Sven Crogh
Foto: Ida Louise Rostad / NRK

I 18 år har han forsvart dem som «alle hater»

Sven Crogh forsvarer de alle hater, men for klientene er han honningen i hverdagen.

– Folk spør meg hvordan jeg kan forsvare en person som har gjort kriminelle handlinger. Men jeg forsvarer ikke handlingene hans, det er ikke det jeg gjør, sier forsvarsadvokat Sven Crogh.

Etter syv år som politiadvokat i Troms politidistrikt gikk han over til «den andre siden». De siste 18 årene har han møtt, pratet med, prøvd å forstå – og forsvart – personer som har gjort alvorlige straffbare handlinger.

Han er en anerkjent forsvarer som har forsvart tiltalte i saker som barnehagesaken, Nord-Norges største narkorettssak og Fagerengdrapet.

– Jeg har ikke problemer med å forstå at foreldre, fornærmede og det øvrige samfunnet føler avsky mot kriminelle. Men jeg må ta på meg den profesjonelle advokathatten og behandle han som et menneske, sier Crogh.

– Det er faktisk viktig. Jeg må behandle dem med respekt, på tross av det de har gjort.

Da forsvarsadvokaten gikk ut av jusstudiet avla han en ed. Han lovte å bidra til rett og å hindre urett.

– Du kan si det er en floskel, at det henger igjen fra gamle dager, men jeg synes det stemmer veldig godt med den jobben jeg gjør som forsvarer. Og innenfor de rammene synes jeg ikke det er problematisk å forsvare verken den ene eller den andre, sier han.

Sven Crogh

Crogh har blant annet vært forsvarer for tiltalte i den såkalte barnehagesaken i Tromsø. Her under sin sluttprosedyre i Nord-Troms tingrett.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Honning i hverdagen

Det var bare tilfeldigheter som gjorde at Crogh endte som advokat. Han er den første akademikeren i familien.

Drømmen var å studere medisin og å bli lege, men der strakk ikke karakterene til. Dermed ble planene endret, og han kom inn på et økonomstudie i Danmark.

– Like før avreise spurte en kompis hva i all verden jeg skulle gjøre der. Jeg har jo ikke peiling på tall. Så da ble jeg med han til Oslo isteden, og da ble det jus, sier Crogh.

Når NRK møter han, fremstår han svært troverdig i sitt yrke.

– Jeg trives godt med strafferett, og jeg har en stor interesse for faget. Jeg jobber stort sett med folk i krise, i nesten alle straffesaker er det en eller annen form for krisesituasjon, sier Crogh.

– Jeg føler jeg er med på å hjelpe folk. Det påvirker meg å jobbe med dem som har havnet litt på utsiden, for meg har det skapt en større forståelse. Det gjør meg til et større menneske å jobbe med de på skyggesiden. Det håper jeg, i alle fall.

Klienter har fortalt ham at han er som honning i hverdagen, den som holder livet sammen når det stormer.

– Det har noe med hvordan du møter dem, at du møter dem med respekt. At jeg når fram til en del tiltalte handler om hvordan de føler seg mottatt, sier Crogh.

Sven Crogh

Sven Crogh har møtt kriminelle på kontoret i Grønnegata siden 1997. Han mener det er viktig å ta imot folk og behandle dem på en respektfull måte, til tross for det de har gjort.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Djevelens advokat

Det er mange som har et feilaktig bilde av hva en forsvarer gjør. De jobber ikke for å få noen frikjent under enhver omstendighet. Crogh er opptatt av at klientene skal fortelle sannheten.

– Jeg synes det er vanskelig å forsvare noen jeg er helt overbevist om har gjort noe, som selv sier de ikke har gjort det. Da er jeg tydelig på den moralske plikten de har overfor seg selv, samfunnet og fornærmede. Jeg får mange til å tilstå, selv om de ikke sa noe til politiet, sier han.

For å prosedere mot sin egen overbevisning er ikke enkelt. Spesielt hvis det er en alvorlig sak, med fornærmede, sier Crogh. Han har et fåtall ganger sendt klienter ut døra.

– Det går på meg selv, på min integritet. Jeg skal ikke bli en løgner, jeg skal ikke gå i retten og lyge på deres vegne. Men det er heldigvis ikke et stort problem, sier han.

Crogh er opptatt av å realitetsorientere de han forsvarer, og å være en rådgiver. Men det er ikke alle klientene som er like mottakelig for rådene som gis.

– Jeg har fått spørsmål om jeg jobber som forsvarer eller politi. Jeg prøver å realitetsorientere mine klienter, prøver å være, vel, djevelens advokat, sier han med et glimt av smil.

Samtidig presiserer han viktigheten av at kriminelle får hjelp gjennom systemet, en som er med på å ivareta ham og hans rettigheter.

– Det er en viktig rettssikkerhetsfaktor. Jeg har mange eksempler der jobben jeg gjør sammen med tiltalte bidrar til frifinnelse eller midlere straff. Jeg er en premissleverandør for å få riktig dom, for en riktig avgjørelse, sier Crogh.

Lars Fause

Statsadvokat Lars Fause sier tiltalte i mange tilfeller har en trist bakgrunn, og det tiltalte har påført offeret i saken er også en trist historie. – Det er snakk om av og til fryktelige skjebner som vi får brettet fram i retten, sier Fause.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Alle har krav på respekt

– Vi jobber med mennesker, og menneskeskjebner skal man ha respekt for, sier statsadvokat og embetsleder Lars Fause.

Som advokat i staten har han fagansvar for politiet, og legger fram de alvorligste straffesakene for retten. De med strafferamme over seks år, som voldtekt, seksuelle misbruk av barn, drap, alvorlige voldshendelser.

– Behandler vi tiltalte dårlig er jeg redd kriminaliteten i Norge vil hardne til, og det er ingen interessert i, sier han.

Norge har kommet langt på rettferdighetstenkning i mange sammenhenger. Vi tar vare på eldre, på dem som ikke har jobb, de som er syke, de som er utsatt for kriminalitet.

– Det skulle bare mangle at vi ikke også tok vare på dem som har begått kriminalitet. Alle har krav på å bli behandlet med respekt, sier Fause.

Lars Fause Jarle Andhøy

Lars Fause begynte som statsadvokat i 1996 etter å ha vært politiadvokat i flere år. Her hilser han på eventyreren Jarle Andhøy like før Høyesterett skal avgjøre om han hadde brutt Antarktistraktaten tidligere i år.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

En liten politimann i hjertet

Statsadvokaten beskriver viktigheten av å ha et velfungerende straffesystem, der menneskerettighetene og menneskeverdet blir ivaretatt.

– Det er ikke den enkelte person som skal straffe den de mener har gjort noe galt. Det kalles mobb og lynsjing, og det ønsker vi ikke. Men vi er heldigvis ikke der, sier han.

Påtalemyndighetens oppgave er å sørge for at staten, som representerer folket, bringer de riktige sakene inn for retten for pådømmelse.

– Jeg tror alle statsadvokater har en liten politimann i hjertet. Og det politimannen først og fremst skal gjøre er å hjelpe andre, sier Fause.

Derfor motiveres han også av å være en positiv bidragsfaktor til et fredelig samfunn.

Som når små barn blir utsatt for overgrep. Da er det krevende å få forklaringene presentert og å jobbe med materien, sier han.

– Samtidig vet vi at det er da vi er i vårt ess, det er da vi gjør den viktigste jobben på vegne av folket i samfunnet. Å bringe de sakene inn for retten. Det er viktig å bringe rettferdighet tilbake i rettssporet.

Fengsel som fungerende skrekk

Fause er tilhenger av human fangebehandling, og er uenig med politikere som roper høyt om strengere straffer og vanskeligere og dårligere soningsforhold.

– Når staten påtar seg ansvaret ved å straffe, må man også behandle personene med respekt når de havner bak fengselsmurene, sier statsadvokaten.

Men Fause presiserer at kriminelle fortjener å sitte i fengsel. De fortjener å være ute av samfunnet og sitte isolert for en periode i livet. Og de skal vite at om de gjør noe galt igjen, står påtalemyndigheten klar til å ta tak i dem på nytt.

Likevel, når dommen har falt i retten, ønsker han tiltalte alltid lykke til. Han vet det er en trist skjebne som føres ut.

– Det beste er å møte en tidligere innsatt igjen på gata der han takker meg og sier at det går bra med han. Det er det beste jeg kan få høre, sier Fause.

– Målet må hele tiden være at de kriminelle skal komme ut av fengsel og kunne leve som lovlydige og gode samfunnsborgere.