– Når det foreligger en rettskraftig dom i 22. juli-saken, skal bevisene ødelegges dersom man følger dagens regelverk, sier Johan Sigfred Helberg, konservator ved Norsk rettsmuseum i Trondheim.
Hva som vil bli brukt som bevis i rettssaken mot massedrapsmannen er fremdeles uklart.
Både direktør i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, privatetterforsker Tore Sandberg og flere strafferettsadvokater har etterlyst et system for å ta vare på bevis etter straffesaker.
- Les også: Etterlyser system for bevislagring
Den nasjonale hukommelsen
Norsk rettsmuseum i Trondheim har tilbudt seg å registrere og arkivere alle bevisene i saken etter terrorangrepene, men til det trenger de penger.
– Det som er spesielt med rettssaken etter 22. juli, er at vi må sørge for at Norge ikke glemmer det som skjedde, sier Johan Sigfred Helberg ved Norsk rettsmuseum.
Uholdbar situasjon
Nestleder i justiskomiteen, Jan Bøhler (Ap), er enig i at det er viktig å tenke på det historiske i 22. juli-saken.
– Generelt er det viktig å ta vare på slike bevis, for eksempel hvis Gjenopptakelseskomiteen bestemmer at en sak skal åpnes på nytt, sier Bøhler.
Men han mener det er spesielt viktig i 22/7-saken, både juridisk, og fordi dette er historiske ugjerninger som vil få en sentral plass i norsk historie.
Møter i Stortinget
Justisfraksjonen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe hadde tirsdag formiddag et møte hvor de diskuterte problemet med at beviser ikke blir tatt vare på.
– Situasjonen slik den er nå er ikke holdbar, sier Bøhler. I morgen skal han i et møte med Justisdepartementet for å diskutere videre hva som skal gjøres for å endre regelverket.
– Det overrasker meg mye hvis vi ikke finner en løsning slik at bevisene fra rettssaken mot Anders Behring Breivik blir bevart for ettertiden, sier Bøhler.
Må begrenses
– Det er nok på tide at Regjeringa legger fram en sak for Stortinget om denne problemstillinga, sier Per Sandberg fra Frp.
Som leder i justiskomiteen på Stortinget får han hver uke 3-4 henvendelser fra folk som mener de er utsatt for justismord.
– Så det er klart det er ei utfordring der ute, sier Sandberg.
Samtidig mener han det er umulig å ta vare på alle bevis i alle straffesaker. Det vil bli en uoverkommelig mengde.
– Hvilke beviser som skal lagres må begrenses på en eller annen måte, sier han. Man kan se for seg at vurderinga skjer ut ifra strafferamme, type saker eller lengden på straffen.
Han understreker at det helt sikkert er ulemper med å vurdere saker på denne måten også. Derfor er det viktig at kompetente fagfolk kommer med forslag til hvordan en begrensning skal gjennomføres.
– Men det er ingen tvil om at samfunnet ville vært tjent med en delvis lagring av bevis, sier Sandberg.