– Livsglede gir mindre tvang

Gule ballonger og hvite serveringstelt speiler seg i vinduene på den nedlagte fødestua ved E. C. Dahls stiftelse i Trondheim. Mange av dagens gjester kom til verden her for lenge siden. Busslast på busslast med eldre ankommer. Alle følges av en sykepleierstudent.

Hagefest med helseministeren

– Det er fint vær. All grunn til å være glad da, sier 89 år gamle Lars Halgunset. Han er en av mange eldre i Trondheim som involveres i aktiviteter i regi av «Livsglede for eldre».

Nå skal han sammen med 250 eldre høre helseminister Jonas Gahr Støre tale om hvorfor Regjeringen mener livsglede-sertifisering skal bli et nasjonalt prosjekt.

– Mangfoldet er antagelig større blant eldre enn det er blant yngre, for vi blir vel mer mangfoldige jo lenger vi lever, sier Støre fra talerstolen.

Skapt av studenter

Halgunset fyller 90 år om tre måneder og er innom et sykehjem et par dager i uka.

– Jeg bor alene, og er nok alene, konstaterer han. Han holder 20 år gamle Marianne Pihl i armen.

Hun gjør det samme som sykepleierstudenter i byen har gjort i mange år før henne. Hun jobber frivillig med eldre.

– Jeg trodde han var yngre. Han er så sprek, sier Pihl.

– Bra det. Hyggelig å gjøre inntrykk hos damene, sier 89-åringen.

Startet på Sørlandet

Det var sykepleierstudentene Elin Anita Verdal og Annette Skeie Jakobsen som startet opp Livsglede for eldre i Kristiansand i mai 2005. De neste to årene etablerte de flere foreninger rundt om i Norge.

Sykepleierstudentene lagde ni punkt som skal sikre at hver eneste beboer ses med sin historie og sine ønsker allerede fra første dag på sykehjem.

I 2007 ble Stiftelsen Livsglede for eldre opprettet, og samme år var Sigrid Seppola med å starte et lokallag i Trondheim.

– Aha-opplevelser

– Jeg tror de ansatte ser brukerne i et helt nytt perspektiv, for de setter begrensningene som vi alle gjør, sier Sigrid Seppola, om virkningene av livsglede-sertifikat.

Hun forteller om eldre som begynner å synge og fortelle når de blir tatt med ut på ting og om mannen som satt ett år i rullestol.

– De begynte å kartlegge hva slags musikk han likte. Han fikk sånn rockefot at han ville opp, og siden har han ikke sittet i rullestol, sier Seppola.

Livsglede-sertifisering går ut på at alle eldre som ankommer et sykehjem kartlegges. Hva er de interessert i? Hva har de holdt på med? Forhistorien? Kartleggingen skal skje raskt og deretter skal de eldre få tilpassede aktiviteter.

– Gir resultater

Helseminister Støre sier erfaringene fra Trondheim har inspirert til en nasjonal strategi.

– Nå har jeg sett det i Arendal og jeg har sett det her, så det er i ferd med å spre seg. Både fordi det gir resultater og kvalitet for de eldre og fordi det er en veldig fin måte å sette en ambisjon for økt trivsel og bli sett som den du er, sier Støre.

Han mener det er viktig at sykehjemmene ikke blir isolerte øyer i samfunnet.

– Det at unge mennesker er med på denne måten her lover også godt for rekrutteringen til denne veldig spennende sektoren, sier helseministeren.

– Bedre kontroll på tilbudet

I Trondheim har politikerne vedtatt at alle sykehjem skal bli livsgledesertifisert.

– Det er fordi vi ser at de sykehjemmene som er livsgledesertifisert bruker mindre tvang, brukerne er mer fornøyd og de ansatte har det bedre, sier ordfører Rita Ottervik.

Hun mener det er en stor fordel at folk utenfra kommer og ser hvordan forholdene ved sykehjemmene er.

– Det stilles veldig tydelig krav til orden i eget hus. Det skal være systemer, orden og strukturer, og det skal dokumenteres. Hver enkelt beboer skal ses ut fra de behovene vedkommende har, sier ordføreren.

Det er heller ingen grunn til å hvile på laurbærene når sertifiseringen er gitt.

– Det er resertifisering med jevne mellomrom. Det betyr at vi blir sjekket på kvalitet jevnlig. Det tror vi er bra, det tror vi er inspirerende og det gir meg større trygghet for at vi får til en god eldreomsorg i Trondheim, sier Ottervik.

Som medikamenthåndtering

Livsgledekoordinator Sigrid Seppola mener systemet de har laget er like sikkert som medikamenthåndtering.

– Litt av feilen før var at du vet du har noen ildsjeler på jobb, og når de er syke, så detter det sammen. Nå er det livsgledeansvarlige ute på avdelingene og et system, fastslår Seppola.

Tilpassede aktiviteter er likevel ikke noe som skjer hver dag.

– De får ikke en individuell livsglede-aktivitet hver dag, men minst en gang i uka. Vi må huske på at de er veldig gamle og syke. Hvis vi har tatt dem med på felespill og dans hver dag, så hadde de blitt utslitt, sier koordinatoren.

Livsglede i et glass

– Jeg vet alt for lite om det, men livsglede er veldig viktig å ha. Godt humør er viktig, sier 89 år gamle Lars Halgunset om aktivitetene han tas med på.

Han er ferdig med å spise og sitter med vin i glasset. Livsglede i et glass, humrer han.

– Det er ikke noe tull, sier Halgunset, og bekrefter at det er en fin hvitvin han har fått.

Flere taler og mye liv og røre til tross, så mener han det går greit å være på hagefest.

– Jeg må jo snakke vet du, sier han.

– Har prøvd å klemme litt

Han har blitt litt bedre kjent med ledsager Marianne Pihl etter hvert.

– Vi har prøvd å klemme litt på hverandre, men hun er jo bergenser hun. Det er forskjell, ler Halgunset.

89-åringen og ledsageren er skjønt enige om at de snart skal hive seg ut i dansen.

– Jeg forstår hva hun sier ennå, og man må være med på festen så lenge det går, sier 89-åringen.