Mener Sør-Trøndelag kan bli best på kriser

Torsdag ble rapporten «Felles beredskap – felles ansvar» publisert. Der ble det varslet mer nedbør og flom, og rapporten slår fast at «sannsynligheten for dramatiske hendelser vil øke – til dels betydelig».

I samme rapport er kommuner blitt spurt om beredskapsplaner og varsling av frivillige organisasjoner.

Tre av ti kommuner som har svart på undersøkelsen har ikke etablert noe slikt samarbeid, og det bekymrer generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.

• Les også: – For dårlig forberedt på ekstremvær

– I ytterste konsekvens kan det bli tap av liv. Vi vet at når det skjer ekstreme ting så er de første minuttene helt avgjørende. Da er det om å gjøre å ha flest mulig hender som vet hvordan de skal jobbe sammen. Mange kommuner har lite folk i nødetatene og da er det viktig å kunne spille på de frivillige som kjenner de lokale forholdene, sier hun.

Mener fylkeskommunen må veilede

Torhild Aarbergsbotten (H) mener det ikke er noen grunn til at Sør-Trøndelag ikke kan bli best på beredskap.

– Det handler om å få på plass gode planer og ikke minst samordning av arbeidet. Her mener jeg at Sør-Trøndelag fylkeskommune bør kunne hjelpe kommuner med å få utarbeidet planer og gjennomført øvelser, sier Aarbergsbotten til NRK.no.

• Les også: Slik har Norge endret beredskapen

Det er fylkesmannen som har det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet, men fylkeskommunen er den største vei-eier.

– Veier og infrastruktur er som regel svært sentralt ved de fleste naturkatastrofer, og vil ofte angå flere kommuner og etater. Mange mindre kommuner har begrenset faglig kapasitet til å utarbeide planer, og her bør fylkeskommunen kunne gå inn med veiledning, sier Aarbergsbotten.

– Man må ha det i ryggmargen

Aarbergsbotten mener Fylkeskommunen bør kunne være en pådriver for større øvelser, som er helt nødvendig for at kommunene skal kunne ha beredskap i praksis.

– Man kan ikke sitte å lete etter permen når krisen først er der. Man må ha det i ryggmargen, sier Aarbergsbotten.

• Les også: Kan ikke love mer penger til beredskap

Fylkesberedskapsjef Dag Otto Skar mener kommunene har god håndtering av krisesituasjoner. Både når det gjelder branner, flom og ekstremvær.

– Etter 22. juli og de mange stormene og brannene har kommunene fått et helt annet fokus på beredskap enn for ti år siden. Jeg kan ikke huske en eneste episode der kommunene har fått kritikk for håndtering av slike hendelser, sier Skar til NRK.no.

Vil ha mer samarbeid

Kommunene har lovpålegg om å øve sin beredskapsplan minst hvert andre år. Skar mener det er nok.

– Kommunene kan selv velge å gjennomføre øvelser ofte, om de føler de trenger det. Hos Fylkesmannen vil vi ikke "plage" de med mer enn de har behov for, sier Skar.

• Les også: Manglende beredskap i flere kommuner

I enkelte kommuner mener Skar det er forbedringspunkt. Blant annet i samarbeidet med frivillige organisasjoner.

– Røde Kors er jo ofte med på større aksjoner hvor de samarbeider med politiet. Det kunne derimot blitt organisert beredskapsråd i kommunene, som gjennomfører årlige møter med de frivillige. Det er igjen ikke lovpålagt, så de må selv se om behovet er der, sier Skar.