Vold = Finnmark?

Byens utesteder er i ferd med å stenge. 25 år gamle «Petter» er på vei hjem, og oppdager et basketak. Han har etter eget sigende ikke drukket så mye denne kvelden, og bestemmer seg for å prøve å roe ned partene. Det gikk ikke helt som planlagt.

– Jeg så foten til han ene komme i en helsikes fart rett i pannen min. Jeg kunne nesten lese skonummeret hans.

Liggende på bakken blir «Petter» utsatt for flere brutale slag og spark, en rekke av dem mot hoderegionen.

– Nesa mi knakk i festet. Jeg svimte av. Etter det husker jeg ingenting.

Under nyttårsfeiringen natt til 1. nyttårsdag i Alta sentrum ble «Petter» ikke bare sendt rett i bakken av knyttneven som traff han i ansiktet.

Slaget sendte han også rett inn i Finnmarks voldsstatistikk – i offerkategorien.

Det var lokalavisen Altaposten som først fortalte om hendelsen. Det brutale overfallet på 25-åringen har vært blant fylkets mest omtalte i media, hittil i år.

«Petter» ble sendt med ambulansefly til sykehuset i Tromsø. Der ble han rammet av hjertestans – flere ganger. Det holdt på å gå virkelig galt.

Fylket med verstingstempelet

Finnmark har i underkant av 76.000 innbyggere, fordelt på et område større enn Danmark. Men fylket har tronet øverst på Norges voldsstatistikk i 60 år.

Den ferskeste statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at Finnmark hadde flere enn syv voldsofre per tusende innbygger i 2014.

Landsgjennomsnittet lå på litt under fem.

Mye slåssing på byen

Vold er heller ikke ukjent for driftsleder ved konsert- og utestedet Studenthuset city i Alta, Thomas Gladsø.

– Det har jo vært en del basketak opp igjennom årene.

Gladsø forteller at det tidligere var slåssing nesten hver helg. Han minnes spesielt én hendelse noen år tilbake. Episoden har brent seg fast i minnet.

– Det er noe av det styggeste jeg har sett i hele mitt liv. Det var brutalt.

Gladsø ble vitne til at en mannlig utelivsbesøkende ble slått og sparket ned. Deretter hoppet en av overfallsmennene på hodet til voldsofferet.

– Jeg var på telefon med politiet da det pågikk, og ba dem sende en bil.

– Da de spurte meg hva det gjaldt, måtte jeg bare svare «drit i det – send ambulanse». Jeg fryktet det verste.

Til tross for skadene var mannen ved bevissthet, forteller Gladsø, som betegner det som flaks at mannen kom så godt ut av det som han gjorde.

Driftslederen sier at voldsepisoder på deres utested er færre enn tidligere. Det tror han handler om et mer synlig politi.

– Politiet går innom uteplassene på nettene. Det tror jeg betyr mye. Hvis en person som er sint ser politiet vil de roe seg ned.

• Hør Thomas Gladsø fortelle hvordan episoden endte:

Mørketid → depresjon → alkohol → vold?

Voldsforsker Tordis Kristine Søvde lar seg forundre over hvor mye vold det er i Finnmark.

– Det var veldig overraskende å komme hit og oppleve at voksne slåss i utelivet og havner på sykehus. Jeg trodde dette var et storbyfenomen, sier Søvde.

– Grønland har litt av de samme mønstrene som Finnmark, forklarer Søvde.

Hun peker på at både Grønland og Finnmark har arktisk natur med tøffe levekår for mange.

– Begge steder har veldig mye seksualisert vold, spesielt overfor barn og unge jenter.

Mørketid kan gi depresjoner som igjen kan føre til vold, har Søvdes kollega Ragnhild Bjørnebekk tidligere uttalt.

– Det kan være hardt for mange finnmarkinger å leve med mørketid, sprengkulde, og tøffe arbeidsoppgaver i primærnæringene – enten det er på havet eller på land, sier Tordis Kristine Søvde.

– Kanskje noen da har behov for å avreagere med alkohol, og i den forbindelse utøver man vold. Slike tanker kan en jo gjøre seg omkring sammenhenger. Men det blir mest spekulasjoner.

- Men hva er årsakene til at Finnmark troner øverst på voldsstatistikken?

– Hvis det hadde vært enkle årsaksforklaringer på det, så hadde man jo gjort noe med volden for lenge siden, sier Søvde.

• Les også: Voldsforsker om finnmarksvolden: – På høy tid at finnmarkingene tar dette innover seg

Statistikksvakhet

Selv om Finnmark har toppet voldsstatistikken i 60 år, mener voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk at det finnes små faktorer som gir store utslag

– Hvis vi sammenligner Finnmark med andre land, så er det ikke mye vold i fylket. Så vi må ikke overdrive heller. Men i norsk sammenheng så er voldsstatistikken høyest i Finnmark, sier Bjørnebekk.

Hennes betraktninger får støtte av Tordis Kristine Søvde.

Søvde påpeker at nettopp det lave folketallet i Finnmark er med på å peke ut fylket som voldsversting.

– Dette er ulempen med statistikk. Statistikk gir et mer korrekt bilde med store tall. Finnmark har jo små byer og bygder. Det skal veldig få voldstilfeller til før det gir utslag på statistikken, forklarer Søvde.

Festkveld blir ofte voldskveld

Det er natt til 2. juledag. Dette er en av årets største utelivskvelder i Kirkenes, og byen er stinn av utelivsgjester.

NRK er med når politibetjentene Ingar og Magnus skal patruljere utelivet i byen.

De to er kjent med at Kirkenes, i lag med blant annet Vadsø, har innehatt stemplene som Norges voldeligste steder.

Alkohol er typisk nok en gjenganger i voldstilfellene som Kirkenes-politiet må håndtere.

– Det blir nok en del drikking blant folk i dag ja, kommenterer patruljeleder Ingar idet patruljebilen forlater politistasjonen.

Etter en stund stopper de patruljebilen for å ta en kort prat med politikolleger.

– Jeg har litt sånn på «feelingen» at det kan bli noe her hvis de rette folkene møtes. Vi må være litt obs. Hvis det skjer noe må vi kraftsamle oss, sier patruljeleder Ingar til kollegene.

Men om Ingar på dette tidspunktet visste hvor rett han skulle få, er uvisst.

For rundt klokken tre på natten kommer det melding over politiradioen om et slagsmål i Kirkenes sentrum utenfor et av byens utesteder. Flere personer er involvert.

Blålysene slås på, og «Svarte-Majja» setter av sted.

Etter par hundremeters kjøring stopper politibilen, og politimennene hopper ut. Andre politikolleger strømmer også til.

Ingar hever stemmen mot slagsmålet:

«Ka i svarte e det du har der?», roper Ingar mot en av de involverte, før han melder over politiradioen:

«Det er en person som har en pistollignende gjenstand».

• Hør blant annet hvordan denne situasjonen utspilte seg:

Senere viste det seg at det var et ekte skytevåpen som mannen i 20-årene viftet med.

Våpenets magasin inneholdt skarp ammunisjon.

Vedkommende som bar våpenet var beruset, og ble pågrepet på stedet og brakt til avhør.

Selv om politibetjentene er vant til alkohol og vold, var dette en ny opplevelse for begge to:

Vedkommende som bar pistol er siktet, og saken er fortsatt under etterforskning.

Dyktig politi = høy voldsstatistikk?

Kan Finnmark komme dårlig ut fordi politiet er flink til å oppdage vold og løse voldssaker, slik som i historien over? Det tror bistandsadvokat Edel H. Olsen ifølge en artikkel i avisa Finnmarken.

Også forhenværende politimester i det som tidligere het Vestfinnmark politidistrikt, Morten Daae, har nevnt noe av det samme.

Daae viste til eksempelvis Hammerfest, som er blitt omtalt som «Norges farligste by» grunnet mange voldstilfeller.

– Byen lå på topp, men ikke nå lenger. Det er fordi politiet i byen bevisst har jobbet med voldsutfordringen, sier Daae.

Ett av tiltakene som politiet har innført er å være mer tilstede på de tidspunktene og stedene der vold skjer. Samtidig har de innført nulltoleranse.

– Det betyr at alle tilfeller av vold som politiet kommer over oppretter vi sak på. Vi er ikke avhengig av at fornærmede velger å anmelde. Da vil også statistikken gå opp, sier Daae.

– Det er klart at jo mer aktivt politiet jobber med å avdekke vold, jo mer går statistikken opp. Men – politiet jobber veldig bra også andre steder i landet, for det er jo satt på dagsorden at vi skal oppklare vold, bemerker voldsforsker Bjørnebekk.

Voldsforskerkollega Søvde er enig, men tillegger:

– Når det er så mange andre former for undersøkelser og statistikker som peker i samme retning så er ikke det en god nok forklaring, selv om det er riktig at politiet er flink.

Voldens etterdønninger

For «Petter» er hverdagen tilbake igjen etter episoden natt til 1. nyttårsdag.

Men fortsatt merker 25-åringen konsekvensene av volden på kroppen, snart ett år etter. Han ønsker å fortelle sin historie for at flere skal skjønne konsekvensene av vold.

Han ønsker at de som overfalt han får en lærepenge av rettsapparatet.

– Jeg håper at de som stod bak volden får en straff.

Neste statistikk rundt hjørnet

Statistisk sentralbyrå har varslet at de offentliggjør voldsstatistikken for 2015 i løpet av senhøsten.

Først da får vi vite om Finnmark beholder voldsverstingstempelet i Norge.

MERKNAD: «Intervjuobjekt i saken er anonymisert i ettertid for å hindre omtale som kan virke stigmatiserende, men NRK kjenner identiteten til vedkommende. Det er NRK som har gitt ham navnet Petter i denne saken».