Klassene i klasserommet

I Norge har alle barn rett til opplæring i grunnskolen. Likevel viser tallene at det er store sosiale forskjeller i skolen – år etter år.

Barn født noen steder i landet, av noen typer foreldre, har rett og slett større sjanse for å lykkes.

Jentene i Akershus og i Hordaland kommer for eksempel også i år til å få bedre karakterer enn guttene i Finnmark.

Foreldrenes utdannelse

De siste ukene har debatten om kvaliteten på skolene rast. Spesielt kommer de videregående skolene i nord dårlig ut

Hvorfor de videregående skolene i nord er de dårligste, er et sammensatt bilde. En av grunnene som trekkes fram er at det har vært mulig å tjene gode penger ved å være yrkesaktiv i ung alder.

En annen faktor, som de fleste som er engasjert i skolepolitikk trekker fram, er grunnlaget for kunnskap som gis allerede i grunnskolen.

Og det er ikke sikkert at disse to tingene er så fjernt fra hverandre. For foreldrenes bakgrunn spiller en stor rolle for karakterene til elever over hele landet.

– I snitt oppnår elever som har foreldre med høyere utdanning over 11 grunnskolepoeng mer enn de som har foreldre med grunnskole eller ingen fullført utdanning, sier Kjartan Steffensen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå i seksjon for utdanningsstatistikk.

Avdelingen hans har fulgt tallene over tid, og de viser det samme hvert år; foreldrenes utdannelse påvirker karakterene – uansett hvor du bor i landet.

(Kartet under viser grunnskolepoengene elevene som gikk ut i 2015 hadde etter foreldrenes utdanning).

Føler seg mer «hjemme» i skolen

Men hvorfor er det slik? Hvorfor spiller foreldrenes utdannelse en rolle?

De første svarene vi får fra politikere og andre om dette temaet påpeker for eksempel at det er viktig med leksehjelp og at elevenes foreldre må være engasjerte i skolearbeidet. Og det stemmer med forskningen, spesielt i starten av skolegangen til barna.

Men etter hvert som barna blir større, er det ikke først og fremst leksehjelpen som er det viktige.

For professor i pedagogikk, Unn-Doris K. Bæck, handler det rett og slett om sosiale og kulturelle forskjeller.

– En viktig faktor er at skolen er mer tilpasset enkelte grupper barn framfor andre. Når elevenes møte på skolen, er deres presentasjon og motivasjon påvirket av det de har med seg hjemmefra, sier hun.

Helt konkret mener hun at skolen er mer tilpasset barn av middelklassen enn arbeiderklassen, og det gjelder både for elevene og for foreldrene.

Vi skal komme tilbake til hvordan dette spiller en rolle i selve klasserommet. Men for å forstå det, må vi også forstå hvordan de sosiale forskjellene har økt den siste tiden.

Forskjellene øker

I Norge tar flere og flere høyere utdannelse. Da skulle man tro at dette i seg selv vil utligne forskjellene for barna. Men det stemmer ikke. De sosiale forskjellene er et økende problem.

For 10 år siden ble reformen «Kunnskapsløftet» introdusert i skolen.

Målet var å høyne kvaliteten, ved å gjøre en rekke grep i skolesystemet. Nasjonale prøver ble innført. Det kom nye fagplaner, og nye klassetrinn. Elevene skulle kunne uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy.

– Men kunnskapsløftet har ført til økte forskjeller i skolen, hevder Bæck.

Hun får støtte fra utdanningsdirektoratets egen vurdering av reformen. I rapporten, som ble lagt fram for noen år siden, finner forskerne blant annet at:

• det er en svak økende karakterforskjell mellom jenter og gutter
• sosioøkonomiske familiebakgrunn har fått litt økende betydning for elevens resultater
• på grunn av hyppigere bruk av toppkarakterer er det blitt større karakterforskjeller mellom elevene
• på grunn av økning i spesialundervisningen er det flere elever uten fullstendig vitnemål
• det er få endringer for elevene med innvandringsbakgrunn.

Tilpasset middelklasse-barna

Bæck mener at mye av innholdet i skolehverdagen nå favoriserer barn av middelklassen.

Arbeidsformen i skolen er rett og slett mer lik den ballasten de tar med seg fra hjemmet og inn i skolehverdagen.

– For eksempel er prosjektarbeid og måten man jobber selvstendig og diskuterer seg fram til ting, noe som vil favoriserer enkelte elevgrupper basert på sosial bakgrunn.

Elevene som mestrer disse arbeidsformene vil i større grad føle seg på hjemmebane i skolen, mener Bæck.

– Kommer man fra et miljø som ligner det man møter på skolen og hvor de kulturelle kodene er de samme, vil det være lettere å lykkes. Det er lettere å føle seg hjemme, sier hun.

Men det er ikke kun barna som har med seg denne ballasten inn i skolen. Foreldre med ulik sosial bakgrunn involverer seg også annerledes i skolen.

Ifølge Bæck betyr ikke det at foreldre med liten eller ingen utdannelse ikke er engasjerte eller interessert, men at de har et helt annet forhold til skolen.

De er ikke like fortrolige med livet på skolen og involverer seg på en annen måte enn de akademiske foreldrene, ifølge Bæck.

– Man overlater det direkte skolearbeidet til skolen. Dette er deres domene. De har mer respekt for det som skjer i skolen og den autoriteten læreren har. I motsetning til middelklasseforeldre, som involverer seg mer i skolearbeidet og det pedagogiske opplegget, sier hun og tilføyer:

– Middelklasseforeldrene kan også utfordre lærerne, og noen vil nok kanskje si at de legger seg opp i mer også, sier hun.

Hva kan gjøres?

Den observante leseren vil se at det ikke bare er foreldres utdanningsnivå som spiller en rolle. Det er én av flere variabler i den store sammenhengen.

Kjønn spiller også en rolle. Det samme gjør etnisitet.

Når det er snakk om kjønn, er det ingen tvil om at jentene, over hele landet, gjør det bedre på skolen. Spesielt i språkfagene. Guttene er sterke i matematikk og gym.

De etniske minoritetene har store forskjeller innad. Avhengig av hvor de kommer ifra. Noen etniske minoriteter gjør det i snitt bedre enn nordmenn, mens de fleste igjen gjør det dårligere.

Bæck mener at de etniske gruppene som gjør det dårlig, har flere av de samme utfordringene som de norske arbeiderklasse-barna. Foreldrene har mye av den samme distansen til skolen.

– Hva kan egentlig gjøres?

– Det er et vanskelig spørsmål. Men det må uansett skje i samspill mellom hjemmet og skolen. Man må forberede ungene på det som møter dem i skolen og at dette kanskje er annerledes enn det som er hjemme.

– Og hva går det an å gjøre med skolene?

– Skolene må ta høyde for at man sitter med en stadig mer mangfoldig elevgruppe i klasserommet. Et standardisert undervisningsopplegg eller arbeidsformer med ett bestemt utgangspunkt, vil ikke kunne møte behovene for en slik mangfoldig elevgruppe, sier hun.

– Skal ikke påvirke mulighetene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inrømmer at de har en jobb å gjøre.

– Hvilken bakgrunn familien din har skal ikke påvirke hvilke muligheter du har i livet. Når vi ser at de sosiale forskjellene ikke blir mindre gjennom utdanningsløpet, men snarere øker litt, betyr det at vi har en jobb å gjøre, sier han.

Ministeren sier at de arbeider med en stortingsmelding hvor forskjellene i norsk skole blir viktig.

– Statsministeren har allerede varslet at vi vil endre loven slik at vi kan sørge for at elevers læringsutfordringer ikke får utvikle og forsterke seg, men at nødvendige tiltak settes i verk tidlig i skoleløpet, sier han.

Han mener det vil være en fordel å allerede starte arbeidet i barnehagen.

– Et godt barnehagetilbud styrker barnas utvikling, og vi ser at særlig barn fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn har stort utbytte av et godt barnehagetilbud. For å øke tilgjengeligheten har vi blant annet innført gratis kjernetid for fire- og femåringer fra familier med lav inntekt, sier han.

– Men kan man tilpasse skolehverdagen i større grad for elever hvor foreldre har lav eller liten utdannelse?

– Skolen har ansvar for at opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, sier han.

I en ny stortingsmelding som ble lagt frem denne måneden foreslår regjeringen at fagene i skolen skal fornyes for å oppnå mer dybdelæring.

– De nye læreplanene skal gjøre det enklere for lærerne å gi elevene tid til å fordype seg og å gi dem utfordringer og veiledning som er tilpasset deres nivå. Målet er at dette skal komme alle elevgrupper til gode, sier Røe Isaksen.

Økonomiske forskjeller

Selv når vi nå snakker om klasseforskjeller i grunnskolen, så vil også klasseskillet gjøre seg gjeldende i den videregående skolen og ved høyere utdannelse.

For Bæck mener det er viktig for å forstå at også økonomi spiller en rolle for hvordan det går med elevene.

– Ja, vi innbiller oss at økonomi ikke har stor betydning når det kommer til utdanning i dette landet, men det har det. Har du foreldre med dårlig økonomi på videregående, må du kanskje jobbe selv. Det går ut over prestasjonene, sier hun.

Og det gjelder i høyeste grad når man snakker om valget man gjør etter endt skolegang.

– 5-6 års høyere utdanning med studielån kan virke langt mer avskrekkende om man ikke har velstående foreldre som støtter opp, sier professoren.

Selvbildet påvirker

Det finnes noen forbehold man må ta med seg videre etter denne artikkelen. For det første så er det ikke gitt at barn av foreldre med lav utdannelse ikke kommer til å lykkes i skolen.

– Det er ikke noe lovmessig i dette. Det vil være mange enkeltelever som har foreldre med lav utdanning som likevel gjør det godt på skolen, og motsatt. Men som et hovedbilde ser vi en klar sammenheng mellom foreldres utdannelse og karakter, sier Steffensen i SSB.

Og til slutt, her er enda en ting som er viktig å ta med seg:

Forskerne ser nemlig at ungdom med ulik sosial bakgrunn utnytter karakterene sine annerledes.

En elev med akademisk familie som har middels karakterer kan gjøre andre valg enn eleven med foreldre fra arbeiderklassen – som har de samme karakterene.

Den førstnevnte gruppa vil velge mer prestisjeyrker og høyere utdannelse uansett.

– Man velger annerledes etter den sosiale bakgrunnen. Det er ikke nødvendigvis karakterene i seg selv som er avgjørende for hvordan det går i livet, men valgene man tar og hvordan man utnytter karakterene, sier Bæck.

– Hvorfor er det slik?

– Det har blant annet med rollemodeller å gjøre, eller mangel på rollemodeller, og at man selv sier «dette er ikke noe for meg». Det handler om hvordan man ser seg selv og hvilke muligheter man selv mener man har.