Reiser i timevis over vidda for å dra på Tinder-date

Han er en smilende, veltrent og kjekk ung mann. Elektrikerlærling Jon Petter Scheie Anti (31) har tatt av seg den neongule arbeidsjakka, og sitter i en tettsittende ullundertøy-trøye ved lunsjbordet på OP Elektro i Lakselv. Han smører seg et par skiver med røkelaks, og forteller kollegaene at han har vært på Tinder-date i helga.

Man må være villig til å reise langt for å drive med nettdating i Finnmark, og for en som bor i Lakselv, innebærer en date i Tana at man må kjøre 25 mil og over tre timer i bil.

På Tinder oppgir man et kilometertall for hvor langt unna man er interessert i møte folk fra.

– Jeg tror alle i Finnmark opererer med maks kilometer radius faktisk, du kan ikke operere med tre kilometer her i Lakselv, det går liksom ikke. Det er rett og slett ikke nok folk her, sier Jon Petter.

– Hvor mange kilometer omkrets har du på din Tinder nå da?

– Den er på maks! 160 kilometer tror jeg.

Jon Petter forteller med et smil om munnen at daten i Tana gikk fint, og det godt kan tenkes at det blir et nytt møte.

Arbeidskollegaene er ikke like villige til å fortelle om sine nettsjekkehistorier.

– Nehei, de historiene er bare altfor drøye, sier Ole.

– Runda Lakselv på seksti sekunder

Lunsjen er slutt og Jon Petter og kollegaene skal ordne med det elektriske til den nye Rema 1000 butikken i sentrum, den gamle brant ned i fjor vår.

– Det er jo utfordrende å finne seg kjæreste her, sier Jon Petter om hjemstedet Lakselv, med litt over 2000 innbyggere.

– Jeg sveipa meg helt seriøst gjennom alle tilgjengelige på Tinder i løpet av ett minutt, sier han og ler litt oppgitt.

Tinder en er dating-app som brukes av mange unge, single voksne. Siden den ble lansert i 2012 har den gjort stor suksess over hele verden, og har 50 millioner aktive brukere. Bare i Norge bruker en halv million mennesker denne appen.

Aldri har det vært flere arenaer for å møte en kjæreste. Men på bygda i Finnmark er det fremdeles like langt til neste bygd. Og det har aldri før vært flere som oppgir at de bor alene som nå, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Selv «storbyen» kan bli for liten

I Nord-Norges største by, Tromsø med sine 73.000 innbyggere, er mulighetene litt enklere. Her er det tettere mellom byene, og en maksreach på Tinder når ut til både militærgutter på Bardufoss og Harstadværinger.

– Jeg har flere ganger fått ondt av sveipinga. Det er sånn det blir. Når man først logger seg inn, sveiper man til det blir tomt, og så er man ferdig for i dag, sier Elisa Paulsen (30).

Hendene former seg rundt den varme kaffekoppen på kjøkkenbordet hjemme i Tromsø. Snøen kastes ned fra himmelen utenfor, og minusgradene kjennes i tregulvet.

«Alle» har Tinder, forteller småbarnsmoren. Den første tiden var hun der bare for gøy, hadde ingen planer om å finne seg kjæreste på denne måten. Men 30-åringen har vært singel en stund, og er åpen for muligheten.

Men etter tre år på datingappen, har Elisa mistet litt av håpet om å finne drømmemannen der.

– Hvor mange dater jeg har vært på? Oi, det er mange. Kanskje tjue, sier hun, og ler. Ikke alle har vært en like stor suksess.

Elisa drømmer om en mann hun har kjemi med, en som er på samme plass i livet, en som er omsorgsfull og morsom.

Heldigvis øker testosteronet på tinder i helgene. Flere reiser inn til byen, og pekefingeren går varm. Hvem er de nye mannebeinene? Tinder må sjekkes, menn må sveipes og likes.

En sen desemberkveld i fjor får hun en interessant match. Superlike – noen liker henne ekstra mye! Petter, 130 kilometer unna, skriver til henne. Hun ler når hun åpner meldingen.

«Han her liker jeg», tenker Elisa.

– Jeg vil ha kjæreste!

– Ikke ta bilder av kjøkkenet da, sier Jon Petter og kikker megetsigende bort på kjøkkenbenken, som vitner om at pizza stod på menyen i går.

Jon Petter er egentlig fra Karasjok, men flyttet til nabokommunen Lakselv for seks måneder siden, da han fikk jobb som elektrikerlærling i bygda. På gulvet i stua står det en grønn potteplante som hittil har overlevd samboerskapet, og på stuebordet ligger det en bunke bøker med Dorthe Skappels strikkeoppskrifter.

– Her er forresten genseren jeg holder på å strikke! Jon Petter viser frem en halvstikka hvit ullgenser.

– Jeg pleier å dra på strikkekafé annenhver uke, forteller han.

– Er det ikke større sjanse for å treffe drømmedama der enn på Tinder, da?

– Hehe, ikke for å aldersdiskriminere altså, men damene der blir nok litt i eldste laget for meg.

Jon Petter fisker frem mobilen for å sjekke om han har fått noen meldinger fra jenta fra Tana. Det har han! De bestemmer seg for å møtes til helga.

– Jeg vil gjerne ha en kjæreste. Det er det jeg ser etter på Tinder. Jeg er lei av å sitte alene på kveldene, og jeg er lei av sjekking på byen.

Jon Petter forteller at det var for om lag et års tid siden at han begynte å ønske seg noe mer enn bare dating og one-night stands. Han fylte tretti år, og la ut annonse på kjøpe-bytte-selge sida for Karasjok på Facebook der han skrev: Fem kilo pepper selges billig.

– Jeg regna jo med at jeg skulle få pepper av alle kameratene mine, så tenkte jeg like gjerne kunne spøke litt om det.

Men samtidig sneik det seg inn en litt mer alvorlig tanke om å finne ei jente og slå seg til ro.

Nyttig for deg som ikke mestrer livets sjekkearenaer

Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i parweb.no synes slettes ikke det er rart at folk er opptatt av nettdating.

– Folk har vært gira på kjærlighet siden tidenes morgen, og nettdating gjør kjærligheten mer tilgjengelig for alle, sier Løes Narum.

I folkefattige områder gjør nettdating det lettere å komme i kontakt med likesinnede, selv om man kanskje må reise langt for å fysisk møte vedkommende.

– Man er bare et tastetrykk unna å finne en som er singel og interessert i et møte. Det er et fantastisk teknologisk hjelpemiddel for å finne kjærlighet.

I «gamle dager» endte man gjerne opp med jenta på nabogården, eller en man traff på bygdedans. Dagens digitale sjekkearena kan gjøre det lettere å finne en kjæreste man rett og slett passer bedre med, sier parterapeuten.

– Vi ser at skilsmisseraten går litt ned, og det kan være fordi det skrives mye om relasjoner. Da får folk flest litt bedre kunnskap om hvilke individuelle forskjeller som spiller inn når man skal prøve å få til et fint samliv, sier Løes Narum.

– Nå er det mulig å finne en match på nettet som er lik deg selv, en mulighet som ikke har vært der før.

Sex-app

Jon Petter smiler litt lurt og sier at han ikke husker helt hvor mange dates han har vært på. Han sitter hjemme i sofaen og sveiper seg gjennom nye fjes på Tinder.

– Glad i turer, det liker jeg også. Hun kan jeg like. Men hun her liker The Kardashians. Sveip til venstre, liker ikke. Sorry, ass.

Tinder har vokst i popularitet siden appen høsten 2013 vekket oppmerksomhet hos oss nordmenn. For å komme i kontakt med en jente eller gutt, må hun eller han ha likt bildet ditt, og du får en "match". Liker du det du ser, sveiper du til høyre. Er du ikke interessert, sveiper du til venstre. Om den samme personen liker deg tilbake, kan dere begynne å snakke sammen.

Jon Petter forteller at det slett ikke er alltid at kjemien stemmer like godt i virkeligheten som det gjør på chatten.

– Det har jo skjedd at det har blitt med den ene kaffen, sier han.

– Hva sier du da? Takk for kaffen og ha det bra?

– Ja, jeg sier: «Jeg tror ikke dette er noe mer enn vennskap».

– Så du er ærlig?

– Ja, jeg gidder jo ikke å kaste bort tida til verken meg selv eller jenta.

– Tinder er jo også kjent som en sex-app. Har du brukt appen for sex?

– Ja, det har jeg. Det tror jeg de fleste som har appen har gjort, for å være ærlig.

– Tror du det er sjans for at du møter «the one» på Tinder?

– Tja, sjansen er der i alle fall. Man finner i hvert fall ikke kjærligheten hvis man ikke prøver!

Greier ikke slutte

Selv om nettsjekking har gjort kjærligheten mer tilgjengelig, er det en risiko der, forteller psykolog Andreas Løes Narum.

– Kjærligheten er kanskje blitt litt for tilgjengelig, og da kan man bli avhengig av stadig nye treff. Man greier ikke å stoppe, og det er jo veldig trist hvis målet er å finne en du skal være glad i resten av livet.

Andreas Løes Narum forteller at nettdatingen kan bli som et slags kjøttmarked, og at man uten at man er klar over det kan komme over i en bruk- og kastmentalitet.

– Jeg har noen klienter som sier de ikke greier ikke å stoppe. De trenger den rusen, de beskriver det rett og slett som en slags rusavhengighet. Det er så gøy å få bekreftelse når noen svarer på dine fremstøt. Du føler deg sjarmerende og vellykket. Men så, når du lykkes med å havne til køys med noen, så er du på en måte ferdig etter det. Da må du bare gå videre for å oppsøke den samme rusen en gang til.

– Vil du anbefale folk som genuint er på jakt etter kjæreste å bruke for eksempel Tinder?

– Jeg er ingen moralist, folk må gjøre det de vil, men de må gjøre det bevisst, sier Narum og utdyper:

– Hvis man forbruker mennesker i stor grad, så risikerer du å plutselig våkne opp en dag og ikke være i stand til å knytte deg til andre mennesker. Og da sliter du. Da er det fare på ferde. Da risikerer du å bli ensom og alene og lei deg resten av livet.

– Det hørtes veldig trist ut!

– Ja, absolutt.

Amors piler flyr langt

I Tromsø har Elisa Tinder-Petter på tråden. Petter Valdemar Hansen for å være mer presis.

«Var det du som skrev til meg først? Husker du hva du skrev? At du kunne bygge hus?»

Elisa søkte etter noen som kunne klippe plen og måke snø. Her kom det en «new in town», en tømrer som til og med ville bygge henne et hus!

– Vi pratet døgnet rundt etter det. Og så gikk det slag i slag, forteller hun.

Petter var på besøk i Bardufoss, men bor egentlig 7,5 timer unna, i Nordland. Vennene har ofte sagt det; hun klarer alltid å finne folk som ikke bor i byen.

Den første gangen de møttes var kroppen full av sommerfugler, og tiden gikk altfor fort. Fargene i ansiktet matcher den røde skjorten når hun snakker om han. På valentinsdagen endret de sivilstatus på Facebook.

– Petter er fantastisk. Snill, omsorgsfull og morsom. Han er alt jeg trenger, en bra fyr.

Amors pil fløy langt denne gangen. Snart setter Elisa seg i bilen for å kjøre den 47 mil lange turen ned til Steigen. Det er her Petter bor, mannen hun falt pladask for i desember.

– Blir kjærligheten sterkere når dere møttes på denne måten?

– Jeg tror man blir bedre kjent med personen i andre enden før man møtes, enn man kanskje ville gjort ellers hvis man hadde gått på en vanlig date. Hvis man får god kjemi, så prater man med hverandre fra man står opp til man legger seg. Og da føler man at man kjenner personen allerede før man har vært på første date.

Elisa og Petter har kontakt gjennom hele dagen, og forsøker å treffes så ofte som mulig. Når tiden er inne, vil de forsøke å planlegge framtiden – sammen.

– Foreløpig ser det ut som det går greit å reise mellom. Men man kan ikke gjøre det for evig heller, sier Elisa.

– Er han «the one»?

– Ja, jeg tror det. Det kjennes sånn ut.

Gi opp hele greia?

Jon Petter er på vei til gymmen i Lakselv sentrum. I det han åpner døra velter både en distinkt gymsalslukt og listepop med god bass ut.

Jon Petter nikker og sier hei til en kollega fra elektrobedriften som også er på trening i kveld.

– Er det lettere å finne noen på nett enn for eksempel her, på trening?

– Man skulle kanskje tro det, men jeg vet ikke. For det er jo så mange der ute.

Jon Petter ser litt oppgitt ut. Han erkjenner at han har vært inne på tanken på å bare slette hele appen.

I Norge er gjennomsnittsalderen for når menn gifter seg 34,4 år, så Jon Petter har ennå tre år igjen før han blir en «gammel ungkar».

– Det er jo et kloster i Tromsø, men det skal ganske mye til før jeg søker tilflukt der for å si det sånn.