Kongen av ultralokale nyheter

– Målet er å bli best. Det vil si størst.

Tom Erik Nilsen er ikke beskjeden når han formulerer målet med den superlokale avisa Kronstadposten.

Med knallgode lesertall i ryggen har redaktøren grunn til å smile bredt.

Blant landets 110 aviser tilknyttet Landslaget for lokalaviser (LLA) har Kronstadposten størst økning i første halvår i år.

På nærbutikken på Kronstad i Alta sitter superlativene løst når vi ber folk beskrive avisa.

Ringte på i nabolaget

Til tross for sin unge alder har 25 år gamle Nilsen mange år på baken som avismann.

Han var bare 11 år da han sammen med storebroren sin og to kamerater ga ut den aller første utgaven av Kronstadposten.

De satset på ultralokale nyheter i bydelen sin.

Unge Nilsen var journalisten, mens kameratene hjalp til med å bringe avisa rundt.

Med penn og blokk ringte Tom Erik på dører i nabolaget for å spørre folk hvilke planer de hadde for dagen. Eksempelvis hva de skulle ha til middag.

Maskinentreprenører og snekkerbedrifter i området fikk også besøk av den unge journalistspiren.

Her var det om å gjøre å finne ut hvem som hadde kjøpt seg ny gravemaskin, eller om noen hadde fått et stort byggeoppdrag.

I et intervju med Mediehuset Altaposten i 2010 sa unge Nilsen at han hadde en drøm å starte sin egen avis når han ble voksen.

At det skulle gå troll i ord, trodde nok verken han eller omgivelsene.

– Nei, hvem trodde det, sier Nilsen.

14 år etterpå svinger han seg ut av redaktørstolen for å hente frem en ringperm.

Han knepper ut et et A4-ark som er sirlig tapet sammen i kantene.

Under logoen er det et bilde av et en liten jente som står midt på veien i et boligfelt.

Teksten går som følger: «Kan bli påkjørt av biler, det er 30-sone.»

– Mer lokalt enn det her blir det ikke, humrer Nilsen.

De første eksemplarene ble delt ut til foreldrene, men opplaget økte raskt.

Guttene skrudde opp prisen til 5 kroner stykket og begynte å sykle rundt med avisene.

Det tok ikke lang tid før de kreative kameratene hadde råd til å kjøpe en fargeprinter, og dermed tok annonsesalget av.

Kameratgjengen hadde mange slektninger som drev bedrifter i nærmiljøet, derfor ble det etter hvert ganske mange annonsepenger i kassa.

Støtten fra lokalsamfunnet, kombinert med egen iver, gjorde at Tom Erik om få år kunne ta et utradisjonelt valg.

Arbeiderkultur

Mens avisa i dag er yndet lesestoff i hele Alta kommune med sine 21.000 innbyggere, var det Kronstad som var utgangspunktet.

Bydelen i Østre Alta har en sterk arbeiderkultur. 70 prosent av befolkningen stemmer Fremskrittspartiet, og bydelen har en stor andel mennesker tilknyttet den læstadianske menigheten.

Næringslivet er i stor grad tuftet på maskinentreprenører, lastebilfirma, motorforhandlere, snekkerfirma, rørlegger- og elektrikerbedrifter.

Dette gjenspeiler avisa, som har viet en drøss med forsider til entreprenørbransjen.

Men også sport, jakt og fiske, slektstreff, bærplukking og opprusting av hytteveier har preget avisen.

Ikke minst har faste spalter som Ukas vits og Gamle Alta-bilder blitt populært.

– Vi har truffet en nerve og fyller et tomrom som de andre avisene ikke dekker, sier Nilsen.

Vendepunktet

Selv om målet er å vokse, så mener Kronstadpostens redaktør at det er viktig å være i øyehøyde med leseren.

I gangen utenfor kontoret henger det et stort kart med små knappenåler plassert i alle verdens hjørner.

Knappenålene viser alle de stedene der folk har latt seg avbilde med Kronstadposten.

– Tar jeg ikke helt feil, så var det tidligere Høyre-ordfører i Alta, Laila Davidsen, som startet det hele, da hun tok med seg avisa til Stockholm, sier Nilsen.

Mens de andre guttene gikk lei av avisdrifta etter et års tid, hadde Tom Erik fått blod på tann.

Han trengte ikke gå langt for å finne et trykkeri. Faren, Håkon Nilsen, var på denne tida medeier i Fagtrykk ide, og fra 2010 gikk Kronstadposten i trykken derfra.

På ungdomsskolen brukte Tom Erik mye av fritiden på å hente inn nyheter.

Sykkelen var nå byttet ut med moped, og det var enklere å sanke inn gode saker fra hele byen.

2014 ble et vendepunkt.

Samtidig som populariteten til avisa bare økte, startet Nilsen på tømrerlinja på videregående.

– Det gikk ikke. Jeg fikk mange anmerkninger for å bruke telefonen i skoletida, sier Nilsen.

Noen måneder ut i skoleåret tok han valget om å slutte på skolen og bli avismann på heltid.

16 år gammel var Tom Erik Nilsen dermed landets yngste redaktør.

Pangsalg på nett

Mens andre aviser har opplevd at papiret langsomt dør ut, har Kronstadposten hatt eventyrlige tall.

I 2017 var de den avisa i Finnmark med størst økning på papir. På landsbasis var de på andreplass.

Først i 2022 gikk de over til nett. Kombinert med den ukentlige papirutgaven, har også dette blitt en suksess.

– Det smalt fra dag én, sier Nilsen.

Kontoret hans er lyst og nytt. Utsikten kunne ikke vært bedre. Et nytt industrifelt er midt i blinken for en avis som i stor grad har spesialisert seg på næringslivsstoff.

Lokalene er en del av et stort felles mediebygg, som ble reist for tre år siden.

Nybygget kostet 30 millioner og inneholder i tillegg til kontorlokaler også treningsrom, badstue, auditorium og kantine.

Men lekre lokaler til tross, Kronstadposten sliter med det samme som andre i bransjen.

Sjenert tenåring

– Den største utfordringen er å få tak i nok folk, sier Nilsen.

Foreløpig er de kun seks ansatte i avisa.

Redaktøren undrer hvorfor unge ikke søker seg til yrket, men har en teori om at mange tror det er vanskelig, eller ikke noe for dem.

Selv er han uskolert og lever opp til den gamle journalisttypen, som har penn og kamera for hånden, døgnet rundt.

Men det har tatt sin tid å bli trygg i rollen.

– Han er jo som mange kronstinger, litt innadvendt og ikke så glad i å ta ordet. I begynnelsen var det nesten litt snikfotografering, og han snakket i alle fall ikke med folk han traff på butikken, sier pappa Håkon.

At faren har drevet trykkeri og selv er glad i det skrevne ord, har vært avgjørende for sønnen.

Faren en viktig brikke

Når 65 år gamle Håkon Nilsen har vært på multebærtur eller isfiske på Finnmarksvidda, har han gjerne en reportasje eller to med i sekken når han kommer hjem.

– Han har vært veldig, veldig viktig og skal ha mye av æren for at vi er der vi er i dag, sier Tom Erik.

Hjelp fra erfarne grafikere på Fagtrykk ide har også hatt stor betydning, samt at faren i starten tok seg av administrasjon og fakturering.

– Dette hadde ikke jeg peiling på, sier Tom Erik.

I dag administrerer unge Nilsen det aller meste selv. I tillegg til at han er redaktør, journalist, selger og den som lager papiravisa. Eller «brekker den om», som man sier på fagspråket.

– Jeg er en potet, sier Nilsen, mens han tørker svetten av panna.

Vi har forflyttet oss en etasje ned, til det som er hjertet i mediehuset, nemlig trykkeriet.

Det er torsdag og dagen da papiravisa går i trykken.

Her nede er det varmt, og man kjenner en svak lukt av trykksverte.

Nilsen hiver seg rundt med å stable rykende ferske utgaver i bunker, som snart skal hentes og kjøres ut til hele byen.

– Det er jo alltid stas å holde det ferdige produktet i hånda. Men samtidig har man gjort det her en stund, så det er ikke like stort som i begynnelsen, sier han.

Avisa nærmer seg 700 utgaver og kommer ut hver fredag. Forsidebildet denne uka er av en ung jente med lyst langt hår, som står foran en stor lastebil.

På rød bunn med hvit skrift lyder tittelen: «Karina følger drømmen – kombinerer hest og lastebil.»

– Vi tenker at inn mot helga vil ikke folk ha tragiske saker. Derfor satser vi helt bevisst på å fronte gladsaker i papirutgaven, sier Nilsen.

Men kan det bli for mange gladsaker og for lite kritisk journalistikk, lurer vi på.

For lite kritisk?

I etablerte pressemiljøer har det vært snakket mye om nykommeren opp gjennom årene.

Noen mener det ikke er en avis, men mer et ukeblad. Ja, sågar Altas svar på Se og Hør.

Vi spør Nilsen om han er kjent med merkelappene.

– Jo da, man hører mye rart, sier han kort.

I 2022 fikk avisa 1,7 millioner i pressestøtte. Det forplikter dem til å levere nyansert og balansert stoff.

– Vi leser kriteriene for pressestøtten ofte for å sjekke at vi er innafor. Og det mener vi at vi er. Det er selvsagt viktig for oss, for ellers mister vi støtten, sier redaktøren.

En som har fulgt Kronstadposten med interesse er Rolf Edmund Lund. Han er ansvarlig redaktør i Altas største avis, Altaposten, som inngår i Mediehuset Altaposten.

Han innrømmer at han ikke helt hadde sett for seg at det som startet som en uskyldig hobby blant guttunger, skulle ende med å bli en seriøs konkurrent.

Lund velger likevel å la seg begeistre over det han omtaler som «eventyret Kronstadposten».

– Vi har vært positive hele veien. Er det noe man har hatt problemer med, så er det å få tak i folk. Dess flere mediemiljø, dess mer inspirert blir kanskje unge til å velge denne veien, sier Lund.

Selv om de konkurrerer om både annonseinntekter og digitale brukere, så hevder Lund at Altaposten ikke har tapt terreng etter at Kronstadposten kom på nett for et år siden.

– Nei, for oss har pilene fortsatt å peke oppover, men det er selvsagt noe vi må ta høyde for, sier Lund.

At Kronstadposten har kopiert noen av de gamle varemerkene til hans egen avis, som småspalter som Min dag, Kort møte og Gamle Altabilder, lever han godt med.

– At de kommer og fyller det hullet er helt greit, sier Lund.

Han forteller at de nære ting har vært Altapostens suksesshistorie i mange år.

– Men når du blir større må du gjøre noen prioriteringer. Og da har det å prioritere bort en del av dette stoffet, til fordel for mer gravende journalistikk og andre viktige saker, vært et valg vi har tatt, sier Lund.

Forlot læreryrket for å bli nettsjef

Tom Erik Nilsen mener det er begrenset hvor mye graving hans lille stab kan utrette.

Han mener likevel at de i større grad enn før utfører kritisk journalistikk.

Nilsen sier at nettavisen gjør det lettere å differensiere stoffet.

– Papiravisa skal være et produkt med mange positivt vinklede saker, mens vi på nett kan dekke det løpende nyhetsbildet, og også ha flere kritiske saker, sier redaktøren.

– Folk liker gladsaker. Det er jo det man vil lese, sier Therese K. Munkvold.

35-åringen er nettsjef i Kronstadposten og har vært innom journalistikken tidligere.

Egentlig er hun lærerutdannet. Før hun startet i Kronstadposten, jobbet hun på en barneskole i Alta.

– Jeg kunne ikke si nei takk til nettsjefstillinga. Dessuten er vel kontoret mitt her like stort som det jeg delte med fem lærere på skolen, sier hun.

Størst boltreplass har fortsatt redaktøren. Inne på Nilsens kontor henger et bilde av eldstesønnen Matteus på fire år. Han er en av Nilsens tre smårollinger, og eldst i flokken.

– Døgnet skulle gjerne hatt flere timer, sier han.

Og det skjønner vi godt.

Nettsjef Therese røper at Nilsen har bygget sitt eget hus på 327 kvadratmeter, samtidig som han har jobbet heltid med avis.

Tom Erik innrømmer at det har røynet på noen ganger.

Han forteller om da den mellomste gutten, Emil på 2 år, ble hasteoperert for lyskebrokk i mai i år.

– Da satt jeg på oppvåkningen og brekte om avisa for å rekke deadline. Jeg fikk det til, men heldigvis fikk han ikke med seg min iherdige innsats, sier han.

Han berømmer kona, som har stått last og brast på hjemmebane, mens han selv har jobbet både sent og tidlig.

– Men familien kommer uansett først, understreker Tom Erik.

Han trekker pusten dypt før han smilende legger til:

– Det er godt man er ung.