonsernet, Johan Chr. Hovland, mener dokumentarfilmen er en spennende fremstilling av et viktig kapittel i norsk historie.

– Det er ikke unaturlig at historikere er uenige om graden av samarbeid med tyskerne, men det må de vurdere. Det viktigste vi kan gjøre er å åpne våre arkiver, sier direktøren.

Han presiserer at Orkla ga en offentlig beklagelse til Deinboll-familien i 2003 for at Peter Deinboll ikke fikk gjenoppta arbeidet i Orkla-selskapet Salvesen og Thams.

– Vi sa dengang at det fremstår som uforståelig og beklagelig, og det samme gjelder i dag, sier Hovland.

Frykter ikke reaksjoner

Produsenten mener filmskaperne er klare til å møte både positive og negative reaksjoner.

– Det som har betydd mest, bortsett fra Deinboll-familiens hjertelige reaksjoner, er at folk som jobbet i gruven under krigen har kommet bort til meg og bekreftet at det vi påstår i filmen er sant og mere til, sier Falch.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.