Redaksjonelt regnskap for NRK Troms
Her får du alt du trenger å vite om NRK Troms arbeid i 2016.
Innholdsoversikt:
1. NRK fra hele landet til hele landet
2. Dette er NRK Troms
3. Lytter-, leser- og seertall for 2016
4. Dette er vi stolte av i 2016
5. Dette kunne vi gjort anderledes
6. Priser vi fikk i 2016
7. Etikk – De vanskelige valgene
8. Slik håper vi 2017 blir
1. Fra hele landet til hele landet
Grethe Gynnild-Johnsen, Distriktsdirektør for Distriktsdivisjonen.
NRK har hele landet som nedslagsfelt, vi skal lage innhold som er viktig der du bor og vi skal lage innhold fra hele landet og til hele landet. Når Skibladner blir hilset varmt velkommen av mange tusen opplendinger og hedmarkinger langs Mjøsas bredder under NRKs sommerseilas i fjor, vet vi at allmennkringkasteren NRK fyller sin rolle som formidler av felles opplevelser for hele Norge. Da vinner vi også fram i kampen om folks tid og oppmerksomhet på TV, radio, nett og mobil. Kampen om folks tid er vår viktigste utfordring. Det krever at vi leverer høy kvalitet.
Direktør for Distriktsdivisjonen i NRK, Grethe Gynnild-Johnsen.
Foto: Anne Liv Ekroll / NRKNorge har et bredt mangfold av frie og selvstendige medier. Jobben er å informere, avdekke og kontrollere. Vi skal beskytte enkeltmennesket mot overgrep. Et annet fundament i allmennkringkasterens oppdrag er å styrke norsk språk og kultur samtidig som vi må være en innholdsprodusent og publisist i verdensklasse – i en stadig heftigere global konkurranse.
Vår visjon er å levere i verdensklasse fra norsk virkelighet til alle NRKs plattformer.
I årsrapportene for 2016 framlegger NRKs distriktskontorer regnskap for hvordan våre 15 distriktskontorer og nesten 950 medarbeidere, som er til stede i 48 kommuner landet rundt, har arbeidet for å innfri NRKs oppdrag det siste året.
Hvordan har vi brukt lisensen til beste for publikum? Har vi lyktes? Legger vi fortsatt grobunn for at NRK skal være like viktig i framtida som i dag?
For å vite om vi løser oppdraget godt nok, måler vi omdømme og bruk. Gjennom vårt årsregnskap er vi åpen om våre prioriteringer, etiske diskusjoner og prioriteringer – og ikke minst hva vi mener vi ikke har lyktes med.
Nyhetene er kjernen i NRKs tilbud
Linn Skarstein, nyhetsredaktør i Distriktsdivisjonen.
Foto: NRKNyheter er kjernen i NRKs oppdrag, og det er også kjernen i Distriktsdivisjonens virksomhet. NRK skal være ledende på nyhetsjournalistikk, og den posisjonen sikrer vi gjennom vår unike tilstedeværelse. NRK Nyheter er Norges største innenriksredaksjon, og består av 16 nyhetsredaksjoner landet rundt i tillegg til nyhetsredaksjonene på Marienlyst. I tillegg har distriktskontorene flere større og mindre lokalkontorer knyttet til seg. Totalt finnes det mer enn 50 NRK-kontor landet rundt som leverer lokale, regionale og nasjonale nyheter.
Først - med hele bildet er NRKs viktigste strategiske mål på nyhetssiden, og vårt løfte til publikum. Vi skal være først ute med oppdateringer fra viktige hendelser, og rapportere løpende med ny informasjon. Det er et mål at NRKs dekning skal gi publikum økt forståelse og at den skal engasjere. NRK har et særskilt oppdrag når det kommer til å dekke hendelser, sette dagsorden og ha søkelys på viktige forhold i samfunnet både lokalt og nasjonalt.
Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK. Redaksjonene jobber kontinuerlig med å videreutvikle posisjonen vår på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt svært viktig for publikum. Men medievanene har endret seg kraftig den siste tiden, og NRK endrer seg i takt med disse. Produksjon og publisering av nyheter i NRK skal tilpasses de ulike plattformenes egenart. Nyhetene fra NRK skal leve opp til standarden «i verdensklasse fra norsk virkelighet», både når det gjelder oppdatering og fordypende nyheter.
Distriktsdivisjonen stod i 2016 bak mer enn to tredjedeler av innholdet publisert på nett i NRK, og en tredjedel av forsidepubliseringene på nrk.no kom fra distriktskontorene. Et velfungerende nyhetssamarbeid på tvers av divisjoner er avgjørende for at NRK skal lykkes med vårt felles nyhetsoppdrag og vårt merkevareløfte til publikum. I dag skapes noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum lokalt. Distriktsdivisjonens journalister har særlig kunnskap om lokale og regionale forhold, de har kort vei til kildene og hendelsene landet rundt, og de graver frem saker av nasjonal interesse som sentrale redaksjoner ikke har mulighet til å jobbe frem på samme måte. Samtidig har nyhetsredaksjonen på Marienlyst spisskompetanse og kort vei til makta sentralt, og et samarbeid mellom divisjonene kan gi resultater som slår hardt. F eks var First House-avsløringene "Softis med strø" et samarbeid mellom nyhetsredaksjonen i Telemark og politisk redaksjon på Marienlyst. Det fins mange eksempler på godt samarbeid mellom de ulike nyhetsredaksjonene i NRK.
For at NRK skal være like viktig for publikum i framtiden som vi er i dag er det avgjørende at distriktskontorene fortsetter å speile norsk virkelighet, og innfrir på nyhetsoppdraget både innen hendelser og fordypende journalistikk. En solid tilstedeværelse i distriktene sikrer NRKs samfunnsoppdrag og nyhetsoppdrag, men først og fremst sikrer det at vi er relevante for NRKs lesere, seere og lyttere over hele landet og at de kjenner seg igjen i den virkeligheten vi presenterer og er satt til å speile. I en fragmentert og omskiftelig medievirkelighet hvor publikum bombarderes med informasjon fra alle kanter er det viktigere enn noen gang før å stå ut med tydelig og troverdig formidling av faktabaserte nyheter, og speile norsk virkelighet der den er og slik den faktisk er.
2. Dette er NRK Troms
Kontoret produserer nyheter fra Troms og Svalbard, for nett, radio og TV. Det lages seks timer radio hver dag, produseres for nett hele dagen, og det sendes to TV-sendinger i våre to nordligst fylker hver ukedag.
Kontoret dekker Troms og Svalbard for alle nasjonale nyhetssendinger og for nett. Vi dekker 24 kommuner i Troms og Svalbard. Omstilling og flere situasjoner med evakuering av deler av byen har ført til en tett dekning av Svalbard i 2016.
NRK Troms har 69 ansatte og hadde i 2016 et totalbudsjett på 48,5 millioner kroner. Om lag halvparten jobber med radio, tv og nett, organisert i nyhetsredaksjonen. 24 personer jobber i riksavdelingen og lager i hovedsak lengre tv-programmer.
NRK Troms er også regionsentral for TV-produksjon i Nord-Norge. Vi produserer barne-TV, underholdningsserier, dokumentarer, gudstjenester, livssynsserier og temasendinger.
3. Lytter-, leser og seertall for 2015
Radio
Distriktssendingene på radio er blant de viktigste tilbudene til publikum i Troms. Hver dag sender NRK Troms tre timer morgenradio, som skal være en aktuell sending og godt selskap for publikum. I våre tre timer lange ettermiddagssending skal vi ta temperaturen på Troms og Svalbard. Sendingen inneholder aktualiteter, debatt, kultur og underholdning.
Konkurranse i radiomarkedet blir stadig hardere og NRK Troms har hatt en tilbakegang i publikumsoppslutningen på radio. Dette er en generell tendens som alle radiostasjoner opplever. Fra 2015 til 2016 gikk vår samla radiooppslutning tilbake med 5 % og ved inngangen til 2017 er det 34 % daglig oppslutning om vårt radiotilbud. Radio generelt opplever fallende oppslutning, vårt fall er litt sterkere enn for mange andre distriktskontor i NRK. Som et tiltak mot dette har vi i 2016 jobbet særlig med å ha et sterkere fokus på nyheter, aktualiteter og på godt selskap i våre sendeflater.
TV
Hver ukedag sender NRK Troms to nyhetssendinger, produsert sammen med NRK Finnmark. Nordnytt skal gi et oppdatert nyhetsbilde i de to fylkene. En gjennomgang av innholdet i Nordnytt viser at Finnmark og Troms er like godt representert i sendingene. Vi har i detalj gjennomgått sendingene i januar, februar, september og oktober. Troms hadde 143 saker og Finnmark hadde 131. Troms hadde 34 toppsaker og Finnmark hadde 33. Dette viser en god geografisk spredning mellom de t fylkene. Det er verdt å bemerke at Nordnytt TV til daglig redigeres etter helt vanlige nyhetskriterier. Vi har i 2016 jobbet bevist med å ha flere live-punkter i TV. I de fire månedene hadde vi 57 direkteinnslag fra vårt dekningsområde. Nordnytt er blant de mest populære distrikts-TV-tilbudene i landet. Men også Nordnytt har de fleste av sine seere i + 50.
Fotograf Marita Andersen i arbeid.
NRK Troms satser på større, færre, bedre … – på alle plattformer!
I 2016 har redaksjonen hatt særlig fokus på egenjournalistikk. Vi tenker færre saker, større saker og bedre saker. Vi jobber aktivt med at disse sakene skal prege alle plattformene vi publiserer på.
I høst bidro NRK Troms til P3s satsing på netthets og mobbing i en nasjonal "Hata-dag" – og Troms bidro med den mest lese nettsaken av alle med langleseren "Noen hater Elise".
Og vi strekker oss etter yngre kilder:
Med vekt på unge kilder var ble morgensendingen gjort til temasending som belyste netthets både med nyheter, reportasjer og unge gjester.
I 2015 ble Troms og Finnmark delt også på nett. Fra å tilby en side gikk vi i april over til fylkesvise forsider på nett. Dette gav hver av oss nedgang i nettbruken. Vi har jobbet systematisk med å spre vårt nettinnhold bredest mulig.
Sosiale medier
NRK Troms har også økt satsingen i sosiale medier, blant annet ved å få på plass en egen stilling som har dette som fokusområde. Vi prøver å være aktiv på Facebook, Twitter, Instagram, og leker også med andre sosiale medier, som Snapchat.
Noen av postene våre har fått veldig god spredning og oppmerksomhet på nett. Som videoen av 339-skvadronens tradisjonelle julestjerne over fylket, og videoen fra Langnesbakken i Tromsø da byens bilister ble overrasket av snøfall i oktober.
Emneknaggen #nrktroms har også fått god fart på Instagram. Bildene publikum deler med oss, blir blant annet brukt i TV-sendingene våre, og i bildeserier på nett.
Her kan du se noen av bildene:
4. Dette var vi stolte av i 2016
Da barnevernet tok snarveier
I løpet noen få måneder reduserte barnevernet i Tromsø antall fristbrudd fra 47 til nesten null. Hvordan var det mulig?
NRK Troms' gransking av barnevernstjenesten i Tromsø vinteren 2016 avslørte at det var tatt snarveier, og at bekymringsmeldinger om barns leveforhold ikke var godt nok behandlet.
Da fylkesmannen grep inn med egen gransking, ble det bekreftet; Av 40 tilfeldige saker i tidsrommet fra juli til desember i 2015, viser det seg at barnevernet ikke hadde gjort jobben skikkelig i 19 av sakene.
– Dette har vært en svart dag, både for barnevernstjenesten og for Tromsø kommune, sa kommunaldirektøren Kari Henriksen da fylkesmannens gransking ble kjent. Enhetslederen for tjenesten gikk av med umiddelbart, og en rekke tiltak ble satt i verk.
Fire bokstaver i veien – om feildiagnostisering av ADHD
Bjørn–Vidar Andreassen har levd med feil diagnose i nesten 30 år. Det kostet han drømmejobben som yrkessjåfør, som han hadde hatt i 15 år. Kampen for å få igjen lappen avslørte at Tromsø-mannen ikke har, og aldri har hatt ADHD. Han er feildiagnostisert som barn.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder å gi barn ADHD-diagnose. På 10 år er antallet barn som medisineres mot ADHD tredoblet her i landet. Fagfolk frykter at det finnes mange som Bjørn-Vidar.
I 2016 satte NRK Troms fokus på Bjørn-Vidars historie, og debatten om medisinering av ADHD. Bjørn-Vidar vant sin kamp, og er i dag i fast jobb som sjåfør igjen.
Bjørn-Vidar Andreassen kjempet for å få tilbake sertifikatet og jobben sin.
Foto: Elise HoldalGiæver–luftens cowboy på egne vinger
Er det mulig for én mann å bryte det mangeårige monopolet på kortbane-nettet i Norge? Lyngsværingen Ola Giæver ville prøve, og satset 50 millioner av egen lomme.
Gjennom en nettserie og TV-dokumentar har NRK Troms fulgt Giævers kamp for å komme på vingene i konkurranse med sin tidligere arbeidsgiver Widerøe. Serien viser opp–og nedturer, pågangsmot og utradisjonell innstilling til det meste. Vi kom bak lukkede dører og under huden på Giæver og hjelperne hans.
Se dokumentaren om Ola Giæver her
Nordnorsk nyhetssamarbeid
I november etablerte de tre nordnorske distriktskontorene et nytt samarbeidsprosjekt, kalt PÅ-gruppa. Ei satsing på dybde og dagsordensettende journalistikk. Gruppa satt først fokus på hvordan barn med spesielle behov ikke får støtte fra Husbankens tilskuddsordning fordi potten er liten og fordeles ut flatt i starten av året. Audun på 7 år i Lofoten fikk dermed ikke støtte selv om han skal prioriteres først under tildeling. Som en direkte konsekvens av Auduns historie, fulgte NRK i nord opp med en sak om Troy på 3 år fra Bodø. Han fikk heller ikke mulighet for et stort tilskudd for tilpassing av bolig, og moren risikerte dermed å måtte la Troy flytte i egen barnebolig. Etter disse sakene har kommunalminister Jan Tore Sanner bestemt at husbankens ordning for tilskudd skal gjennomgås, og både Audun og Troys saker ser ut til å ha løst seg til det beste for barna.
NRK i nord og PÅ-gruppa fortsetter arbeidet utover 2017.
RIKSPRODUKSJON:
Oppdrag Nansen
Oppdrag Nansen var en storstilt TV- og nettsatsing for NRK og NRK Super, med redaksjon i Tromsø. Fire tolv- og trettenåringer ble valgt ut fra påmeldte i hele landet for å gå en klimaekspedisjon i Fridtjof Nansens fotspor. Med kløkt, nysgjerrighet og samarbeid tok de seg til Nordpolen på ski for å se med egne øyne hvordan klimaendringene påvirker naturen–og deretter til klimatoppmøtet i Paris for å bidra til den viktigste klimaavtalen i vår tid.
Skituren til Nordpolen og reisen til klimatoppmøtet i Paris fant sted i 2015, og TV-sendingene startet januar 2016. I etterkant har programmet og programdeltakerne vært på ulike festivaler og samlinger, og serien har blitt solgt til utlandet.
Denne oppfordringen tok generalsekretær Ban Ki-moon til seg, og oppfordret alle delegatene til å lytte til de unge stemmene. Resten er historie …
Deltakerne i Oppdrag Nansen holder tale på FN's klimamøte i Paris.
Foto: Petter StrømTV-sendinger og mottakelse
10 episoder ble sendt på NRK1 og NRK Super fra januar til mars. Hver av episodene har blitt veldig godt mottatt i målgruppa, både på TV og i nettspilleren.
I løpet av 2016 har serien vunnet prisen for «Best Human Story» på den pan-asiatiske tv-festivalen Krabi i Thailand, og «Best Youth Program» på Northern Character i Murmansk.
Redaksjonen har også bidratt på ulike konferanser for å holde fokuset på klimaendringer, slik de oppleves av unge, her har redaksjonen og medvirkende blitt invitert til blant andre Arctic Frontiers, Natur og ungdoms sommerkonferanse.
Salg til utlandet
Gjennom NRK sin distribusjonspartner BETA har programmet blitt dubbet til tysk, og i 2017 går den fargerike gjengen på nytt til Nordpolen–med tyske stemmer. Programmet har blitt solgt til Østerrike og til fire ulike kanaler i Tyskland, blant andre strømmetjenesten Amazon Prime.
Et eventyr gjennom linsa
Programmet fulgte den verdenskjente fotografen Audun Richardsen på sin jakt etter det mest spektakulære og unike bildet.
Rikardsen har stadig en trang til å ta bilder som ingen før har sett maken til. Og han gjør det ikke enkelt for seg selv når han skal fange dyrene i linsa.
I dette programmet ble vi med på hans arbeid frem mot disse bildene. Vi fikk se hans kreative løsninger som gir spektakulære møter med hvaler, havørn – og et brudepar får en ellevill utfordring.
NRK startet opptakene et år før programmet ble sendt, og ble med både over og under vann, på fjellturer og båturer.
Dokumentaren vant prisen for beste TV-program under den internasjonale film- og TV-festivalen Northern Character i Murmansk.
Programmet gikk på NRK 1 Tirsdag 23. august 2016 kl. 19:45, og ble svært godt mottatt både på TV og i nettspilleren.
Seertall: 385 000. Etter dette er programmet blitt sendt flere ganger i reprise.
Aurora Borealis–en helaften under nordlyset
Ingenting er vakrere enn naturen selv. Nordlyset har gjennom årtusener fanget og begeistret mennesker under polarhimmelen. Dette magiske lyset som skaper de mest fantastiske, dramatiske og eventyrlige bilder på nattehimmelen. Se for deg en 3 timers lang musikkvideo som byr på en spektakulær opplevelse av å sitte ute i mørketidas lys.
NRK Region Nord inviterte høsten 2016 på en tre timer lang nordlysaften. Våre erfarne fotografer samlet spektakulære nordlysbilder, og med ny teknologi har de klart å fange Aurora Borealis i sammenheng med resten av naturen. Kringkastingsorkestret fremførte klassiske verker til det vakre og magiske lyset. Gjesteartister var Mari Boine og Bel Canto.
Programmet gikk på NRK 2, LØRDAG 5. november 2016 kl. 2110. Reprise søndag 6. november. Programmet ble svært godt mottatt i målgruppa, både på TV og i nettspilleren.
Seertall: 105 000
Brøyt i vei
I 2016 fulgte vi opp suksessen «Brøyt i vei», og laget en sesong 2.
Denne gangen fulgte vi tre brøytestrekninger. To av dem er på spektakulære Senja, og et på det værharde Kongsfjordfjellet i Finnmark.
Serien hadde premiere på NRK1 søndag 24. januar 2016 kl. 20.15.
I snitt samlet episodene over 590 000 seere, og gav grunnlag for at en ny sesong som nå er i produksjon og kommer på NRK i 2018.
5. Dette kunne vi gjort annerledes
NRK Troms og NRK Finnmark splittet vår felles nettside til to fylkesvise nett-tilbud 1. april 2015. NRK Troms har mistet litt av trykket på nett, og har gått tilbake i oppslutning blant publikum, på grunn av dette.
Dette skyldes at ressurser som før ble brukt til å produsere for én side, nå er fordelt på to nettsider. I helgene har de to kontorene felles nettvakter, noe som ikke fungerer optimalt.
Nyhetsavdelingen I NRK Troms har ansvaret for å dekke hendelser og andre nyheter, samt gi brukerne opplevelser fra hele fylket. Vi er samtidig et av de lavest bemanna kontorene til NRK, og må prioritere hardt hva vi bruker folk og penger på. Ideelt sett skulle vi gjerne vært enda mer rundt i Troms på reportasjeturer, både når nyhetsbildet krever det, og ellers.
De gangene vi derimot er ute på reportasjetur, merker vi at det settes stor pris på at vi lager gode historier fra hele vårt dekningsområde, og det er mye spennende å fortelle i en spennende del av landet.
6. Priser vi fikk i 2016:
NRK Troms tok hjem prisen for årets lokale sendeflate
NRK Troms vant årets lokale sendeflate i Prix Radio 2016, for morgensendinga dagen etter skredet som tok to liv i Longyearbyen.
Fra begrunnelsen: "Første sendedag etter skredhelgen gjør NRK Troms om morgensendingen, går i flyt, og bruker fortrinnet til lokal flateradio for å oppdatere publikum og formidle fortvilelsen i et tett samfunn hvor to omkommer–og gleden over de fem som overlever"
Oppdrag Nansen har vunnet flere internasjonale priser. I løpet av 2016 har serien vunnet prisen for «Best Human Story» på den pan-asiatiske tv-festivalen Krabi i Thailand, og «Best Youth Program» på Northern Character i Murmansk.
Dokumentaren " Et eventyr gjennom linsa" vant prisen for beste TV-program under den internasjonale film- og TV-festivalen Northern Character i Murmansk.
Jørn Resvoll, Turi Enoksen, Caroline Rugeldal og Sigrid Agnethe Hansen mottok prisen på vegne av NRK Troms.
Foto: NRK7. Etikk–De vanskelige valgene
Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk.
Foto: NRK2016 var det første fulle året med egen funksjon som etikkredaktør i NRK, og den nye redaktørene har hatt opplæring i redaksjonell etikk ved alle distriktskontorene. Etikkredaktøren har et overordnet ansvar for opplæring i redaksjonell etikk, følger opp arbeidet med klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i samråd med innklagede redaksjoner og deltar i den offentlige debatten om presseetikk på vegne av NRK der det er naturlig. Redaktøren er tilgjengelig for daglige spørsmål fra redaktører, redaksjonssjefer og journalister om etikkvurderinger i konkrete enkeltsaker som er under arbeid eller publisering. Dette er i tråd med målet om at stillingen skal være en ressurs som kan bidra inn i det daglige redaksjonelle arbeidet rundt i NRK.
Opplæring i redaksjonell etikk
I løpet av 2016 ble det gjennomført etikkseminarer ved alle distriktskontor, og utvidede redaksjonsbesøk ved mange av dem. Flertallet av seminarene omhandlet generell presseetikk med hovedvekt på faktasjekk og kildekritikk, saklighet og omtanke i framstilling og samtidig imøtegåelse.
Våren 2016 gjennomførte vi også en «etikkdugnad» over tre uker, der samtlige distriktskontor skulle gjennomføre tre avdelingsmøter etter et felles opplegg med gjennomgang av konkrete eksempler på saker som har blitt felt i PFU.
De som hadde deltatt ga svært positive tilbakemeldinger om opplegget, men det kom også mange innspill fra medarbeidere som av ulike grunner (turnus osv.) ikke hadde fått vært med på møtet, og som ønsket seg flere muligheter til å delta. I 2017 vil vi prøve ut et opplegg der videoer/lenker til aktuelle PFU-saker kan sendes direkte til alle redaksjonelle medarbeidere, så terskelen for å delta kan bli enda lavere.
Vår PFU-historikk
Pressens Faglige Utvalg behandlet 70 klager mot NRK i løpet av 2016. I to saker ble det avgitt fellende uttalelser mot NRK: NRK Vestfold ble felt for brudd på god presseskikk i arbeidet med flere saker om kritikk mot et privat botilbud for utviklingshemmede, mens NRK Sørlandet fikk kritikk av PFU for manglende presisjon i referering av en enkeltopplysning fra en rettskjennelse.
Begge saker ble gjennomgått med den innklagede reaksjonen etter PFU-behandling, med mål om å lære av saken. Dette er fast rutine for alle saker som gjennomgår full behandling i PFU.
PFU-statistikken viser for øvrig en klar forbedring fra året før. NRK Troms ble ikke innklaget til PFU i 2016. I 2015 ble NRK innklaget 64 ganger og felt i PFU 10 ganger.
Andre tiltak
I januar 2016 innførte NRK egne retningslinjer for kreditering og sitering, som skal være tatt i bruk av alle redaksjoner. I september 2016 ble det utarbeidet retningslinjer for endringer og rettelser på nett, som også er innført som mal for alle redaksjoner.
Retningslinjene er delt med Presseforbundet og Norsk Redaktørforening, som bifaller initiativene og oppfordrer andre medier til å innføre tilsvarende retningslinjer.
Planer for 2017
Samtlige distriktskontor skal avholde etikkseminar også i 2017. I år planlegger vi å dele opplegget i to: En runde med en oppdatert versjon av fjorårets «basis-seminar» for nye medarbeidere og de som ikke fikk det med seg i fjor, i tillegg til at vi lager et nytt opplegg på ca. 90 minutter med mer vekt på gjennomgang av konkrete, aktuelle PFU-saker som kan oppdateres løpende gjennom året. Det vil selvsagt også i år være mulig å be om mer skreddersydde tilbud for redaksjoner som ønsker det.
Vi jobber dessuten med å utarbeide retningslinjer/tommelfingerregler for å avsløre såkalte falske nyheter. På grunn av den utstrakte spredningen gjennom både sosiale medier, «alternative» nyhetskilder og tradisjonelle medier er det vanskelig å lage noen sikker og varig liste over kilder man bør holde seg unna, så det viktigste vil være å forsterke bevisstheten om verktøy og teknikker for god kildekritikk. Håndtering av falske nyheter og ekkokammer-offentlighet er en betydelig utfordring for alle redaksjoner i årene fremover.
8. Slik håper vi 2017 blir
Stortingsvalget til høsten kommer til å være en av de store satsingene for NRK Troms. Vi ønsker å videreutvikle samarbeidet med lokale mediehus i vårt fylke. Gjennom samarbeid skal vi løfte fram oppmerksomheten og interessen for årets stortingsvalg. Målet er å komme tettere på velgere og kandidater i Troms og å løfte fram lokale og regionale saker som det er interesse for.
I 2017 fortsetter vi å fokusere på nyheter, aktualitet og godt selskap, på alle plattformer. Vi vil jobbe videre med færre, større og bedre strategien. Gjennom et samarbeid med de to andre distriktskontorene i nord skal vi utvikle mer egen journalistikk og vi skal løfte saker fra nord fram i det nasjonale nyhetsbildet.
Dokumentarserien på seks episoder "Tid til å leve" hadde premiere 3. januar. Serien handler om Siri og Jørn som flytter til en liten hytte ved havgapet i Lofoten sammen med sine to smågutter. Her skal de bo uten naboer, bilvei og strøm. Familien skal ha et friår fra bylivets stramme timeplan, være sjølberga med mat, og kjærestelivet skal blomstre. Blir det slik de drømmer om?
Onsdag 1. mars har vi premiere på barne TV serien "Planetpatruljen" der vi på en humoristisk måte ønsker å lære barn hvordan de med enkle grep kan bidra til å ta vare på miljøet. Komiker Finn Arve Sørbøe spiller en voksen som gjør veldig mye feil, og barna skal sørge for at han til slutt gjør det som er best for planeten vår.
Søndag 12. mars har vi premiere på storsatsingen "Skårungen". En skårunge er en betegnelse på en ung stormåke, men brukes også om den som er ute på fiske for første gang. Hvem blir kåret til den beste lofotfiskeren blant 12 førstereisende?
I realityserien «Skårungen» konkurrerer vanlige nordmenn om hvem som behersker fiskeryrket best, under kyndig veiledning fra erfarne fiskere.
Fiske har vært den viktigste næringen i landet gjennom tusenvis av år. Modige nordmenn har høstet havets gull og bygget landet i all slags vær.
Vi blir med til verdens vakreste natur under det store lofotfisket i Svolvær. Her er seks kvinner og seks menn i alderen 20 til 48 år ute på fiske for første gang. De kjemper mot sjøsyke, kulde, uvær og sine egne grenser.
I løpet av ti episoder konkurrerer deltakerne både sammen og mot hverandre i kampen om å bli den beste fiskeren.
NRK Nord-Norge går i år i gang med en tredje runde med TV-seriesuksessen «Brøyt i vei», og denne gang blir det også brøyting i urbane strøk – nærmere bestem i Tromsø.
I tillegg skal vi til Haukelifjell, fjellovergangen mellom Østlandet og Vestlandet, og til Fiplingdalen sør i Nordland.
Serien kommer på NRK TV i januar 2018.
