NRK Meny
Normal

– Nazibautaen må ligge

Leder i Nord-Trøndelag fortidsminneforening, Kolbein Dahle, ønsker ikke at nazibautaen på Stiklestad skal vises for publikum. – Etter 22. juli synes jeg det blir feil, sier han.

Qusling ved nazibauta på Stiklestad 1944

Quisling ved nazibauta på Stiklestad i 1944. Leder i Nord-Trøndelag fortidsminneforening, Kolbein Dahle, er redd en eksponert bauta vil tiltrekke seg ekstremister. – 22. juli viser at ikke alle lærer av historien, sier han.

Foto: Arkivfoto: SNK

Kolbein Dahle var i utgangspunktet positiv til å grave den opp, men etter massakren 22. juli i fjor har han endret mening.

– Siden 22. juli i fjor har de høyreekstreme fått komme frem med så mange synspunkter at jeg synes det er utidig å begynne å grave frem nazihistorie på denne måten, sier han.

Nasjonal Støttegruppe etter 22. juli ønsker ikke å kommentere dette utspillet.

– Vi konsentrerer oss om arbeidet med ettårsmarkeringen, sier styremedlem Narve Normelan.

– Vil tiltrekke seg ekstremister

NS-bautaen Stiklestad

«Mannen kan siga, Men merket det må, I Norig si jord, Som på Stiklestad stå» er strofen fra Per Sivles dikt på nazibautaen.

Nazibautaen graves ned i 1945.

I 1945 ble nazibautaen ødelagt og gravd ned.

Foto: Arkivfoto: SNK

– Jeg er redd en eksponert bauta vil tiltrekke seg ekstremister. Dette har vi har sett tidligere, selv om den har vært nedgravd, sier Kolbein Dahle.

Dahle sier han ikke har fått noen henvendelser fra berørte etter 22. juli i forbindelse med en eventuell fremvisning av nazibautaen.

– Veldig mange mener det er greit å dra frem historien fordi vi kan lære av den. Men 22. juli viser at det er andre som absolutt ikke lærer, sier han.

– Vi har sett at ekstremsynspunkter kan smitte.

Dahle presiserer at dette er hans personlige standpunkt, og at det ikke har vært oppe i styret i fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag.

Vil ha mer fokus på Olavsstøtta

Dahle synes Stiklestad har for mye fokus på NS-bautaen.

– Så lenge jeg er leder av fortidsminneforeningen vil jeg stå for at vi skal legge arbeid i bautaen fra 1807 og at den skal være i hovedfokus både i 2014 og i 2030, sier han.

Olavsstøtta, et monument over Olav den hellige, ble reist i 1807. Den ble fjernet da NS-bautaen ble reist i 1944, lagret på Verdalsøra og satt opp igjen i 1945.

– Det er den som bør ha fokus på Stiklestad, og ikke den nazibautaen, sier Dahle.

Dahle mener at jubileet i 2030 ikke skal overdøves av en politisk nazihistorie, men være en kristen markering.

Stiklestad ønsker avdekking

NS-bauta Stiklestad

Konservator Per Steinar Raaen viser frem bilder av NS-bautaen tatt i 2009.

Foto: Mette Moslet Kjesbu / NRK

Nazibautaen ble reist av Nasjonal Samling i 1944. Den ni meter høye steinen er dekorert med solkorset og en strofe fra diktet «Tord Foleson» av Per Sivle.

Etter freden i 1945 ble bautaen sprengt i 3 deler, veltet og dekket med jord. Bautaen ligger like ved monumentet over Olav den hellige.

Bautautvalget på Stiklestad, ledet av konservator Per Steinar Raaen, ønsker å avdekke bautaen.

– Det er et symbol på undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene og vi skjønner at det skaper følelsesmessige reaksjoner, sa Raaen i forbindelse med at bilder av den utgravde bautaen ble vist frem for første gang i 2010.

I 2010 var Kolbein Dahle var positiv til at bautaen kunne eksponeres offentlig, mens Fortidsminneforeningen sentralt den gang sa nei.


Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25