- Framtidas stjerner kjører ikke traktor

Petter Northug, Marit Bjørgen og Therese Johaug. Alle er de oppvokst på gård, alle er de verdensmestere på ski.

Men i framtida er det ikke sikkert at du må være gårdbruker for å prestere i langrennssporet.

– Jeg tror det blir færre folk på landsbygda fremover, det er én grunn. Jeg tror heller ikke at folk går så mye på ski på bygda lenger. Det viser seg at langrenn har blitt svært populært i byene, sier Frode Lillefjell, som ble” årets norske skitrener” i fjor.

Fremtidig verdenselite fra byen

Han tror det er byfolk som snart vil være på toppen av verdenseliten på ski.

– Jeg tror det er lettere å få til et godt miljø i byene, i og med at det er flere folk der. Hvis det ikke er noe miljø for langrenn på landsbygda, forsvinner også de få som faktisk vil drive med idretten, sier Lilllefjell, som selv er 50 prosent bonde og 50 prosent skitrener.

Skitopper og fjøs

Listen med norske skitopper som er vant til å ta i et tak i fjøset er lang. For å nevne noen har vi Petter Northug, Marit Bjørgen, Therese Johaug, Frode Estil og Eldar Rønning. Gullvinnere som er oppvokst langt unna et bysentrum.

• Les også: Bjørgen og Johaug viser muskler

• Les også: Mer overskudd i år

– Disse navnene og flere kommer jo til å være med oss i fremtiden også, men jeg tror ikke det vil være slik at man må være oppvokst på landsbygda for å bli verdensmester noen år frem i tid. Denne trenden vil nok jevnes ut, sier Lillefjell.

Ser idoler i skitoppene

– Den medieomtalen og eksponeringen som langrennssporten får idag, tror jeg smitter lett over på folk. Det finnes flere muligheter i byene, der er det anlegg for sporten, der er det preparerte løyper hver dag hele vinteren, og ikke minst så er det et miljø for det der.

• Les også: Slik har du aldri hørt Northug

• Les også: Har aldri sett Eldar bedre

Lillefjell tror unge folk ser de norske skitoppene som idoler, og at de har dratt opp interessen for langrennssporten.

– Det er ingen tvil om at Petter Northug for eksempel, er en ny type langrennsløper. Han er ikke den typiske trauste som mange kanskje er vant til fra tidligere tider i sporten. Det har nok gjort at flere ungdommer vil satse på langrenn.

Halvt om halvt i fremtiden

Namdalsavisa hadde fredag en oversikt over Nord-Trønderske verdensmestre i langrenn og kombinert siden Pål Tyldym sine glansdager. Der viste de en klar trend i forhold til antall verdensmestere fra bynære strøk. Resultatet ble 10- 0 til distriktene.

• Les også: Skiløpere, ikke bare fra bygda

– Hvis vi skal se rundt 20- 30 år frem i tid tror jeg det vil være sånn halvt om halvt i en slik kåring. Det er nok min spådom, sier skitreneren som selv gjør mange av sine treningsøkter i byen.