200 av sauene til Ole Roald kommer trolig aldri hjem fra beite

– At vi, sauebøndene, skal være med å bygge opp bjørnestammen, i beiteprioritert område, det synes jeg blir helt feil, sier sauebonde Ole Roald Berg fra Strompdalen i Namsskogan kommune.

Han har i flere år mista mye sau til rovdyr. I år er det bjørnen som gjør stor skade.

– Det blir stygge tall. To hundre pluss minus kan jeg si at ikke kommer hjem.

Over 1.100 sauer er sluppet på beite i Strompdalen statsallmenning. Et område på 152.000 mål. Perfekt for sau, hvis det ikke hadde vært for rovdyra som herjer i flokken.

Skal sauen eller bjørnen prioriteres?

Tall fra rovbase.no viser at nesten 40 prosent av all sau tatt av bjørn i Norge ved inngangen til september, kommer fra to gårdsbruk i Namdalen i Trøndelag. Begge gårdene ligger utenfor kjerneområdet for bjørn. Her skal beitedyra prioriteres.

Men forvaltninga sier nei til skadefelling, da det er binner som herjer i saueflokkene. Det åpnes heller ikke for lisensjakt på bjørn i regionen.

Mens Miljødirektoratet sender ut pressemelding om at det aldri før er dokumentert så få tap på sau i beitesesongen, så drepes det for fote i Namdalen.

Nesten 40 prosent av all sau tatt av bjørn i Norge ved inngangen til september, hører hjemme hos Ole Roald Berg i Strompdalen eller hos en gårdbruker i nabokommunen Grong.

Sauekadaver funnet i Strompdalen i Namsskogan 6 bilder

• Les mer om utviklinga de siste 20 åra her.

Frustrasjonen brer om seg

– Vi synes det er en håpløs situasjon. Vi har sendt søknad etter søknad, og klaga på vedtakene som har kommet, uten å få gehør i det hele tatt, sier ordfører i Grong, Skjalg Åkerøy.

Vi møter han på kontoret til Brit-Agnes Buvarp på kommunehuset i Grong. Hun er sekretær for interkommunalt skadefellingslag i Grong, Namsskogan og Høylandet, og har kontoret fullt av papirer knytta til skadefellingssøknader.

– Sommeren kan gå med på det her. Det tas jo sau hele tida, forteller Buvarp.

Ordfører Skjalg Åkerøy forklarer at bjørnene ikke bryr seg om hvor grensene på kartet går. Kjerneområde for bjørn ligger øst for E6. De to gården med store rovdyrtap til bjørn ligger på vestsida. Bjørnen må krysse både europaveien, elva Namsen og jernbanen for å komme dit.

DNA-analyser viser at det er to binner som er i beiteområdene til sauene. Den ene har tre unger.

– Vi føler at vi møter veggen, og frustrasjonen sprer seg, både hos oss og hos næringa. Sånn kan vi ikke ha det i framtida, for da er næringa død, er den klare beskjeden fra ordføreren.

Vellykka rovdyrpolitikk

– Man kan ikke forvente at absolutt alle søknader blir innvilga. Særlig når det er snakk om binner, som er så kritiske for å kunne bygge opp igjen bjørnebestanden til et forsvarlig nivå, sier Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Han legger til at ni av ti spørsmål om skadefelling av bjørn blir innvilga.

– På generelt grunnlag vil jeg si at rovdyrpolitikken vår fungerer, sier statssekretæren.

Leter etter levende og døde

For sauebonde Ole Roald Berg venter nå mange og lange dager i fjellet. Deler av besetninga går med radiobjeller, noe som er til stor hjelp for å finne både levende og døde dyr.

Han vet av erfaring at han vil finne nye kadaver under sauesankinga.

Og for hvert nytt kadaver registrert av Statens naturoppsyn får Ole Roald Berg et brev som han samler i en ringperm. Brevbunken er allerede tykk.

– De har utvida bjørneområdet. Det må gå an å drive med beitebruk på vestsida. Skal det fortsette sånn, blir det håpløst, avslutter Berg.