Slik skal «Ocean Space Centre» se ut

Næringsminister, Trond Giske, fikk mandag overlevert planene om verdens mest avanserte marintekniske forskningssenter.

Kostbart

Havforskningsmiljøet i Trondheim har over flere år vært helt i tet i verdenssammenheng. Men andre nasjoner, som blant annet Kina, investerer enorme beløp hvert år for å ta igjen forspranget.

Derfor mener norsk industri og forskingsmiljøene at et nytt høyteknologisk kunnskapssenter i Trondheim er helt nødvendig.

Arkitektfirmaet Snøhetta har derfor blant annet tegnet et spektakulært bygg på 16.200 kvadratmeter som kan ligge i sjøen utenfor Munkholmen. I tillegg er ønsket at det skal bygges kontorlokaler og besøkssenter på Nyhavna i Trondheim.

Prosjektet er kostnadsberegnet til 8-10 milliarder kroner. 2,5 ganger så mye som det nye operabygget i Bjørvika.

– Dette vil være den største investeringa innen forskningen i Norge noensinne. Men når vi tenker på de summene som det for eksempel investeres i olje- og gassnæringa, i framtidige offshorenæringer som vind, så blir det ikke beløpet så stort. Dette kan fort vise seg å bli en utgift som tjener seg inn ved at mange sparer mye penger på å gjøre de riktige teknologiske valgene i framtida, sier næringsminister Trond Giske til NRK.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

– Nødvendig

Ved Marintek i Trondheim ble den store skipsmodelltanken bygd allerede i 1939. I 1981 kom havbassanget. Investeringene som ble gjort da har bidratt til at Norge har vært helt i tet i forskningssammenheng på marintekniske løsninger.

– Hvis Norge skal fortsette med å være konkurransedyktige framover, så er vi nødt til å ha et internasjonalt ledende forskningsmiljø. I et høykostland som Norge, så er vi nødt til å være ledende på tekniske løsninger når vi ikke lenger kan levere skrog og båter til konkurransedyktige priser, sier konsernsjef i Sintef, Unni Steinsmo.

Hun ser for seg at senteret, om det blir bygd, blant annet skal forske på jobbing på store havdyp. 80 prosent av havene er mer enn 3000 meter dype, og hva som befinner seg der nede er for det meste uutforsket.

– Vi trenger blant annet å vite mer om hvordan vi håndterer store, tunge og komplekse konstruksjoner i krevende miljøer. Ved å bygge et slikt bygg vil vi trekke til oss forskere og studenter fra hele verden, sier Stensland.

Saken fortsetter under bildet

Samarbeid

Næringsministeren fikk i dag overlevert rapporten som så langt er utarbeidet om prosjektet. Nå skal det i løpet av de neste to årene gjøres flere analyser om planene er realistiske.

Giske er krystallklar på at Staten ikke kan ta hele redninga, men at private bedrifter også må bidra med betydelige beløp.

– Vi må spørre oss om vår generasjon er like visjonære som de som bygde de nåværende anleggene på Marintek. Skal vi, med vår levestandard, være villige til å sette av noen penger til investering i infrastruktur som kommende generasjoner kan leve av. Eller skal vi bruke opp pengene nå. Jeg mener veldig sterkt at vi må investere. Om dette er et riktig konsept skal vi nå bruke 1,5 til 2 årene på å finne ut, sier Giske.