- Det er for lett å velge rare navn

Språkforsker Gulbrand Alhaug er glad for dagens navnemangfold, men syns navneloven er blitt for liberal.

Viktig med navn

Viktig med navn: Monica Ramberg og samboeren brukte lang tid på å bestemme Malins navn.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

- Det er blitt lett å få et navn godkjent, og nesten alt er mulig, mener forskeren.

Hvert år utarbeider Statistisk Sentralbyrå lister over de mest populære jente- og guttenavnene. På trøndertoppen i 2008 ligger Emma og Oliver. På landstoppen ligger Linnea og Lukas.

- Gått for langt

Alhaug syns det er gått for langt når man skifter navn til Hværsaagod og Batman. Henholdsvis mediemannen Espen Thoresen Hværsaagod og legestudenten Anders Batman Mjelle.


- Jeg har en følelse av at det gjøres for å oppnå kjendisstatus. Det er oftest menn i 18 til 30-årsalderen, sier språkforskeren.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

- Navnet er viktig, både for- og etternavn, men jeg tror ikke det er med på å forme personen bak, sier Alhaug. Forskeren tror at vanlighetsgraden på navnet er en faktor for hvor mye det påvirker identiteten.

Les: Hva er det mest populære navnet?


- Hvis navnet er veldig sjeldent, kan det prege personen. Ellers tror jeg ikke det har så stor innvirkning. Men hvis man skifter navn etter et fengselsopphold, er navnet med på å forme identiteten på en ny måte, mener navneeksperten.

Kreative foreldre


- Vi har sett ut ifra tall fra 1900 og til i dag, at nesten halvparten av alle navn kun er brukt på en person. Dette vitner om kreative foreldre, sier Alhaug. Han legger til at for 150 år siden het for eksempel rundt ti prosent Anna, mens nå innehar listetoppene kun to prosent.


Alhaug forteller at det er vanskelig å forstå hva som skaper en navnetrend, men at vi for eksempel i mellomkrigstida hadde en stor oppblomstring av nasjonale navn.

- Vi hadde nok trodd at vi under OL på Lillehammer i 94’ skulle få en lignende trend, men dette skjedde ikke.

Vanskelig valg

Barselgruppa bestående av Monica Brandsegg og datteren Malin, Mari Ansnes og sønnen Johannes, Martina Gjertsen Pettersen og sønnen Alfred, Maja Freland og datteren Gina og Trine Rønning med sønnen Mattis, syns alle at navnevalg er viktig. Men alle er enige i at navneloven har blitt for liberal.

For voksent

For voksent: Mari og kjæresten hadde først tenkt å kalle gutten Bergsvein, men endte opp med Johannes.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

Monica og barnefaren brukte god tid på å finne navnet til den førstefødte jenta

- Malin var nok det første navnet vi tenkte på, men vi gikk flere runder før vi bestemte oss for det. Det store spørsmålet var om vi skulle oppkalle henne etter noen. Men vi valgte Malin fordi det er et fint, kort og enkelt navn, forteller Monica.

Les: Kjære barn gis mange navn

Mari og Johannes’ far, hadde først tenkt å kalle opp gutten etter Maris bestefar.

- Han het Bergsvein, og var som en far for meg. Men navnet ble for voksent til gutten vår. Da falt valget på Johannes, da hans far heter John, og bestefaren heter Johan, forteller Mari.

Mari syns navnevalg er viktig, og tror barn syns det er artig å høre historien bak navnet sitt.

Topp ti-lister

Oppkalt etter oldefaren

Oppkalt etter oldefaren: Marina Gjertsen Pettersens lille Alfred er oppkalt etter sin oldefar.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

Trine og mannen hadde hver sine topp ti-lister, og brukte mye tid på å velge navn før de kom opp med Mattis.

- Først tenkte jeg på Edvart, men når gutten ble født, var navnet for puslete, og Mattis passet mye bedre, sier Trine.

Marina og samboeren valgte å kalle opp sønnen etter hennes bestefar, Alfred.

- Det er et stødig navn, da bestefaren min var fisker, smiler Marina.

Passe med søsterens navn


Majas datter fikk navnet Gina etter at hun og samboeren ville ha et enkelt navn som ikke så mange har, samt at det skulle passe med søsterens navn.
- Den eldste datteren vår heter Ane, og da var det viktig for oss at ikke de to navnene kunne høres ut som et dobbeltnavn, forteller Maja. Hun tror navn er viktig, og at det nettopp derfor brukes mye tid på det.

- Man skal jo tross alt hete det hele livet.

Passe med søsterens navn

Måtte passe med søsterens navn: Lille Gina koser seg med mamma Maja Freland.

Foto: Marianne Kristiansen / NRK

Velger ikke belastede navn


Alle mødrene er enige i at det finnes enkelte navn som er belastede, men de tror ikke at folk som velger slike navn til barna er klar over det.

- Jeg tror ikke at folk vet om det, men det blir noe annet om man kalte sønnen sin Vidkun i 1946, skjemter Trine.