– Vi har et eksempel med et malerfirma i Trondheim med 72 ansatte. De har vært godkjent lærebedrift siden 2014, men ikke klart å føre en eneste lærling fram til svenneprøve.
Det sier Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim. Dette er en gruppe som jobber for seriøsitet i byggebransjen og som tipser blant andre politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet om det de finner.
Problemet uropatruljen peker på nå, går ut på at bedrifter som er godkjente lærebedrifter, har fordeler i offentlige anbudskonkurranser.
Målet er å stimulere til at flere tar fagbrev og kommer seg ut i jobb.
Men ordningen blir et problem når bedrifter blir mer opptatt av belønningen, enn det å faktisk gi folk en reell fagutdanning, mener Sagmyr.
– Dette er et problem over hele landet. Og det gjelder ikke bare malerbransjen, men alle områdene innen byggebransjen.
Roper varsko om «alibilærlinger»
Malerfirmaet i Trondheim ligger langt oppe på lista blant dem med rammeavtale hos Trondheim kommune, og får mange kommunale oppdrag.
De har vært godkjent lærebedrift i sju år, og har skrevet flere lærlingkontrakter.
Uropatruljen mener de som har signert kontraktene med malerfirmaet er det de beskriver som «alibilærlinger»
– Dette er lærekontrakter som skrives med folk som ikke har noen intensjon om å ta fagbrev. De såkalte lærlingene skriver under for at bedriften skal oppnå fordeler i anbudssituasjoner, sier Sagmyr.
FÅR OFFENTLIGE ANBUD: Byggebransjens uropatrulje mener firmaer innen byggebransjen i Trondheim ikke følger reglene for lærebedrifter.
Foto: Anne Heidi Røstad / NRKHan sier bedrifter også kan skrive kontrakter med «ekte» lærlinger, uten å ha tilrettelagt for det.
– Det fins flere varianter av dette, sier Sagmyr.
Etterspør bedre kontroll
Uropatruljen mener det er stort behov for opprydning.
– Enten må stortingspolitikerne vedta andre og strengere regler for denne ordningen, eller så må de som håndhever regelverket, gjøre det på en annen måte, sier Sagmyr.
Uropatruljen har vært i kontakt med både fylkestingspolitikere, kontrollutvalget i fylket, administrasjonen og Statsforvalteren, uten at de føler de er blitt hørt.
Trøndelag fylkeskommune sier til NRK at de ikke kjenner til begrepet «alibilærling».
– Nei, vi kjenner ikke til en slik problemstilling. Begrepet «alibilærling» er helt nytt for meg, og det er heller ikke noen av saksbehandlerne i min seksjon som har kjennskap til at dette har noe omfang, sier seksjonsleder for fagopplæring, Lars Kristian Fossum.
Han mener det kan være flere årsaker til at en bedrift ikke får utdannet ferdig faglærte.
– Det er vanskelig å mene noe konkret om firmaer som har lærlinger som ikke tar fagbrev. Heving av lærekontrakter er noe som skjer, og det kan være mange ulike grunner til at en kontrakt avsluttes, sier Fossum.
Les også:
Konkurrerer på ulike vilkår
Stian Schjetne er lærling på førsteåret i male- og overflateteknikk hos MTG i Trondheim. Han syns det er leit om lærlinger ikke blir ivaretatt hos lærebedriften.
– Jeg trives veldig godt her, og tror jeg kan få jobb, også etter ferdig fagutdanning, sier Schjetne.
VILLE HA EN MER PRAKTISK JOBB: Stian Schjetne ønsket et fysisk yrke, og er nå lærling innen male- og overflateteknikk hos bedriften MTG i Trondheim.
Foto: Bent Lindsetmo / nrkDaglig leder i MTG, Morten Lien, mener det er urimelig om bedrifter konkurrerer på ulike vilkår.
– Ordningen med fordeler i offentlige anbudskonkurranser for lærebedrifter bør ettergås, slik at man kan kvalitetssikre at bedriftene virkelig konkurrerer på like premisser.
Fylkeskommunen opplyser at de vil følge med på problemstillingen.
– Hvis det er en lærebedrift som over tid har et visst antall lærlinger som ikke gjennomfører, vil det bli fulgt opp fra fylkeskommunens side.
Det har ikke lyktes NRK å få noen kommentar fra det aktuelle malerfirmaet som er omtalt i saken.
