Brennende hjerte – svidde naboer

Det blå lyset fra PC-skjermen lyser opp ansiktet til Johnny Olaussen. Hendene går nesten på autopilot, sinte ord og paragrafer fyller skjermen foran ham.

Denne gangen gjelder det inhabilitet, og Frp-politikeren spør om ikke rådmannen i kommunen heller bør finne seg noe annet å gjøre. For aldri i hans liv har han sett et klarere brudd på habiliteten, skriver han.

Så publiseres innlegget på Facebook.

Ett av mange innlegg, nesten daglige. Der han blander meninger, lover og regler, og setter folkevalgte og andre samfunnsborgere i en slags offentlig gapestokk.

Men han fører ikke bare krigen bak skjermen. Han gjør det overalt.

Johnny mener ansatte og andre i kommunen er en kameratgjeng som hjelper hverandre og driter i lover og regler, og det ønsker han å gjøre noe med. Som en vaktbikkje vokter han over lokalsamfunnet.

Men sambygdingene er ikke helt enige.

Bygdas Trump

– Han er bygdas Donald Trump!

Beskjeden er kontant. Frode Nilsen er leder i idrettslaget. Han er ikke i tvil om at det er passende å sammenligne Johnny med den omstridte presidenten i USA.

– Han er en bråkmaker, han er truende og helt uten nyanser, sier Frode.

Idrettslagets leder står midt i en lang konflikt med Johnny om en gymmadrass. Av alle ting. Vi kommer tilbake til den. Men verst av alt, mener Frode, er at Johnny bruker innflytelsen sin som folkevalgt til å få det som han vil i idrettslaget.

– Hele Mehamn er møkk lei, sier erkefienden Frode.

Også den lokale fiskekjøper, hotelleier og eiendomsutvikler Oddvar Jenssen har sitt å si om Johnny Trump.

– Hadde han bidratt til å holde liv i lokalsamfunnet, tror jeg han hadde møtt større forståelse. Dessverre gjør han ikke det, sier Jenssen.

Hver bygd, hver by har sin Johnny – som evner å irritere både gråstein og sambygdinger. Men kverulantene får støtte fra noen. For uten uenighet går ikke samfunnet framover.

Utfordrer «menigheten»

For et lite samfunn trenger kanskje en som tør å mene noe annet enn alle andre? Noen som utfordrer det vedtatte, som holder lokalsamfunnet i ørene og gir politikerne motstand?

Organisasjonspsykolog Kjartan Thormodsæter har sett nærmere på hvordan et samfunn påvirkes av kverulanter og bråkmakere. For de finnes også mange andre steder enn i Mehamn.

På generelt grunnlag mener han at alle samfunn trenger noen som mener noe annet enn flertallet, fordi det er uenigheter som gjør at vi går framover.

Hvis alle er enige og resten er nikkedukker, kommer man ikke av flekken, mener han.

Og særlig i små samfunn er det lett å rotte seg sammen og dytte andre ut av varmen.

Johnny-er er kanskje mer synlig i lokalsamfunn enn i byer.

Organisasjonspsykologen mener man bør være forsiktig hvis det er den samme personen som hele tiden står på utsiden. Da kan det bli en slags misjon, da tar han den «rollen», siden ingen andre utfordrer «menigheten».

– Det er utrolig slitsomt å skulle være den som hele tiden mener noe annet. Det er viktig å ta dem litt i forsvar. For de kommer også med viktige perspektiver, sier Thormodsæter.

Johnny er lei av å være den eneste motstemmen i kommunen. Kampen har pågått i årevis. Ja, så lenge at selv Johnny er blitt sliten og lei. Samtidig, hvem skal tale der andre tier, om han gir seg?

Får støtte i skjul

Johnny Olaussen er født og oppvokst i det lille fiskeværet Mehamn, helt nord i Finnmark. Her kjenner alle alle. Sammen med kona og barna bor de i et stort murhus med basseng i kjelleren, og fra loftstuen har de utsikt over hele havnen.

Han har alltid vært aktiv i idrett. Det sies at Johnny var så sta at det nesten var umulig å legge ham ned på brytematten.

Han var i flere år aktiv i teatergruppen, og beskrives som en dyktig revyartist. Han var lærer for grunnskolen i 17 år, hovedverneombud og tillitsvalgt, og har alltid hatt et brennende hjerte for arbeid med barn og unge.

I 2011 startet Johnny lokallag for Frp i Gamvik kommune. Han var ikke så opptatt av billig brennevin og bensin, men oppfattet partiet som et lov-og-orden-parti. Og han ville overhodet ikke bli identifisert med partiene som allerede var representert i kommunestyret. Han ville være et alternativ.

Samme år kom han inn i kommunestyret, og de siste valgene har han vært en av dem med flest slengere. Han sier selv at han får anerkjennelse og skryt fra enkelte folk på gata, men at ingen tør å støtte ham offentlig.

En irriterende jævel

– Jeg er frisk i uttalelsene når jeg mener ting er feil. Jeg sparer ikke på noe.

Som politiker er Johnny av det slaget som klager på at innkalling til årsmøter kommer en uke for sent. Han godtar ikke feiltrinn, og er særdeles nøye på at kommunen skal følge lover og regler.

Han har siden han startet lokalpartiet sendt syv lovlighetsklager, og fått medhold av høyere kontrollorganer i hver eneste.

I kommunestyresalen ble hans søskenbarn, daværende ordfører for Arbeiderpartiet, en gang så rasende sint at ordførerklubben sprakk. Under en interpellasjon nektet han Johnny å fullføre det han skulle si, og Johnny protesterte høylytt. Så gikk Johnny hjem og klagde hendelsen inn til Fylkesmannen. Nylig fikk han svar. Han skulle fått lov til å stille spørsmål.

Johnny er allerede i gang med sin åttende klage. I tillegg sender han andre klager og innsynsbegjæringer, dobbeltkontrollerer vedtak og stiller ubehagelige spørsmål i kommunestyresalen.

Johnny er dreven på å sitere lovgivningen for å ta sine meningsmotstandere. Han hevder han har rett i 90 prosent av sakene han går videre med. Men det hjelper ikke, sier han.

– Ingenting endrer seg. Det får ingen konsekvenser for politikerne, det bare fortsetter.

– Jeg tror hovedproblemet med meg er at jeg har veldig høy rettferdighetssans, og ikke tåler at folk blir urettferdig behandlet.

Hans motstandere mener derimot Johnny ødelegger kommunen og fiskeværet innenfra. De ønsker ikke å uttale seg om Johnny som kollega. De mener det bare skaper flere konflikter, og er redde for å bli uthengt enda en gang.

Hans egne partifeller i Frp på sin side roser ham som politiker. Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt beskriver ham som ryddig i diskusjoner, og sier det er en del av politikkens karakter å være uenig.

Nylig avgått leder i Troms og Finnmark Frp, Odd Eilert «Selvaste» Persen beskriver Johnny som et frisk pust i politikken. Han sier Johnny er nøye, følger opp ting, tør å utfordre, tar i et tak.

– Det skulle vært flere som ham. Det er faen meg en skam hvordan Johnny har blitt behandlet, sier Persen.

Johnny vet han er hard i språkbruken og innser at han kan oppleves urimelig for mange. Men han har lite til overs for maktpersoner han mener ikke gjør jobben sin. Og han krever svar.

Fire år etter at han startet lokalpartiet, hadde kommunen fått nok.

Knust drøm

I 2015 fikk han oppsigelsesbrevet i posten etter 17 år i læreryrket.

– Jeg ble nektet å undervise ungene til politiske motstandere fordi jeg har kritisert dem som politikere. Da tenker jeg det er noe feil med systemet.

Kommunen tok fra ham lærerjobben. Johnny forsøkte å gå rettens vei for å få jobben tilbake, men det gikk ikke. Han tapte i to rettsrunder.

Lagmannsretten la til grunn at han var illojal, ikke klarte å legge gamle saker bak seg, at han hadde brutt taushetsplikten og at hans oppførsel som politiker ville skade elevmiljøet på skolen.

Da lokalavisen skulle referere til dommen, feilinformerte de om en trussel politikeren skulle ha kommet med.

Johnny ble rasende, og logget seg inn.

«Reis, reis, reis til helvete», skrev han, navnga journalisten og publiserte. Johnny hevder trusselen er oppspinn fra en av hans politiske motstandere, og nå mente han avisen var med på å ta fra ham levebrødet.

Sitatet på Facebook førte til store avisoverskrifter, men hva han egentlig mente kom ikke fram. Johnny hadde reagert i affekt.

– Jeg kunne kanskje telt til 10.000 og spurt hvorfor journalisten skrev det. Jeg hadde kanskje fått større forståelse, sier Johnny.

Johnny på sin side sto uansett uten jobb.

Mellom alle rasende innlegg og utspill, har tvilen også vokst i Johnny. Selv om han har rett på papiret. Er det verdt det? Han har vurdert å ta med seg familien og flytte. Men han har også en annen stor lidenskap som holder ham tilbake.

Som entusiastisk opptatt av barn og unge er han trener og ildsjel i brytemiljøet. Men også der har han nok å bryte mot. Og ikke bare på matten.

Krigen i gymsalen

Fem år gamle Imre stiller seg rutinert opp på føttene før han synkront stuper kråke med Johnny. Rundt dem løper det flere små barneføtter som hopper på «tjukkasen» og leker med pilatesballen. Med smilende øyne krabber Johnny rundt på brytematten for å vise teknikker.

Politikeren har to gull og to sølv i nordnorsk mesterskap fra han selv var aktiv bryter i ungdommen. Siden han flyttet hjem til Mehamn etter studiene, har han vært pådriver i brytemiljøet. Hver eneste dag er han i hallen med små og store.

Og hver lørdag mottar Johnny en klage fra rådmannen, videresendt fra idrettslagets leder og erkefiende, Frode Nilsen. Den tar opp at brytematten ligger i gymsalen fra onsdag til torsdag.

Brytematten er til besvær, mener idrettslaget. Men Johnny ser ikke problemet, og lar den ligge der.

Tidligere ledere i idrettslaget har sluttet én etter én fordi de ikke har holdt ut å stå i konflikt med Johnny.

Ifølge Frode henger Johnny ut alle han møter motgang hos og er uenig med. Han beskriver Johnny som en motstander uten selvinnsikt. Og han mener Johnny misbruker sin folkevalgte stemme for å hevne seg på idrettslaget.

– Jeg syns det er trasig, ikke bare for idretten, men for hele Mehamn-samfunnet. Det slites i stykker innenfra. Måten han holder på er totalt ødeleggende, sier Frode.

Det var også det som fikk Johnny utestengt i et år fra Finnmark idrettskrets i 2016. Før det var han trener i brytelaget i Mehamn IL, men styret fikk nok.

Johnny tok etter utestengelsen med seg bryterne og startet opp Mehamn bryteklubb. De låner lokaler i skolens gymsal, som idrettslaget disponerer. Dermed fortsatte kranglingen.

Johnny bruker sin posisjon i kommunestyret til å stramme inn reglene for idrettshallen. Styreleder Frode bruker brytematten for å slå tilbake mot Johnny.

For brytematten ligger der når den ikke skal. Styret mener det hindrer allsidig trening, for barneidretten har treningstid etter bryterne. Johnny synes ikke det er noe problem å ha den der, han mener tvert imot at alle gjerne kan bruke den.

– Jeg får skriftlige advarsler og klager, men jeg er ikke der at jeg gir meg.

Johnny opplever det som at kommunen og idrettslaget rotter seg sammen mot ham, og synes det er frustrerende. Nå har det begynt å gå på helsen løs.

– Jeg har vært i konflikter tidligere, både i revymiljøet og på skolen. Men ikke på det nivået som med idrettslaget nå. Der er vi direkte uvenner. Det føles jævlig urettferdig, sier han.

Kranglingen påvirker ikke bare Johnny, men også hele familien. Da ungene hans, som begge er aktive brytere, vant gull i nordnorsk mesterskap for litt siden, tok det nesten tre uker før de fikk en påskjønnelse fra kommunen.

Hvor lenge orker han å holde ut?

– Johnnys egen feil

Frode Nilsen mener det er Johnnys egen feil at det har blitt slik. Det er han som sammenligner Frp-eren med Donald Trump.

– Trump angriper folk i alle samfunnslag. Det er akkurat som å høre Johnny. I små samfunn blir det sårbart, det er veldig ødeleggende.

Men der Trump har en rekke følgere som heier på ham, er ikke innbyggerne i Mehamn like applauderende. Det har vært færre stemmer på Frp de siste årene, til tross for slengerne Johnny får.

Nede på fiskebruket er det stille og rolig. Arbeidsklærne henger pent oppstilt i inngangspartiet, og opp trappen er kantinen, der Oddvar Jenssen nettopp har satt på kaffetrakteren.

Jenssen har mange roller i næringslivet i Mehamn. Han er en av dem som tidligere har vært i konflikt med Johnny.

Han beskriver ham som en som aldri gir seg, og drar fram et eksempel.

Hvis livet er en fotballkamp, så vinner man kanskje noen ganger, det kan bli uavgjort, og man kan tape. Men Johnny nekter å godta noe annet enn seier. Han forsøker alltid å starte kampene på nytt hvis det ikke går hans vei.

– Det sliter på omgivelsene, og det må jo også slite på ham selv.

For Johnny er absolutt en ressursperson, sier Oddvar. Han mener problemet er at Johnny bruker de gode ressursene sine på de gale tingene.

Johnny får lite støtte offentlig i Mehamn. Det tærer så mye på han at han har valgt å sende et skjebnesvangert brev til ordføreren.

Alene mot verden

Selv om det kan virke som at en kverulant bare motarbeider andre, kan han også bidra med mangfold. Man må se på sak, og ikke person, sier organisasjonspsykolog Kjartan Thormodsæter.

– Hvis man skal beslutte noe, så bør man alltid stille spørsmål om hva som taler imot. Hvis man ikke kommer på noe, har du ikke gjort en god jobb. Det er viktig å tenke på motstemmer som en ressurs, sier Thormodsæter.

Men motstemmen i Mehamn er på tur å forsvinne.

For kort tid siden sendte Johnny et brev til ordføreren, med kommunestyret i kopi. Her forteller han hvordan hans liv i politikken har påvirket familien negativt, og at begeret er fullt. Han vil ha fritak fra kommunestyret av personlige årsaker.

I det fem sider lange brevet viser han til flere episoder gjennom årenes løp, hvor han mener seg urettmessig behandlet, mobbet og motarbeidet, både som politiker, privatperson og som medlem av bryteklubben.

Johnny gir dermed sine motstandere en mulighet til å få roet konfliktnivået i kommunen. Får han det innvilget, forsvinner en kritisk røst fra politikken i Gamvik.

Frp-kollega Odd Eilert «Selvaste» Persen syns det er et stort tap og en trist sak at han nå velger å trekke seg. Han har ikke vært enig i alt Johnny har gjort, men er tydelig på at det uansett ikke skal gå utover familien hans.

– Det er ikke enkelt å være lokalpolitiker i små samfunn. Og særlig ikke Frp-er. Jeg håper noen tar over stafettpinnen, sier Persen.

Johnny ser nå for seg at livet uten politikken kanskje vil bli et lettere liv.

Blir han da som alle oss andre, som lar være å bry oss? Benytter Mehamn muligheten til å bli kvitt en pest og en plage?

Han angrer likevel ikke på at han går hardt ut, selv om han innser at budskapet forsvinner når han henger ut folk i tide og utide.

– Når det gjelder de folkevalgte, så... Det hører med, synes jeg. Jeg ansvarliggjør dem.

Prisen å betale for å engasjere seg i politikken har vært høy.

– Jeg trodde det skulle gå an å endre ting, men nå tror jeg ikke det lenger.

• 24.04.20: Artikkelen er oppdatert med informasjon om domspremisser fra lagmannsretten.