NRK Meny
Normal

– Dette burde vært påskedyret

Glem den slemme kyllingen og den dumme haren. Grevlingen burde vært det norske påskedyret.

Grevling

Grevlingen har både hjerne og utseende til å være det norske påskedyret.

Foto: Chris Parfitt / Wikimedia commons

– Grevlingen står jo opp i disse tider, og kommer ut for å finne seg litt meitemark og røtter, sier zoolog Petter Bøckman.

Den er dessuten både smart, fin og den hører hjemme i norsk natur.

Men egg, og dermed også den nyklekte kyllingen, har vært et symbol på påske i flere tusen år.

Rothschild-egget

VERDENS DYRESTE: Den russiske gullsmeden Peter Carl Fabergé lagde eksklusive juvelbesatte påskeegg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900 tallet.

Foto: SANG TAN / AP

Det symboliserer blant annet fruktbarhet, liv, gjenfødelse og kjærlighet på forskjellige tidspunkt i historien. Flere steder har hardkokte rødmalte egg også symbolisert steinen foran grava til Jesus.

Påska er dessuten ofte et tidspunkt hvor mange fugler begynner å rigge seg til for å legge egg.

Hakkekyllingen

Men høner er verken særlig smarte, eller spesielt snille.

– De er ikke så skarpe som pattedyr, men de er ganske sosiale dyr, sier Bøckman.

Gult er den nye motefargen

FARGERIK: Gule påskekyllinger setter farge på mange vinduskarmer i påska.

Foto: Haugvaldstad, Linda / SCANPIX

Det betyr dog ikke at de er trivelige dyr, det er nemlig en grunn til at vi bruker ordet «hakkekylling» om folk og dyr som blir plaget av andre.

– Høner har et voldsomt rangordningssystem, hvor de driver og hakker på hverandre. Og så er det alltid en som ender opp som hakkekylling, som får juling av alle, forteller Bøckman.

Derfor tenker han at grevlingen har en mer velfortjent plass som er symbol på vår pyntedyr i vinduskarmen.

– Den er jo fin. Svart og hvit i trynet, lavbygd, breibein og på alle måter sympatisk av utseendet, påpeker han.

Spiser sin egen bæsj

Haren er riktignok også ganske så søt. Men den er til gjengjeld spiser den sin egen bæsj, og er «like dum som et brødstykke», ifølge Bøckman.

– Planteetere er teite. Det er noe med at nerver koster vanvittig mye i form av energi. Av det påskegodteriet vi spiser går kanskje en fjerdedel til å fôre hjernen, sier Bøckman.

Hare

PJUSKETE: Haren er på sitt mest lurvete rundt påsketider.

Foto: colourbox.com

Haren spiser stort sett gress, som har veldig lite næring, så den har dermed også en veldig liten hjerne.

Den har for så vidt også en ganske liten kropp, og hvor det ikke er plass til et tarmsystem som kan bryte ned gresset slik sauer og kyr har. Den må derfor fordøye maten to ganger. Altså ved å spise sin egen bæsj.

Passer for barnehagen

Dessuten er haren en ensom ulv, og dyr som lever i flokk er mye lurere en de som lever alene, forteller zoologen.

Grevlingen som både er kjøtteter og som lever i en gruppe sammen med andre grevlinger, og danker derfor også ut haren som påskedyr.

Ikke nok med det, det er så lett å lage små dekorative grevlinger at selv barnehagebarn kan greie det.

– Spissene i eggkartongen kan males svart og hvit og bli et grevlinghode, så er det bare å lime den på en fluffy ball, og vips så har du en grevling, sier Bøckman.

– Hva med påskelammet?

– Jeg er kjempefan av lam, sauekjøtt er vanvittig digg, sier Bøckman.

Muflon

Muflonen er stamfaren til den norske sauen, og lever fortsatt vilt flere steder i verden.

Foto: Wikimedia Commons

Sau er i tillegg et av dyrene som tidligst ble temmet av mennesker, og er etterkommer av muflonen, som fortsatt lever vilt flere steder i verden.

– Lammet har sneket seg inn i kulturen som et viktig dyr, og det var jødene som starta med å slakte et lam for å feire påska.

Sauen danker ut grevlingen på smak, men den står fortsatt igjen som det mest egnede norske påskedyret, mener Bøckman.

Video fra Trøndelag

Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Promo folkemøte fra Kimen på Stjørdal