Leter etter flere fremmedarter

«Mordersneglen» sørget med sine innhugg i norske hager for at ordet fremmedarter ble en del av dagligtalen.

Men det er større deler av naturen enn blomsterbedene som står i fare for å bli ødelagt, advarer Artsdatabanken. Norsk natur er stadig under angrep fra fremmede dyr og planter.

– I Norge har vi over 2500 dyr og planter som ikke hører hjemme her. Noen av dem er et alvorlig problem, sier prosjektleder Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken.

2500 ulike arter

Derfor har Artsdatabanken starta et prosjekt for å kartlegge trusselen fra fremmede arter.

– Prosjektet dekker både planter og dyr i hele landet, sier Gederaas.

Over 50 forskere jobber med prosjektet, som er en videreføring av et prosjekt fra 2007, skal gjøre flere oppmerksomme på de eventuelle farene.

• Les: Advarer mot uønska råvdyr

Mangedoblet antall på 100 år

– På 100 år har antallet fremmedarter i Norge steget fra noen hundre til over to og et halvt tusen, sier Gederaas.

Økt globalisering og mangel på kunskap er noen av årsakene.

– Folk er ikke bevisste på skadene man kan påføre naturen hvis man blander sammen arter uten å vite konsekvensene.

Mange fremmedarter kommer fra nabolandene til Norge, som mårhunden. Den vandret over grensa til Nord-Trøndelag i 2010. Der fikk den navnet Judas, ble radiomerket og sendt ut for å lokke frem andre mårhunder slik at de kunne fanges.

Av de hundre mest skadelige artene i Europa er 39 allerede i Norge, i følge Miljøjournalen. Se ti av verstingene her.

• Les mer om fremmede arter hos Artsdatabanken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Slik skader de miljøet

Det som er fellesnevneren til fremmedartene er at de ikke hører hjemme i norsk natur.

Mens brunskogsneglen (som tidligere het Iberiasneglen) spiser levende planter, hageavfall og artsfrender, kan mårhunder gjøre store innhogg i bestandene av bakkehekkende fugler og amfibier.

De har ofte ingen naturlige fiender, og utkonkurrerer de artene som naturlig finnes på stedet.

– Fremmede arter som etablerer seg i en ny region kan gi store økologiske effekter på stedegen natur. De kan føre til endringer i tilstand og således forandre og true forekomster og mangfold av naturtyper i Norge, sier Gederaas.

Kan ødelegge fisket

Noen fremmedarter dukker opp helt uten forvarsel, som i Fossemvatnet i Steinkjer forrige uke.

Fiskeforvalter Anton Rikstad hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag fikk seg en ubehagelig opplevelse da han trakk opp garnet fra vannet.

Mellom røyene og andre stedegne fiskearter lå den én type som er uønsket og fremmed i Trøndelag, nemlig sik.

Rikstad mener fisken er satt ut med vilje, og har anmeldt forholdet til politiet. Nå frykter fiskeforvalteren at fisken kan spre seg til andre vassdrag.

– Når den først har kommet hit kan den også spre seg til Snåsavatnet, et av de beste fiskevannene i Trøndelag som ligger nord for oss her. Det vil i så fall være en tragedie.