– Jeg våkner om nettene og drømmer om det som skjedde. Da gråter jeg. Det har jeg levd med i åtti år, sier Eystein Røset.
25. april 1940 kjempet Eystein Røset for livet mellom husene i Gratangsbotn i Troms.
650 soldater fra det trønderske infanteriregiment nummer 12 var beordret til Gratangen. Plana var at de skulle bidra til å stanse den tyske okkupasjonen av Narvikområdet.
I stedet endte det med at 34 soldater i grålysningen ble skutt ned mellom fjøs og bolighus. Eystein kom seg så vidt unna, såret, med skudd i armen. Søskenbarnet Peder døde.
– Han fikk ei tysk maskingeværkule mot seg. Det var vondt. Jeg greide meg jo til den 8. mai. 8. mai nå, vet du, sier 101-åringen.
Eystein Røset sammen med andre soldater han var i militærtjeneste med da krigen brøt ut i april 1940. Da var han nøytralitetsvakt i Finnmark. Bildet er tatt med selvutløser og Eystein ligger i midten.
Foto: Eystein RøsetStatsministeren hilser
Da 21 år gamle Eystein på kort forvarsel ble soldat i krig, og måtte skyte mot andre mennesker, var det tanken på fedrelandet og de hjemme som gjorde at han greide å holde fokus.
– Jeg tenkte på Norge mitt Norge mitt Norge. Vi hadde ikke noe valg. Vi lå jo der med geværene våre i snøfokket. Jeg måtte være sterk, og ta meg sammen, sier Eystein.
I dag snakket kong Harald om hvordan vi skal bygge Norge videre i kjærlighet.
Eystein har stor respekt for det norske kongehuset, og særlig kong Haakon som ikke ville overgi landet til okkupasjonsmakten.
Etter krigen er Eystein blitt hedret med medaljer. Årene har gått, og det er blitt bare færre krigsveteraner til å delta på markeringer. De fleste er døde.
Men Eystein har gledet seg til å feire frigjøringsdagen. Koronaepidemien har gjort at arrangement er blitt avlyst.
Denne uka ringte Erna Solberg til Eystein Røset.
– Hei, hei, sier Eystein. Han er en av de aller siste førstehåndsvitner til å fortelle om hvordan det var å være soldat for Norge under andre verdenskrig. Statsminister Erna Solberg møtte han via nett hjemme i Selbu denne uka.
Foto: Bent Lindsetmo– Hei, hei, du er jo så blid. Deg har jeg aldri snakket med tidligere, sier Røset.
– Veldig hyggelig at du har tid til å snakke med meg. Jeg har lyst til å høre litt om dine opplevelser i Narvik 1940, sier statsminister Erna Solberg.
I løpet av den neste halvtimen forteller Eystein om dagene fra han fikk innkallingen, og til han ble skutt og havnet på sykehus i Harstad. Ei halv time er kort tid for å hente fram krigsopplevelser.
– Det var vond. Det var vondt for oss alle altså, sier Røset til statsministeren.
Med denne kula ble Eystein skutt i armen. Den satte seg fast, og ble ikke operert ut før lenge etter kampene i Gratangen. I mellomtiden var Eystein nær ved å dø av infeksjon. Nå har han fått laget en medaljong av den, som minne.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrkSer fram til flere markeringer
Eystein bor i Selbu. Han er enkemann, men greier seg selv hjemme.
Det siste året har han gledet seg til å være med på åpningen av Vebjørn Sands Roseslottet. Arrangementet får ikke til å gå som planlagt, og det blir ikke Oslotur for Eystein.
Eystein mener det er viktig at de som lever i dag, får vite hva som skjedde under krigen.
– Jeg hadde gledet meg til å være med på markeringen, og åpningen av Roseslottet, sier han til Solberg.
– Vi får prøve å få det til neste år, sier Solberg.
Neste år er Eystein 102 år.
Han vet allikevel hva som gir han glede i livet.
– Det er at sola kommer opp og gir oss en ny morgen hver eneste dag. Og så er Selbu det vakreste sted på jord, sier Eystein.
Selbu er det vakreste sted på jord, syns Eystein Røset. Han hadde gledet seg til 75-års markeringen av frigjøringsdagen, men koronaepidemien har gjort at også møtet med Erna Solberg i stedet ble via nett.
Foto: Ingrid Lindgaard stranden
