30 år siden dommen i Nesset-saken

18. mars 1983 ble Arnfinn Nesset ble dømt til lovens strengeste straff for 22 drap ved et sykehjem i Orkdal. En av journalistene som dekket saken mener at flere av bevisene var svake.

arnfinn nesset

Arnfinn Nesset (t.h.) i Frostating lagmannsrett der han ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.

Foto: NTB Arkiv / SCANPIX

– På det tidspunktet var det kanskje norgeshistoriens største drapssak i fredstid, målt i antall tiltalepunkter om drap, sier pensjonert journalist Skjalg Fremo som dekket Nesset-saken for NTB.

Arnfinn Nesset

Arnfinn Nesset.

Foto: NTB / NTB scanpix

På det meste ble Arnfinn Nesset etterforsket for rundt 60 drap med det åndedrettslammende middelet curacit, ifølge en artikkel NRK.no skrev om saken i 2003.

Overfor politiet tilsto sykepleieren og sykehjemsbestyreren å ha drept 27 mennesker ved å sette sprøyter med curacit, men dette trakk han tilbake og i retten nektet han alt.

Til slutt ble han i lagmannsretten dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for 22 overlagte drap.

I tillegg ble han funnet skyldig i ett drapsforsøk.

Se video om Nesset-saken:

Arnfinn Nesset ble i lagmannsretten dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for 22 overlagte drap.

SE VIDEO:Nesset-saken var norgeshistoriens største drapssak i fredstid.

– Svake beviser

Skjalg Fremo mener at bevisene i flere av tilfellene var svake.

– Jeg mener ikke at Arnfinn Nesset er uskyldig dømt. Men han er dømt med svake bevis på en lang rekke punkter.

Fremo forteller at han forsøkte å få fram dette i sine referater fra rettssaken. Det gjorde også andre journalister.

Under prosedyrene i lagmannsretten, den 17. februar 1983, skrev Arbeiderbladets journalist Harald Stanghelle at aktor hadde store problemer med å påvise skyld for en del av tiltalepunktene.

Samme dag skrev Dagbladets Vidar Ystad at aktor konkluderte med at Nesset må dømmes for overlagt drap på flere av tiltalepunktene fordi observasjoner «passer inn i et mønster som etter hvert er blitt velkjent.»

– Jeg synes fortsatt at det er merkelig at han kunne bli dømt for alle de tilfellene han faktisk ble dømt for, på bakgrunn av bevissituasjonen for hvert enkelt punkt, sier Skjalg Fremo.

Han forteller at han bygger dette på sin egen systematisering av opplysningene som kom fram under rettssaken. Da bevisførselen var ferdig satt han med oversikt over hva som var sagt av Nesset selv og hvert enkelt vitne.

– Ingen grunn til å tvile

Olaf Jakhelln var hovedaktor i saken mot Arnfinn Nesset.

I 2003 uttalte han til NRK at han ikke har hatt grunn til å tvile på at Arnfinn Nesset var skyldig i det han ble dømt for.

Jakhelln, som i 2003 arbeidet som dommer, sa det var alminnelig å høre at Nesset ble dømt selv om det ikke var bevis.

– Jeg pleier i mine rettsbelæringer til juryen nå, når jeg sitter som dommer å si at man skal glemme sondringen mellom såkalte bevis og såkalte indisier, direkte bevis og indirekte bevis. Det er helt uinteressant. Spørsmålet er: Har man hørt så mye så man mener å kunne legge til grunn at man er overbevist, vel - så skal man dømme.

NRK har ikke lyktes i å komme i kontakt med Jakhelln nå.

Mange sterke inntrykk

Jon Hagen dekket Nesset-saken som journalist i NRK. Behandlingen i lagmannsretten tok fem måneder, og Hagen beskriver det hele som utmattende både for journalistene og de andre aktørene i retten.

– Det var mange sterke inntrykk. Det var snakk om menneskeliv og menneskeskjebner, og det skulle fortelles med tunga rett i munnen. Det krevde mye konsentrasjon.

Hagen forteller at Arnfinn Nesset hele tiden hevdet sin uskyld, og at han hadde et kroppsspråk og en væremåte i retten som journalistene tolket å være et utrykk for at han følte seg uskyldig og forfulgt.

– Han gav signaler om at han var en lidende sjel.

Stor interesse

Det var stor interesse for Nesset-saken både i Norge og i utlandet. Jon Hagen forteller at det kom pressefolk både fra England og Tyskland.

Svært mange ønsket også å følge saken som publikum i retten.

– Det var så godt som fullt hver dag. I starten var det ikke alle som kom inn.

– Hvor skal man plassere denne saken i norsk kriminalhistorie?

– Hvis man skal skrive en kriminalkrønike over år så er dette en av de store sakene som må med. Vi har en del andre omfattende saker som kanskje var spesielle på ulike måter, men denne saken hadde et omfang som overgår det meste, sier Jon Hagen.

Ifølge Wikipedia ble Arnfinn Nesset overført til fri soning i 1993 og løslatt i 2004. Han antas nå å leve på hemmelig adresse med ny identitet.