NRK Meny
Normal

– Brannstiftere tenker ikke på konsekvensene for andre

Personer som setter fyr på bygninger har et behov for å bli sett, ifølge forsker. Enkelte av dem får roen over seg når de ser noe brenne.

Brannen i et borettslag på Risvollan

BRANN I BORETTSLAG: Det var en kraftig brann i fire leiligheter i denne lavblokka på Risvollan i Trondheim natt til onsdag. Politiet tror både denne og brannen ved Sunnland skole er påsatt, og en mann er siktet etter mordbrannparagrafen.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Mannen som er siktet og varetektsfengslet etter to branner i Trondheim natt til onsdag, er flere ganger tidligere dømt for ildspåsetting.

Siktede har hevdet sin uskyld hver gang, og nekter straffskyld også nå.

Jim Aage Nøttestad

TENKER IKKE KONSEKVENS: – Ildspåsettelse må være en ultimat egoistisk handling, hvor en overhodet ikke tenker på konsekvensene for andre, sier seniorforsker og psykolog Jim Åge Nøttestad.

Foto: Privat

Generelt er det to hovedtrekk ved personer som tenner på bygninger, ifølge seniorforsker og psykolog Jim Åge Nøttestad ved St. Olavs Hospital.

– Det ene er at dette svært ofte er mennesker som liker å bli sett og har behov for oppmerksomhet, gjerne i sitt nærmiljø og i media, sier Nøttestad.

Ildspåsetterne kan få tillit og oppmerksomhet som en sentral person eller «helt» som oppdager en brann og tilkaller brannvesenet, påpeker han.

Indre uro

– Den andre gruppen er mennesker som, på grunn av en del diffuse psykiske vansker, har en indre uro. De opplever at de slapper av når de får tenne på og se ilden, forklarer Nøttestad,

– Det er klart at når du får disse to tingene sammen, kan det øke faren for gjentagelse, legger han til.

Nøttestad er ekspert på psykiske lidelser og rettspsykiatrisk sakkyndig. Han er tilknyttet Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER).

(Saken fortsetter under bildet)

Brann Sunnland skole

KRAFTIG BRANN: En brakkerigg ved Sunnland skole ble totalskadd i brann natt til onsdag.

Foto: Henrik Sundgård

Den som tenner på har ikke noe ønske om å bli oppdaget for å få straff, ifølge seniorforskeren. Slike personer er heller ikke klar over konsekvensene – at en faktisk kan ta livet av noen

– Jeg må si at ildspåsettelse er en utrolig aggressiv handling, sier Nøttestad.

– Dette må være en ultimat egoistisk handling, hvor en overhodet ikke tenker på konsekvensene for andre, fastslår han.

Tror kontroll er mulig

Brann Risvollan

NEKTER STRAFFSKYLD: Den siktede etter brannen på Risvollan (bildet) og ved Sunnland skole nekter straffskyld. Han er flere ganger tidligere dømt for ildspåsetting.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Det er feil å si at personer har «trang» til å tenne på noe, ifølge Nøttestad. Dette er fordi det da høres ut som om det er mer eller mindre biologisk bestemt.

– Jeg tror dette ligger i en del av personligheten hos noen mennesker. Jeg tror i og for seg at det kan kureres, men per i dag vet ikke jeg av noen konkret behandlingstilnærming som vil kunne gjøre noe med det, sier seniorforskeren.

– Kan man kontrollere det på noen måte?

– Hvis disse menneskene ser, forstår og klarer å ta inn over seg konsekvensene av disse aggressive handlingene, og hva dette betyr for andre, vil det kunne virke begrensende, tror han.

Tidligere ble ildspåsetting satt i sammenheng med seksualitet, men forskerne mener nå at dette ikke er tilfelle.

At det ikke er en sammenheng er dokumentert både i en stor svensk undersøkelse av 200 mordbranntilfeller, og en undersøkelse av Berthold Grünfeld med flere i Norge.

Video fra Trøndelag

Lørdagens forestilling ved Kystens arv regnet nesten bort
Foto: Tom Modell Alte
Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Promo folkemøte fra Kimen på Stjørdal