Normal

– Media skaper frykt og panikk med terroroppslag

Krisepsykolog Atle Dyregrov mener media bidrar til mer frykt i befolkningen når de omtaler terrortrusselen mot Norge.

Terrortrusselen mot Norge

– Mediene må ta et ansvar og begrense flodbølgen som de sender mot oss, sier krisepsykolog Atle Dyregrov.

Foto: Montasje / NRK

Siden trusselen om terror ble kjent forrige torsdag, har det flommet over av artikler og nyhetsinnslag i media.

«En oppskrift på kollektiv angst», skriver krisepsykolog Atle Dyregrov på Twitter.

Atle Dyregrov

– Jeg savner en evne til å ha mer selvkritikk i media, sier krisepsykolog Atle Dyregrov.

Foto: UiB

– Det er en flodbølge av nyheter som kommer, og det gjør folk utrygge. Jeg er helt enig i at man må ha informasjon, men her har det rett og slett blitt for mye, sier Dyregrov til NRK.

Påvirker folks helse

Krisepsykologen mener oppslagene fører til at små og store blir redde og får helsemessige plager.

– Forskning viser at når folk følger mye med i media, så virker det på deres helse. De blir mer engstelige og får flere plager. Dette gjelder ikke bare de som er direkte berørt, men hele befolkningen.

Dyregrov sier han googlet «Terrortrussel i Norge juli 2014» og fikk 86.000 treff.

– Det sier litt om omfanget dette har fått. Det er sensasjonsoppslag. Det er oppslag som egentlig ikke henger sammen med terrortrusselen. Mengden, bredden og formen er egnet til å skape frykt og bekymring.

Mediene gjør bare jobben sin
Kjersti Løken Stavrum

– Jeg mener mediene jevnt over har hatt en ansvarlig og god dekning, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum.

Foto: NTB scanpix

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, mener mediene bare gjør jobben sin.

– Jeg synes at mediene jevnt over har hatt en ansvarlig og god dekning gitt den helt spesielle situasjonen som myndighetene her har laget ved å vurdere det som klokt å informere om en terrortrussel for Norge.

Hun sier at det er et ekstremt informasjonsbehov i befolkningen, og at pressen har et ansvar om å formidle.

– Pressen skal ikke skape mer frykt enn nødvendig, men denne situasjonen er helt unik. Jeg mener at Dyregrov skyter på budbringeren og ikke tar innover seg at de rapportene som mediene har kommet med er informasjon som er gitt videre fra PST og politimyndighetene. Det at man fortalte at det var terrorister på vei til Norge var ikke en spekulasjon, men en konkret informasjon som ble gitt.

– Vi skal også huske på at PST stiller opp løpende og oppdaterer informasjonen hver dag og flere ganger om dagen, sier Stavrum.

– Burde bare brukt en halvside i avisa

– Det er en forskjell mellom å formidle det politiet sier og det å lage en mediestorm i agurktid med lokale vinklinger som er egnet mer til å spre frykt og redsel, enn det å gi konkret informasjon, sier Dyregrov.

Han mener det hele fører til ryktedannelse som fortsetter på sosiale medier.

– Vi senker terskelen for folks engstelse. Da blir vi mindre rasjonelle og mer emosjonelle i vår vurdering. Vi endrer adferd og det er ikke ønskelig. Det er akkurat det eventuelle terrorister ønsker å oppnå.

– Bør ikke kritikken rettes mot myndighetene?

– Det er jeg helt uenig i. Jeg synes myndighetene har gitt god informasjon. Det hadde greid seg med en halvside i en avis. Forsider som «Derfor hater de oss», spiller de på folks følelser. Det er mengden jeg kritiserer.

Stavrum sier at det å kun bruke en halvside på terrortrusselen vil være å ekstremt underdimensjonere et budskap som hun oppfatter at myndighetene ønsker at skal spres.

– Selvfølgelig blir folk skremt. Det er helt naturlig. Men dette hører hjemme i et ønske om at verden burde vært tryggere, og det er den ikke akkurat nå. Det er vanskelig for mediene å drive myndighetskritisk journalistikk i en situasjon hvor myndighetene sier at de vet mer, men ikke kan si det.