Hanne Stamnes jobber dag og natt for å sørge for at du ikke tar skjebnesvangre valg på byen.
Valg som kan snu opp ned på framtidsplanene dine.
Med seg har hun noen triks i vekterjakken.
En kveld på byen kan ødelegge framtida di
Hele 1216 ID-kort ble inndratt fra 1. januar til 11. mai i år – og det fra bare ett av vekterselskapene, PSS Securitas.
Men de har langt ifra ansvaret for alle utestedene i Norge. Mange serveringssteder har egne ordensvakter og egne systemer for rapportering.
Politidirektoratet sier at de mangler oversikt over antall anmeldelser knyttet til falsk legitimasjon på byen.
Hanne ser på han som gir henne ID-kortet sitt.
Et blikk ned. Et blikk opp. Hun er usikker.
«Mange blir overrasket over konsekvensene av å bruke falsk legitimasjon. De blir ofte litt engstelige og redde.»
Bare på én kveld i april ble 13 personer tatt med falsk legitimasjon på ett utested i Troms.
Ett av triksene Hanne bruker for å sørge for at du tar gode valg, er Snapchat og TikTok.
Der snakker Hanne om hva som er lov og ikke lov å gjøre på byen.
Hanne kjenner på en morsfølelse. Hun er en slags vektermor.
I køen danser og ler hun med ungdommene.
«Der e ho fra TikTok», roper noen.
Den siste tiden har hun sett én stor forskjell på dem i køen.
De aller fleste viser frem legitimasjonen med et smil.
Noen er også litt stolte og blir litt rakere i ryggen.
«Her er et ekte legg», sier en.
Han har gått ut av køen for å vise Hanne at han ikke har falsk legitimasjon med seg.
Men hva er falsk legitimasjon?
Falsk legitimasjon er når du utgir deg for å være noen andre enn du er.
Enten ved å låne eller stjele andres legitimasjon, eller ved å endre på ditt eget.
«Mange har vært sinte på småsøsknene sine fordi de har tatt legitimasjonen deres. »
... men Hanne har også et annet triks enn snapper og virale TikTok-videoer: Vipps.
Der sjekker hun om du er den du utgir deg for å være.
Å vise frem betalingsappen er frivillig, men om du nekter en ettersjekk av ID-kortet, kan vekterne inndra kortet og levere det til politiet.
De har selvtektshjemmelen og kan inndra ID-kortet på bakgrunn av «fersk gjerning, ferske spor».
Husker du han Hanne var usikker på?
Han fikk komme inn på utestedet. Han visste frem betalingsappen frivillig.
Men vet du hva som skjer om du blir tatt med falsk legitimasjon?
Om du endrer noe på eget kort, er det dokumentforfalskning. Da kan du få bot.
Hvis du låner noen andres ID-kort, kan du få bot eller fengsel på inntil seks måneder.
Om ID-kortet du viser frem er stjålet, kan du få bot eller fengsel på inntil to år.
Den minste straffereaksjonen fra politiet er bot på 3000 kr.
«Dersom du vurderer falsk legitimasjon: Tenk deg om to ganger. Det får konsekvenser for deg og den du låner av.»
Å bli tatt med falsk legitimasjon kan få flere konsekvenser enn bot og fengsel.
Vil du bli politi?
Det kan bli vanskelig.
Politiet anmelder dem som bruker falsk legitimasjon, og saken kommer på rullebladet deres.
Hanne snakker også om konsekvensene ved valg du tar på byen på Snapchat og TikTok.
Hun ønsker jo ikke at du skal begå lovbrudd på byen.
En person strekker seg over gjerdet og tar Hanne i handa.
«E du her», sier hun og går inn for en klem.
«Du burde ha vært på det andre utestedet», svarer han.
Han hadde lett etter Hanne.
De siste dagene har færre blitt tatt med falsk legitimasjon.
– Det viser at TikTok-videoen til Hanne kanskje har gått litt inn. Det er veldig fint, sier Espen Bjørkmo.
Han er sjefen til Hanne.
Er konsekvensene ved bruk av falsk legitimasjon verdt det?
Hanne, de andre vekterne og politiet følger med.
De vil gjerne at du tar turen ut på byen, helt lovlig.
JOURNALIST/GRAFIKK
Rebekka Ellingsen
JOURNALIST
Ingeborg Grindheim Slinde
FOTO/GRAFIKK
Hanne Wilhelms
REPORTASJELEDER
Ida Louise Rostad
DISTRIKTSREDAKTØR
Håkon Grønbech
NETTSJEF
Hildegunn Amanda Soldal
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal