- Tapene de siste 10-15 årene har utviklet seg til katastrofale nivåer både for sau og tamrein, sier landbruksministeren.
Med de nye pengene, blir det 54 millioner kroner til disposisjon neste år. Direktoratet for naturforvaltning fordeler pengene til landets åtte rovviltnemnder som står for den videre prioriteringen.
- Rovviltkonflikten har ligget på et for høyt nivå altfor lenge. Vi har vent oss til at vi hvert år får store tap og dyretragedier i saueholdet og tamreindriften på grunn av rovvilt, sier Riis Johansen.
Erstatning ikke nok
Han understreker at det ikke er nok å betale ut erstatninger til bøndene for tapte dyr.
- De fleste bøndene vil heller ha tilbake fine lam fra sommerbeite enn å få erstatning for døde dyr. I fjor kom erstatningene for sau opp i nærmere 68 millioner kroner for sau og 32 millioner kroner for tamrein. Bak disse tallene skjuler det seg mye dyrelidelse og ekstra belastning for husdyreierne, sier landbruksministeren.
Riis-Johansen mener at de regionale rovviltnemndene nå vil få økonomisk handlingsrom til å løse konfliktene i regionene på en bedre måte enn i dag.
- Vi er svært opptatt med å finne løsninger fordi det mange steder er en kritisk situasjon i forholdet mellom beitedyr og rovdyr. Vi er kommet for kort når det gjelder konfliktdempende tiltak. Samtidig er det viktig å minne om at det er flertall i Stortinget for at vi skal ha rovdyr innenfor et visst nivå, sier Riis-Johansen.
Mangler trygghet
Han sier at det til nå har vært et sprik mellom behovene rovviltnemndene melder inn og pengene som deles ut. Dette betyr at mange bønder ikke får, eller ikke har den nødvendige trygghet for at de vil få den økonomiske støtten de har krav på for å sette i verk nødvendig forebyggende tiltak.
- Enkelte bønder blir belastet i urimelig grad for at storsamfunnet skal stå for tiltak mot rovvilttap, sier Riis-Johansen.
Konfliktdempende tiltak som blir benyttet er tidlig nedsanking, utsatt utslipp, inngjerding, flytting til annet beite, gjeting,vokterhund og ulike tekniske tiltak.
