Solveig Wiggen Andreassen

Solveig Wiggen Andreassen (nummer 57) under verdenscuprennet i Holmenkollen i mars 2013.

Foto: Lars Wiggen

Sykkelturen som ødela skikarrieren

Solveig Wiggen Andreassen gikk fra 700 treningstimer i året, til gåturer til butikken. Vil hun klare å gjennomføre stafettetappen sin under NM på ski?

Utsikten på Sommarøy utenfor Tromsø er lysende blågrønt hav, øyer og holmer som buer seg opp mot den blå himmelen. Så fin er utsikten at den kan ødelegge en lovende skikarriere.

2013 var et godt år for nå 25 år gamle Solveig Wiggen Andreassen. 700 treningstimer den sesongen hadde gitt resultater. Hun var ikke blant dem som trente mest, men Solveig trente riktig. Kroppen fungerte godt. Hun hadde gått sitt første verdenscuprenn og deltatt i Norgescupen og Skandinavisk Cup. Planen var å ta nye steg i 2014, så hun måtte jobbe med grunnlaget sommeren gjennom.

Men på en sykkeltur på Sommarøya ble utsikten ut mot Håja for vakker. Solveig ble ukonsentrert og kom borti bakhjulet til samboeren og skiskytteren Thomas Øverli Åsheim. I en fart på rundt 30 kilometer i timen ble hun kastet av sykkelen. Hodet i asfalten.

– Jeg var vel bevisstløs i fem minutter, men husker ingenting fra de 20 minuttene etter uhellet, forteller Solveig.

Solveig etter ulykken

Slik så Solveig ut etter sykkelulykken.

Foto: Privat

Fra 700 treningstimer til gåturer

Det er to og et halvt år siden den vakre sommerdagen. Solveig sitter hjemme i sofaen hos foreldrene sine i Tromsø. Utover Balsfjorden ligger grå snøbyger tungt og tett. Mye har skjedd siden sykkeluhellet.

Solveig dro hjem fra legevakta uten sykemelding, men hodet fortsatte å verke. Hun måtte sykemelde seg uke for uke fra jobben som sykepleier, og ble liggende på sofaen, frem til sommerferien med Thomas. Som aktive idrettsutøvere skulle de reise til sveitsiske Pontresina, 1 800 meter over havet, for å trene.

– Men det fungerte dårlig. En dag da jeg skulle trene intervaller hadde jeg en grusom hodepine. Og det ble bare verre, forteller Solveig.

Treningsoppholdet måtte avlyses. Hjemme i Tromsø fant ikke legene noe galt, men Solveig ble liggende på sofaen gjennom hele sommeren og høsten. Hun gikk fra 700 treningstimer i året til gåturer til butikken.

– Det var ikke annet enn en kraftig hjernerystelse, som trengte tid. Jeg kunne ikke lese, ikke se å TV, ikke ha høye lyder rundt meg. Jeg ble jo litt gal. Det handlet om å komme seg gjennom dagene, slik at jeg kunne bli bra igjen.

Tok tid å innse at karrieren var over

Neste skisesong skulle starte opp i mai. Solveig skjønte at det var håpløst. Selv om hun begynte å jobbe igjen da våren kom, var hun ikke 100 prosent.

– Og for å satse på ski må du være 110 prosent. Det tok litt tid å innse at skikarrieren min var over. Jeg pratet mye med Thomas og foreldrene mine om det. Alle håpet at jeg skulle satse videre. Mamma og pappa sa seg til og med villige til å finansiere satsingen min, forteller hun.

Solveig Wiggen Andreassen

I 2015 flyttet Solveig og Thomas til Bergen. Hun skulle jobbe på Haukeland, han skulle avslutte revisormastergraden sin.

– Jeg jobbet 80 prosent, og begynte å gå på toppene i Bergen. Den høsten ble jeg bra igjen, forteller Solveig.

Var det noen gang aktuelt å satse på langrenn igjen?

– Nei. Jeg hadde jo tapt så mye. Først måtte jeg kommet meg opp på det nivået jeg var på, og det ville tatt mye tid. Så måtte jeg utviklet meg derfra. Og det skal litt til får å bli best i langrenn i Norge, sier hun.

Denne uka er de beste damene og herrene i Tromsø, på Solveig Wiggen Andreassens hjemmebane, Storelva skistadion. Damene som har parkert resten av skieliten i sporet så langt denne sesongen. Johaug med ledertrøya i verdenscupen, og Tour de Ski-gullet friskt i minnet. Heidi Weng, Ingvild Flugstad Østberg, Maiken Caspersen Falla, Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Og Solveig Wiggen Andreassen.

– Solveig kunne nådd mye lengre enn hun gjorde. Hun hadde tatt ut lite av potensialet sitt når det kommer til treningsmengde, og gjorde det likevel bra, da hun ble skadet. Hun var en sånn løper som tok nivået ganske fort når hun fikk nye utfordringer, forteller Solveigs tidligere trener i Team Veidekke Nord-Norge, Jostein Vinjeru.

– Hun var spesielt god i skøyting. God teknisk, og hadde god feeling med snøen, så Troms gikk glipp a en meget god løper der.

Stafettseier

Ingvild Flugstad Østberg (til venstre), Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen skal alle delta i NM på ski.

Foto: Petr David Josek / Ap

Søndag er det stafett under ski-NM på Kvaløya i Tromsø. Samme dag som lille Leonard blir seks måneder. Da skal mamma Solveig gå andreetappe mot blant andre Marthe Kristoffersen.

– Jeg bestemte meg under svangerskapet for å gå stafetten. Da hadde jeg noe å trene til både under og etter svangerskapet. Jeg gikk jo min første tremil under NM del 2 på Kvaløya i 2011. Det var fantastisk gøy.

Er du litt gal?

– Galskap er det ikke, men jeg har et konkurranseinstinkt.

Startet med trilleturer

Så det startet med toppturer i Bergen og turer med vogn. Videre til jogging, og da snøen kom tok hun frem skiene igjen. Men det er langt igjen til 700 timer.

– Jeg har bare trent det jeg har hatt lyst til. Når du blir mor, har du ikke all verdens av tid til å trene. Én time i slengen, da blir det halvhardt hele veien, intervaller og sånn, og ingenting rolig, forteller hun.

Og når Solveig tar med seg samboer og sønn til skistadion er det flere som hilser på. De har ikke glemt skitalentet på Kvaløya. Thomas tar pulken med Leonard, mens Solveig tester femkilometerssløyfa. Skiforbundet karakteriserer løypa som hard. Mye bakker. Solveig kjenner den godt.

– Men vi valgte ofte å kjøre over til tromsøya for å heller gå på ski der da vi var yngre. Den løypa er mye flatere enn løypa her.

Så hva er målet?

– Å ikke ha den dårligste etappetiden. Jeg har testet meg selv på noen femkilometere, og har nesten klart å holde hele veien. Med god støtte fra publikum kan det holde helt inn.

Langrennsdronningen Marit Bjørgen fikk lille Marius andre juledag. Under en måned senere var hun tilbake på ski. Svenske Johan Olsson isolerte seg fra familien i to måneder for å ha suksess under VM i Falun i fjor. Kanskje det er håp om et skikkelig comeback for Solveig Wiggen Andreassen også?

– Det kreves for mye, nattevåking og sånne ting. For å satse skikkelig, med barn, må du nok være litt egoistisk. Sommerferier i høyden er liksom ikke vår ting lenger. Nå drømmer vi om all inclusive i Syden.

Familiebilde

Thomas Øverli Åsheim, Solveig Wiggen Andreassen og lille Leonard.

Foto: Privat