NRK Meny
Normal

– Det er vondt å sitte med livredde, våte barn på fanget

Tina og Eirin måtte hjelpe fødende kvinne og desperate barn. – Absurd at ikke flere hjelper, sier de.

Tina Marie Asphaug på standen på Lesvos

– Barna er veldig, veldig redde, sier Tina Marie Asphaug. Hun har vært på Lesvos for å hjelpe flyktningene som kommer i land.

Foto: Natalie C. Heinrich

– På natta er det helt kaos på Lesvos. 40–50 mennesker hopper ut av båtene samtidig, og vi må lete opp barna for å få dem i land fortest mulig. For de er veldig, veldig redde. Det er vondt å sitte med livredde, våte barn på fanget, som ikke vet hva de skal.

Tina Marie Asphaug (26) fra Stadsbygd kom hjem fra den greske øya Lesvos i forrige uke, etter et fire dagers opphold for å hjelpe flyktningene som har tatt sjøveien fra krig i håp om et liv i Europa. 207.993 registrerte båtflyktninger er kommet til land på Lesvos så langt i år.

Se bildegalleri og video lenger ned i artikkelen!

Panikk og dødsangst

Trønderkvinnen har de siste fem årene bygd opp hjelpeorganisasjonen Amadia, som i dag har frivillige langt utover Norges grenser. Det første året drev hun organisasjonen alene.

Amadia-korpset i Norge består nå av om lag 60 personer. Arbeidet de gjør baseres på frivillighet, og alle reisene betales med penger fra egen lomme.

Eirin og jente

– Mange er så redde at de har fullstendig panikk og dødsangst, sier Eirin Holm Rise.

Foto: Natalie C. Heinrich

Eirin Holm Rise (34) er fylkesleder i Amadia Sør-Trøndelag, og var blant dem som dro til Lesvos sammen med Tina Marie Asphaug. Bare en knapp uke etter at Holm Rise kom hjem til Trondheim, reiste hun tilbake til den greske øya.

Kommer i land

Bare timer etter at Amadia-kollegene ankom Lesvos i forrige uke, kom den første båten full av flyktninger mot land.

Foto: Natalie C. Heinrich

– Enkelte flyktninger som ankommer øya er sjeleglade for at de faktisk har nådd land. Andre er så oppskaket og redde at jobben vår først og fremst går ut på å roe dem ned, holde dem fast og få dem trygt i land. Mange er så redde at de har fullstendig panikk og dødsangst, sier Holm Rise til NRK.

Tirsdag var hun igjen på plass for å hjelpe flere flyktninger på den greske øya.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

Amadia-leder Asphaug understreker at Holm Rise reiste nedover igjen på privat basis.

leder amadia

Tina Marie Asphaug startet Amadia for fem år siden. Det første året drev hun alene. Ved siden av Amadia jobber hun som miljøarbeider i Rissa kommune.

Foto: Magnar Brandseth

– Amadia sender aldri frivillige arbeidere til kriserammede steder med så kort mellomrom. Vi er opptatt av at våre frivillige skal få psykologhjelp og ro etter slike reiser, sier hun.

Måtte føde på pledd med bil som skjerm

En dramatisk fødsel er blant episodene fra Lesvos som har berørt trønderkvinnene sterkt.

– Vi har egentlig ikke lov til å hjelpe flyktningene, og det har heller ikke politiet. Jeg ba likevel en politipatrulje ringe etter ambulanse fordi en kvinne var i ferd med å føde. Beskjeden jeg fikk var at det ville ta én time før ambulansen kom – hvis den kom i det hele tatt, forklarer Holm Rise.

Tina og Eirin

Tina Marie Asphaug og Eirin Holm Rise fra hjelpeorganisasjonen Amadia klarte ikke være tilskuere til flyktningkatastrofen som pågår i Europa.

Foto: Natalie C. Heinrich

Det endte med at trønderne stuet den fødende kvinnen inn i leiebilen sin for å finne et passende sted for å føde.

– Vi møtte tilfeldigvis ei jordmor og en lege utenfor en taverna. Kvinnen ble lagt på et pledd på bakken med et pledd over seg, og vi rigget til en bil for å skjerme henne mens hun fødte, sier Holm Rise.

Folk med benbrudd, skuddskader eller livstruende sykdommer kommer også i land.

Sov ti timer på fire dager

Tina Marie Asphaug tok flere videoer under oppholdet. Videoer som fanger opp desperate rop og barnegråt. Hun sier til NRK at det er tungt å se videoene i ettertid.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Hjerteskjærende barneskrik fra Lesvos.

Bare timer etter at Amadia-kollegene ankom Lesvos i forrige uke, kom den første båten full av flyktninger mot land. De frivillige måtte hive seg rundt. I løpet av oppholdet på fire dager sov de i underkant av ti timer til sammen. Asphaug sier opplevelsen av å være på Lesvos er en helt annen enn det man får inntrykk av på tv.

– Flere må hjelpe

– Strendene er dekt av båter og redningsvester. Jeg reiste ned i tro på at det var aller flest menn som kom i land. Det stemmer aldeles ikke. Vi tok imot flest barn og kvinner, sier hun.

Strand full av flytevester

Tusenvis av flyktninger har kommet i land på Lesvos i håp om å starte et liv i Europa.

Foto: Natalie C. Heinrich

– Det er absurd at det ikke er satt i gang flere tiltak i offentlig regi for å hjelpe disse folka, sier Holm Rise, som hevder at de store, internasjonale hjelpeorganisasjonene nærmest er fraværende på Lesvos.

– Jeg så nesten ikke nødetater eller mannskap fra de store organisasjonene. Arbeidet er basert på frivillige fra Norge, Danmark, Sverige, Spania og andre europeiske land. Stranda må dekkes opp med mottaksapparat, med folk som har kompetanse på grunnleggende feltarbeid. Helse- og ambulansearbeidere vil være til god hjelp, sier Holm Rise.

UNHCR: – Vi er til stede

– Det er absolutt forståelig at de frivillige hjelpearbeiderne føler seg både maktesløse og alene på Lesvos. Forholdene på øya er ikke akseptable.

Det sier Fredrik Sperling, talsperson for FNs høykommusær for flyktninger (UNHCR) i Nord-Europa. Hovedoppgaven deres er å lede den internasjonale innsatsen for å beskytte flyktninger.

Fredrik Sperling

– UNHCR bistår på Lesvos, blant annet med å tilby flyktningene husly, vann og høyenergibarer, sier talsperson Fredrik Sperling.

Foto: UNHCR

Sperling understreker at den humanitære organisasjonen i aller høyeste grad er til stede på Lesvos.

Setter opp flere mottakshus

– Vårt arbeid handler blant annet om å hjelpe greske myndigheter med organiseringen av flyktningene, samt gi flyktningene informasjon om hvilke rettigheter de har. Flyktningene kommer til Hellas, og da er det i bunn og grunn de greske myndighetene som står ansvarlige for at flyktningene blir tatt imot og får nødhjelp. Men slik situasjonen er i dag, må også store, Europeiske og internasjonale organisasjoner som UNHCR hjelpe til, sier Sperling.

UNHCR har blant annet satt opp om lag 100 mottakshus på Lesvos bygd i plast, slik at flyktningene får tak over hodet. De jobber kontinuerlig med å sette opp flere hus, samtidig som de deler ut vann og høyenergibarer.

Husene er levert av Ikea, og kommer i flatpakker.

– De er stabile, og skal gi flyktningene en følelse av hjem, sier Sperling.

– Vi trengs flere steder i verden

– UNHCR sin største utfordring er at vi trengs flere steder i den fattigste delen av verden. Vi har blant annet store og viktige ressurser i Den sentralafrikanske republikken. Vi har begrensede ressurser å sende til Lesvos, men vi gjør det vi kan, sier Sperling.

Han roser de frivillige som reiser til Lesvos.

– Vi må ta vare på bølgen av medmenneskelighet som vi nå ser i Norge og Europa. Med det kan vi legge et press på politikere og myndighetene, slik at flyktningene får en bedre framtid. Vi må vise at vi er et humanitært Europa, sier Sperling.

Video fra Trøndelag

Lørdagens forestilling ved Kystens arv regnet nesten bort
Foto: Tom Modell Alte
Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Promo folkemøte fra Kimen på Stjørdal