Kampen for Goliat

Den store forsyningsbasen stikker som en lang tunge ut i fjorden. Og den vokser stadig. Polarbase i Rypefjord er utgangspunkt for mye av oljeaktiviteten i Barentshavet.

Fra en høyde like ved kan Kristine Jørstad Bock se store supplybåter på tur ut i havet der rigger jakter oljerikdom, og der Barentshavets første oljefelt er klar til produksjon.

Det italienske oljeselskapet ENI skal drifte Goliat med en flytende produksjonsplattform og sende oljen med tankbåter til markedet. Ikke en dråpe olje skal til land i nord.

Men 16 år etter at oljen ble funnet raser fortsatt diskusjonen langs kysten om finnmarkingene får sin del av de enorme verdiene på havbunnen.

Goliat er historien om da den nye industrien kom nordover. Og historien om en knallhard politisk kamp.

Kristine Jørstad Bock var Arbeiderparti-ordføreren som talte makta midt imot, vant, men tapte likevel.

Ville la oljen ligge

– Jeg mener fortsatt at det vi faktisk jobba for handla om å få realisert prosjektet Goliat. Våre motstandere ville jo la oljen ligge dersom det ikke ble ilandføring, forteller Kristine Jørstad Bock.

Hun var ordfører i Hammerfest fra 2006 til 2009 da Alf E. Jakobsen måtte møte på Stortinget som varamann for Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Funnet av oljefeltet 85 kilometer nordvest for Hammerfest ble starten på en debatt om hvordan landsdelen generelt og Finnmark spesielt skulle få nyte godt av denne nye industrien. Arbeidsplasser blinket i det fjerne for en fiskeripreget landsdel. En landsdel som allerede hadde registrert at byggingen av LNG-fabrikken til Statoil i Hammerfest skapte stor aktivitet i byen.

Finnmark Arbeiderpart var derfor krystallklar i sitt krav:
Dersom ikke oljen ble ført i land til et produksjonanslegg i Finnmark kunne den heller bli liggende. Landsdelsutvalget for Nord-Norge inntok akkurat samme standpunkt.

Harde fronter

Men det var mer enn en kamp mellom Hammerfest og resten av fylket. Internt i byen var splittelsen stor.

– Det var så harde fronter at det på gruppemøtet i Hammerfest Arbeiderparti kun var én stemmes overvekt for å anbefale en utbygging uten ilandføring. Resten ville følge fylkespartiets krav, forteller hun.

Og selv om et vedtak i Hammerfest ikke ville ha avgjørende betydning, så forteller den tidligere ordføreren at det helt fra departementshold ble lagt vekt på hva man mente og ønsket lokalt. Signalet fra lokalpolitikerne var derfor viktig.

Kristine Jørstad Bock trosset partiapparatet og snakket varmt for at oljefeltet kunne bygges ut uten at oljen kom på land. Hun var overbevist om at det uansett ville skape arbeidsplasser på land.

– Hva var det dere så som fikk dere til å gå imot fylkespartiets klare krav?

– Vi brukte mye tid på å sette oss inn i hva en offshore-løsning ville innebære, og så at det også ville bety store ringvirkninger på land. Det hadde ikke de som argumenterte mot gjort, mener hun.

Ble paff

Den daværende ordføreren som nå er selvstendig konsulent er tydelig på at slik er det fortsatt.

– Det ser ut som de fortsatt ikke skjønner at en flyterløsning til havs også har betydning på land. Den veksten vi nå ser i Hammerfest hadde jo aldri kommet dersom ikke feltet hadde blitt bygd ut. Og da jeg i fjor høst registrerte at det fortsatt er like kontante krav om ilandføring fra en utbygging på Johan Castberg-feltet, så ble jeg rett og slett paff. Det forundrer meg at de ikke ser de ringvirkningene Goliat faktisk har.

– Finnmark må være mer på offensiven og mer opptatt av å legge til rette og utnytte de mulighetene som kommer i stedet for å være for opptatt av det man ikke vil, sier hun.

Trenger sterke vekstsentra

– Men veksten er jo bare i Hammerfest. Er det ikke forståelig at politikere fra andre steder i Finnmark også gjerne vil ha sin del av kaka?

– Naturligvis. Men situasjonen i Havøysund, i Vadsø, i Lakselv eller andre steder i Finnmark hadde jo ikke blitt noe bedre uten Goliat. Dessuten bidrar en sterk byutvikling i Finnmark til ringvirkninger i distriktene. Hvis vi ikke har sterke byer i Finnmark så står vi igjen med bare småsteder. Hvem gagner det at nærmeste by er Tromsø? spør Jørstad Bock.

Men politiske motstandere ville i kampens hete ha den daværende ordføreren fjerna fra alt som hadde med Goliat å gjøre.

Mannen hun er gift med var da tilsatt i Aker Solutions. Det var selskapet som kjempet om å få bygge plattformen.

– Jeg så faktisk ikke den komme, men dette ble jo brukt som virkemiddel i den politiske prosessen. Men dette hadde nok også sammenheng med at en rekke kystordførere da hadde tatt til orde for at norsk verftsindustri måtte få byggeoppdrag – og så ble jeg tatt til inntekt for å være en aktør i det spillet. Men jeg erkjenner at jeg i større grad jobber MED oljeindustrien. Og det gjør jeg fortsatt.

– Jeg ble jo beskyldt for å tale oljeindustriens sak. Men jeg mener lokalpolitikernes rolle ikke er å bestemme hvordan industriselskapene skal forholde seg, men i større grad legge til rette slik at alle får best mulig utbytte av en aktivitet, sier hun.

Jørstad Bock avviser at de bøyde av for oljeindustriens krav.

– Jeg er stolt over den jobben vi gjorde da. Det var både viktig og riktig, slår hun fast i dag.

– Vi ble lurt

Ingalill Olsen er leder i Finnmark Arbeiderparti. Det var hun også da debatten om Goliat raste som hardest. Hun var også ordfører i Måsøy og ville så gjerne ha sin bit av oljealderen.

– Jeg tror flere av ordførerne i nabokommunene satt med en følelse av at Hammerfest tenkte mer på seg selv og var lite solidarisk, selv etter at kommunen allerede hadde fått store inntekter som følge av utbygginga av LNG-fabrikken. Mange satt med følelsen av at de fortsatt ville ha hele kaka, sier fylkespartilederen.

– Og det som ble presentert på folkemøter om ringvirkninger henger ikke sammen med realitetene vi ser i dag. Skogen ble gjort grønnere enn den var, og i forhold til det vi ble forespeila, så ble vi lurt. De kommunene som tar risiko i forhold til et oljeutslipp burde fått mer ringvirkninger, mener hun. Måsøy er en slik kommune. Et tenkt utslipp når fjæresteinene der først.

Ingalill Olsen er derfor krystallklar på at det fortsatt er helt uaktuelt å akseptere utbygging uten ilandføring.

– Vi kommer ikke til å vike. Jeg opplever et Finnmark som ble mektig forbanna når dette skjedde. Et Finnmark som nok en gang føler seg lurt. Våre råvarer skal ikke atter en gang bare sendes ut av fylket. Her må vi sette foten ned, og her skal den stå, slår hun fast.

– Typisk Finnmark å krangle

Ti år etter den knallharde politiske dragkampen er plattformen på plass i havet. Stikk imot fylkespartiets krav og nabokommuners håp ble feltet bygd ut uten rørledning til land - akkurat slik det knappe flertallet med Kristine Jørstad Bock i spissen ville ha det.

Nylig presenterte dessuten NORUT en rapport om ringvirkninger i utbyggingsfasen til Goliat. Den viser at bedrifter i Nord-Norge har levert varer og tjenester for 1,3 milliarder – før produksjonen er kommet i gang.

Men for Jørstad Bock ble det med tre år som ordfører. Kampen for Goliat og kampen mot motstanderne i eget parti ble mer enn nok.

Hammerfests første kvinnelige ordfører ble borte fra det politiske landskapet.

– Jeg brenner for olje- og gassaktivitet i Finnmark, for utnyttelse av naturressurser og for industriutvikling. Men med så stor motstand i egne rekker forsvant gløden.

– Behandlingen jeg fikk opplevde jeg som trasig og som litt typisk Finnmark, der man jobber nedover i stedet for oppover, sier hun.

Og det ble ikke spesielt motiverende når mannen hun vikarierte for, nemlig Alf E. Jakobsen uten forvarsel sto fram i avisene midt i kampens hete og proklamerte at man fortsatt jobba for ilandføring.

Høye bølger

I dag er Alf E. Jakobsen tilbake på ordførerkontoret, slik han også var før Kristine Jørstad Bock vikarierte.

– Det er ingen tvil om at det var høye bølger og splittelse i den tida. Men jeg opplevde det ikke som problematisk selv om jeg og Kristine hadde ulikt syn, sier han.

Jakobsen erkjenner dog at når det viste seg at de lokale ringvirkningene ville bli betydelig, så skiftet han mening og i Stortinget stemte han ja for en utbygging uten ilandføring.

– Men jeg mener fortsatt at vi i utgangspunktet ikke argumenterte mot bedre vitende. Og jeg er fortsatt sikker på at ilandføring gir enda mer aktivitet på land. Det ser vi jo på følgene av Snøhvit-utbyggingen.

– Men hvorfor står Finnmark Arbeiderparti fortsatt så hardt på at enten må oljen i land, eller så kan den ligge når rapporter nylig slår fast at Goliat allerede har gitt ringvirkninger for godt over en milliard?

– Det tror jeg skyldes lange tradisjoner med å bli utnytta. Se bare på hva som skjer i fiskeindustrien. Mange er forbanna for at vi har råstoff og ressurser i massevis, men så sendes det bare av gårde. Vi må se mer på hva vi kan få av virksomhet her oppe, sier han.

Jakobsen legger heller ikke skjul på at han fortsatt tror og håper på aktivitet på land i forbindelse med utbygging av Johan Castberg-feltet.

– Men viser ikke historia at det til syvende og sist uansett er oljeindustrien som bestemmer, og at lokalpolitikere bare må spille med?

– Du kan gjerne si at selskapene har makt i forhold til myndighetene, men vi ser faktisk at på utbyggingsplanen til ENI er det flere ting som er tatt i betraktning av de innspill som er kommet lokalt. Fra min tid på Stortinget husker jeg at det egentlig var ganske uvanlig. Så det har betydning hva vi mener lokalt og vi skal fortsatt kjempe for at ikke ressursene bare hentes opp og sendes av gårde uten at det blir noe igjen til landsdelen. Selskapene slipper i dag for lett unna og jeg unner både Nordkapp og andre steder å få del i utviklinga, sier Jakobsen.

– Neppe høy stjerne

Men hun som fikk det mektige partiapparatet midt imot er uansett overbevist:

– Det hadde ikke vært særlig enkelt for meg å fortsette som politiker, konstaterer hun og legger til at hun fortsatt neppe har en spesielt høy stjerne i Finnmark Arbeiderparti.

– Jeg opplevde behandlingen jeg fikk da som trasig, og jeg måtte bruke altfor mye energi på å jobbe med motstandere internt for å få gjort den jobben jeg mente innbyggerne i Hammerfest hadde satt meg til å gjøre. Men dette er politikk, og jeg kommer alltid til å jobbe for det jeg mener er viktigst for Hammerfest og Finnmark, sier hun.

Fylkespartileder Ingalill Olsen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at det ikke lenger var plass til Jørstad Bock.

– Enhver ordfører kjemper jo for sin kommune, og det er ikke slik at vi har noe midler mot dem som er uenige. At hun sitter med følelsen av å ikke være godtatt lenger får stå for henne selv, sier Olsen.