Hopp til innhold

– Naturen ordner opp selv

Forskere mener naturen selv vil begrense skadene uansett om vi i framtida får mer nedbør, oversvømmelser, løsmasseskred og jorderosjon.

Kattmarka

Raset i Kattmarka i Namsos i 2009 er blant de største i Trøndelag de siste årene.

Foto: NRK

Mange frykter at utslipp av klimagasser vil føre til flere alvorlige hendelser i naturen, men nå viser forskning at vi kan begrense omfanget av slike hendelser ved å ta vare på viktige økosystemtjenester.

– Begrenser skader

– Heldigvis har naturen en egen evne til å begrense effektene av ekstremvær, og til å motvirke og redusere økningen i globale klimagassutslipp, sier Graciela Rusch, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning i Trondheim.

Graciela Rusch

Graciela Rusch mener naturen i stor grad vil ordne opp etter ras og oversvømmelser.

Foto: Norsk institutt for naturforskning

Rusch viser i en ny rapport fra instituttet at god forvaltningspraksis kan redusere effekten av, og øke samfunnets evne til å takle klimaendringer.

– Men det vil kreve en helhetlig tankegang av oss mennesker, legger hun til.

Ras og oversvømmelser

Flere steder i Norge, som for eksempel Trøndelag, har det siste hatt store utfordringer med mye nedbør, ras og oversvømmelser.

Rusch mener situasjoner med mye nedbør, oversvømmelser, løsmasseskred og økt jorderosjon sannsynligvis vil skje oftere og være mer alvorlige i framtida.

Forskerne mener at utslipp av klimagasser i atmosfæren vil ha betydelige konsekvenser for klimaet og livet på jorden.

Men NINA-forskeren i Trondheim mener løsningen kan ligge i økosystemene vi omgir oss med.

– Økosystemer lagrer store mengder organisk karbon i vegetasjon, torv og jordsmonn, og spiller derfor en viktig rolle som en kontroll av klimagasser i atmosfæren. I Norge er skog og myrer de største karbonlagrene. I tillegg har skogen en viktig rolle som karbonsluk, og tar årlig opp store mengder CO2 fra atmosfæren, opplyser hun.

Skog og våtmark

Hun mener å ta vare på skogen er viktig for å motvirke flom og skred.

– Skogen regulerer nedbøren både ved å binde og fordampe regn eller snø som dermed ikke når bakken. Samtidig gjør skogens rotsystemer jorda mer porøs, så vannet trenger lettere gjennom. Dype røtter stabiliserer dessuten jorda og reduserer faren for erosjon og løsmasseskred, mener forskeren.

Graciela Rusch er også opptatt av å bevare våtmarksområder.

– Det er viktig for å kontrollere flom. Elvesletter og økosystemene langs elvebreddene er allment kjent som et av våre viktigste vern mot flomødeleggelse og erosjon av elvebredder, sier hun.

Helhetlig planlegging

Forskningsrapporten fra NINA framhever fordelene av å inkludere flere naturverdier i planlegging og forvaltning av natur.

– Det å bare ta hensyn til et snevert formål, som for eksempel karbonbinding, er ikke nok for å håndtere den naturlige kompleksiteten i forvaltningen av naturressursene. Hvis vi har en helhetlig forvaltning av økosystemene kan det bidra både til kontroll av klimagasser og flom, og i tillegg ha en positiv effekt på mangfoldet i naturen, mener Graciela Rusch.