Lars Otto Eide setter et kamera ned i en to meter dyp kulp i Melkstadvassdraget på Hitra i Trøndelag.
Formålet er å finne ut om fisken får mer lus på seg når det er mye oppdrettslaks i sjøen.
– Stor sjøørret tåler en god del lus. Det jeg er bekymret for, er den fisken vi ikke ser. Det er den lille smolten som går ut i begynnelsen av mai. Den tåler mye mindre lus, sier Lars Otto Eide, som er grunneier i området.
Grunnen til at han startet med kartleggingen, var at han lurte på hvorfor han ikke fikk napp i det som har vært et av Hitras beste sjøørretvassdrag.
Seks oppdrettsanlegg i nærheten
De siste fem årene har han kartlagt sjøørreten daglig. Han har sett at mengden lus endrer seg dramatisk ut ifra om det er laks i oppdrettsanleggene i nærheten eller ikke.
Langs kysten ved utløpet til vassdraget ligger det seks oppdrettsanlegg innenfor en radius på fem kilometer. Til sammen inneholder de 25 000 tonn laks til sammen, ifølge Eide.
– Jeg mener det er en sterk sammenheng mellom infeksjonsnivået av lus på sjøørreten og antallet laks som står ute i merdene i nærområdene. Jeg er ingen vitenskapsmann, men jeg har gjort disse opptakene, og de viser det de viser.
Problemet forsvant etter slakting
Han begynte prosjektet i 2012, under en periode med mye lus.
– Alle oppdrettsanleggene slaktet ut samtidig våren 2013. Da var det nesten ikke lus på ørreten.
– I 2014 var det full produksjon i anleggene igjen, og veldig mye lus.
Han har sett det samme mønsteret gjenta seg i fem år.
– Det er trolig fordi mye av smolten dør at det er så lite sjøørret her, sier Eide.
- Les:
Næringen: – Ser ikke det samme
Havforskningsinstituttet bruker rundt 100 millioner kroner i året på luseforskning. Foreningen for sjømatbedrifter er ikke enig i at lusproblemene bare er oppretternes skyld.
– Når vi plasserer kamera i elvene, så ser vi ikke luseskader på fisken, sier fagsjef for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Frode Reppe.
Han har i flere år argumentert mot og ført bevis for at oppdrett ikke har skyld i nedgangen av laksebestanden. Han kjenner til prosjektet til Lars Otto Eide på Hitra, men mener elven er spesiell.
– Det er veldig spesielt det Eide har funnet ut. Sammenligner du med andre elver, så ser vi ikke det han ser. Likevel er funnene interessante. Det kan forklare ting vi ikke har nok kunnskap om, sier Reppe.