Det er opp til kandidatene og kirka å tilby den informasjonen som velgerne trenger for å sette seg inn i hvem de kan stemme på, mener Toril Aal, valgforsker ved NTNU.
Nasjonalt er det brukt over 70 millioner kroner på årets kirkevalg. Det skal velges menighetsråd og bispedømmeråd. De har blant annet ansvaret for å ansette prester, og utgjør kirkerådet hvor kirkens sentrale politikk blir utformet.
Håper på fem-dobling
I Trøndelag håper Hans Morten Løvrød i Nidaros Bispedømme at 15 prosent vil stemme i kirkevalget. Det vil i så fall være en femdobling i forhold til forrige valg.
– Nå har vi en mulighet til både å vite når det er valg, og hvor det skjer. De som har stemmerett har fått beskjed om det. Så det er bare å engasjere seg ogvære med. Hvilken kirke en vil ha er en veldig viktig beslutning.
Vage kandidater
– Det er tungvindt å finne informasjon om kandidatene, og runde generelle formuleringer kan gjøre det enda vanskeligere å finne ut hva de egentlig mener i stridstema som homofili, og statskirke. Dette fører til lavere oppslutning, mener Aal.
– Så lenge det ikke er konflikter som skiller de ulike kandidatene, så vil ikke dette virke spesielt mobiliserende. Kirka og kandidatene må tilby denne informasjonen til velgergruppa, legger Aal til.
– Det ordner seg
Kirke- og kulturminister Trond Giske er positivt innstilt til kirkevalget.
- Jeg er helt overbevist om at vi skal gjennomføre reformen, sier han til NRK Trøndelag.
- I verste fall hvis ikke demokratiet fungerer godt, så har jo både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sagt at da får hele statskirkereformen vente litt. Men jeg tror vi skal få til dette.
