33–åringen kjører skolebuss, men får ikke kjøre opp til lastebil

I nesten fire år har Weldeab Tesfamaryam fra Eritrea sittet bak rattet på skolebussen.

Bussjåføren fra Mo i Rana hadde sett fram til å få førerkort også for lastebil. Men sensoren fra Statens vegvesen stoppet hele førerprøven.

– Jeg er ikke for dårlig i norsk, sier 33-åringen som har bodd i Norge i ni år.

Sensor sa nei

Avslaget overrasker også daglig leder Karl-Kristian Høiseth ved Stjørdal-Meråker Trafikkskole.

– Vi hadde ingen problemer i kommunikasjonen med ham. Det hadde heller ikke sensoren han hadde da han kjørte opp til buss for fire år siden, sier Høiseth.

Det var i fjor høst at Weldeab startet kjøreopplæringa for å få lastebilsertifikatet. Sist uke skulle han ta førerprøven, men det ble det ikke noe av.

Selv fikk han ikke høre noen forklaring. Men på kjøreskolen fikk de forklaringa fra Statens vegvesen.

– Jeg tok kontakt og de bekreftet at han er for dårlig i språk til å gjennomføre førerprøven, sier Høiseth.

Etterlyser nasjonale regler

Det finnes ingen nasjonale retningslinjer som stiller krav til norskkunnskaper, noe kjøreskolen har etterlyst.

Dette er noe sensoren vurderer ut fra skjønn.

– Eleven vår var god nok i norsk sist. Hvis det skal være så hårfint, bør det være en språktest før du starter kjøreopplæringa.

Dette er andre gang på få år at en elev med utenlandsk opprinnelse ved denne kjøreskolen nektes å kjøre opp til lastebil.

Også i 2020 mente sensoren at språket var for dårlig til at en mann fra Syria kunne kjøre opp til lastebil, selv om han hadde kjørt lastebil i ti år i hjemlandet.

En tid etterpå ble det likevel ny oppkjøring og han besto førerprøven.

Skjer ytterst få

For tunge kjøretøy stilles det krav til at førerprøven gjennomføres på norsk, for at yrkessjåføren kan fungere som ressursperson i tilfelle ulykker. Det er viktig at norskkunnskapen er så god som mulig fra kjøreopplæringa starter.

Det forklarer seksjonssjef Dag Terje Langnes i Statens vegvesen.

Han sier videre at kandidaten må svare på en del tekniske spørsmål før oppkjøringen starter. I de minuttene må sensor vurdere om sjåføren kommuniserer godt nok, så det er trygt å ta kjøreturen.

Her ble det ingen kjøretur.

Hvordan krav til norskkunnskap skal løses har de foreløpig ingen fasitsvar på.

– Det vi er opptatt av er at språkutfordringene er ryddet av veien så tidlig som mulig. Dette er en utfordring for oss og bransjen, sier han.

Han påpeker at sikkerheten kommer først, og at det er ytterst få som blir stoppet rett før oppkjøring på denne måten.

Mangler sjåfører

Ifølge Norges Lastebileier-forbund er det stort behov for flere tungbilsjåfører i Norge.

Deres erfaring er at de fleste som tar førerkortet har gode nok norskkunnskaper.

– Det fremstår veldig rart at en person som har kjørt buss i Norge i fire år, ikke har nok norskkunnskaper til å ta sertifikat på tungbil.

Det sier markedsdirektør Kjell Olavsrød.

Han mener det er en utfordring at sensor kan utøve skjønn for hvor grensen skal settes.

– Hadde han truffet en sensor et annet sted, så hadde han kanskje fått kjøre opp.