– Den dagen var helt surrealistisk for meg. Jeg var helt i sjokk.
Det sier Siv Katrine Engan som mistet begge foreldrene sine i ei bilulykke i oktober 2022.
De var to av 116 personer som omkom i trafikkulykker på norske veger i fjor. Det er det høyeste antallet dødsfall siden 135 personer omkom i 2016.
Fart, rus og uoppmerksomhet bidrar til de fleste ulykkene, viser ny rapport.
De 116 personene har omkommet i alt 105 ulykker. 74 prosent av de omkomne var menn.
– Det er betydelig flere enn de to foregående årene. Når det er sagt – så var det to veldig spesielle år fordi det var pandemi som påvirket trafikkmengden og hvordan vi beveget oss. Så vi er tilbake på et nivå litt i overkant av det vi hadde før pandemien traff oss.
Det sier trafikksikkerhetsdirektør i Statens Vegvesen, Guro Ranes.
Hun er tydelig på at det er for mange som dør i trafikken.
Men det viktigste Ranes leser ut fra rapporten er at de store trekkene er som tidligere.
Manglende førerdyktighet vurderes å ha vært en medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene i fjor, mens høy fart har medvirket til at 29 prosent av ulykkene har skjedd.
Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 20 prosent av dødsulykkene.
– Faktorene som spiller inn, er mye det samme. Dette med manglende førerdyktighet, fart og rus er fortatt en utfordring. Og dette med vegmiljø og forhold på vegen er en aktuell problemstilling.
Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
Foto: Knut Opeide / Statens vegvesenForhold knyttet til vegen og vegmiljøet skal ha vært medvirkende i 21 prosent av dødsulykkene.
Mistet foreldrene
Siv Katrine Engan forteller at foreldrene bare var ute for å kjøre seg en tur da det utenkelige skjedde i oktober 2022.
Personbilen de satt i kolliderte med en trailer på tur inn på E6 gjennom Kvål i Trøndelag.
– Det gikk fort med dem, sånn som jeg har forstått det. Det synes jeg er godt å tenke på – at det gikk fort, sier Engan.
Statens vegvesen har analysert ulykkene fra i fjor, og resultatene legges fram fredag. Målet er å finne ut hvorfor ulykkene har skjedd og hvordan nye skal forhindres. Bildet er fra dødsulykken ved Kvål i Melhus.
Foto: Morten Karlsen / NRKHun beskriver ikke å ha vært forberedt på at noe sånt kunne skje med foreldrene hennes.
– Jeg hadde foreldre opp i åra, og vi vet jo alle at den dagen kommer at de ikke er med oss mer. Men måten det skjedde på og måten jeg fikk beskjed på, var et skikkelig sjokk. Jeg tror ikke at de forstår det de som ikke har opplevd det.
Selv har Engan blitt mer nervøs i trafikken.
– Med meg personlig har det gjort at jeg er veldig engstelig når familien min er ute og kjører bil. Selv har jeg blitt mindre god til å kjøre bil, tror jeg. Jeg pusher meg selv til å ut og kjøre, men jeg tenker på det – hvor mange ulike sjåfører det er langs vegen og hvor viktig det er å ha fokus og holde fartsgrensa.
Kan bli høyere i 2023
Hittil i 2023 har allerede 110 personer omkommet i trafikkulykker, ifølge rapporten.
– Det er et relativt høyt tall på nivå med det vi hadde i fjor. I år har vi enda flere dødsulykker med mer enn en omkommet. Det betyr at antallet omkommet blir særlig høyt, sier Ranes.
Hittil i november har en person omkommet i trafikken. Ranes viser til ei positiv utvikling etter noen sommer- og høstmåneder med mange omkomne.
– Det kan se ut til at det har roa seg. Får vi ikke noen veldig alvorlige ulykker eller ekstremt mange på slutten av året, så tror jeg at vi ender litt over det nivået vi hadde i fjor.
Men at tallet kan blir høyere i 2023 beskriver hun som bekymringsfullt – det er for mange som dør.
– Dette er ikke bare tall, det er mennesker som har levd liv og har familie, venner, kolleger og klassekamerater. Det gjør inntrykk på oss når det er så mange som omkommet og vi ikke ser noen reduksjon.
Trafikksikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen bygger på nullvisjonen – en visjon om et vegtransportsystem uten drepte og hardt skadde.
Ambisjonen er at maksimalt 50 skal dø i trafikken innen 2030.
– Vi ligger et godt stykke unna det, og det betyr at vi må forsterke innsatsen, sier Ranes.
Hun viser til nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Her er det beskrevet 179 tiltak som skal gjennomføres innen 2025.
– For å ta det neste steget må vi nok være forberedt på å gjøre mer av tiltak som har god effekt – særlig retta mot trafikantadferden. Dette med fart og rus er for eksempel områder som er utfordrende.
Klar oppfordring
Samtidig er det viktig ikke å miste troen på at vi vet hva vi holder på med, mener Ranes.
Norge er det landet i verden med lavest antall ulykker sett i sammenheng med folketallet, ifølge rapporten.
– Norge har det sikreste vegnettet i Europa. Det er ingen tilfeldighet. Det er fordi det er jobba kunnskapsbasert, målretta og langsiktig, sier Ranes.
Hun har en viktig oppfordring til alle som ferdes i trafikken.
– Nå begynner det å nærme seg slutten av november. Vi skal inn i advent og folk begynner å tenke på juleferie. Det er varierende kjøreforhold, og det er mørkt. Alle må gjøre sitt aller beste for ikke å gjøre feil eller bevisst bryte reglene.
– Hold fartsgrensa, kjør rusfritt, husk bilbelte og vær oppmerksom. Å kjøre er det eneste du skal gjøre når du er sjåfør.