Hopp til innhold

- Kraftmarkedet takler ikke kriser

- Kraftkrisa i Midt-Norge viser at markedet ikke er i stand til å takle store svingninger i etterspørselen etter strøm, sier professor ved NTNU. Han frykter for at det kan bli verre.

Høyspentledning

Det er vanskelig å unngå kraftkriser i framtida uten at politikerne griper inn, mener forsker.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Det er professor Knut H. Sørensen ved institutt for tverrfaglige kulturstudier som sier dette til forskning.no.

Han og stipendiat Henrik Karlstrøm har gjennomgått 514 artikler fra lokalaviser, nasjonale medier og fagpublikasjoner for å finne ut hvordan problemet medhøye strømpriser er blitt forstått og foreslått håndtert.

– Energiloven har fått alle til å sove. Og det nordiske kraftmarkedet har gjort det mulig.

Knut H. Sørensen / forskning.no

Politisk tafatthet

Artiklene viser at mange reagerer på det de oppfatter som politisk tafatthet. De savner en politisk innblanding på et system som er laget for å fungere uten politisk styring.

– Studien viser hvordan debatten om kraftkrisa har kunnet pågå i årevis uten noen har funnet en løsning. Det er tydelig at det ikke finnes noe organ eller myndighet som påtar seg ansvaret for å skape tilstrekkelig enighet om hva som skal gjøres, slik at det kan fattes en beslutning, sier Sørensen.

Han mener liberaliseringa ser ut til å fungere bra når det er snakk om små endringer i etterspørselen, men ikke når endringene er store. Og han er regner med at store endringer ikke er til å unngå når behovet for strøm øker om målene for å erstatte fossilt brennstoff med fornybar energi.

– Det er vanskelig å tenke seg at det kan skje uten en betydelig økning i forbruket av elektrisk kraft. Problemet i dag er at vi ikke får inn ny fornybar kraft i energisystemet og at nettet har ikke kapasitet, sier Sørensen.

Pessimistisk

Knut H. Sørensen

Knut H. Sørensen mener det er vanskelig å unngå en betydelig økning i bruken av fornybar elektrisk kraft.

Foto: Privat

Sørensen tror det er vanskelig å unngå kraftkriser i årene framover. Han viser til erfaringene fra Midt-Norge.

– Det kan virke som om Norge vil stå overfor et valg mellom enten å regulere elektrisitetsmarkedet på nytt, eller å mislykkes fullstendig med å fase ut bruk av fossil energi og derved med å være i nærheten av å nå vedtatte målsettinger om utslipp av klimagasser, er forskernes foreløpige konklusjon.

Sørensen mener det virker som alle sitter på gjerdet og venter på at nettet skal ryke, før noe blir gjort. Han mener kraftkrisa viser at det ikke er slik at markedet løser alle problemer.

– Sovepute

– Nå er det 20 år siden energiloven ble vedtatt, og det er omtrent ikke investert ei krone i økt kapasitet for produksjon av elektrisk kraft, og heller ikke mange kronene i økt nettkapasitet, sier han og leverer en krass kritikk mot det nordiske kraftmarkedet.


– Energiloven har fått alle til å sove. Og det nordiske kraftmarkedet har gjort det mulig. Vi har ved behov importert dansk kullkraft og svensk atomkraft og ikke trengt å bufre som vi gjorde før. Dette er ingen løsning dersom vi skal gjøre energibruken bærekraftig og trenger vesentlig mer elektrisk kraft for å fase ut fossil energi. Derfor er det et behov for å tenke nytt om både produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk kraft, sier Sørensen.