Elin og Mari trosset religiøse motkrefter for kjærligheten

Sola skinner over den 350 år gamle kirketomta på Karnes i Lyngen, hvor Mari Grønlund og Elin Kviteberg står i sine hvite kjoler sammen med prest Tor Stranda.

Veien hit har ikke vært enkel. Mange mener at ekteskapet de går inn i denne lørdagen strider mot Guds lov.

«En synd»

Mari og Elin er de første to kvinnene som går sammen til alters i kommunen som har en stor andel sterkt troende innbyggere.

Mange tror at likekjønnede ekteskap kommer til å ødelegge kirka.

Predikant og forsamlingsholder i den liberale fløyen av Luthersk Læstadiansk menighet, Øystein Pettersen, kommer fra et læstadiansk miljø i Kaldfjord utenfor Tromsø.

Han er en av flere som mener Mari og Elins ekteskap er en synd.

– Vi skal vise kjærlighet til alle mennesker, men vi kan ikke fravike Guds ord, og der er det ikke rom for omtolkning. Er du kristen, må du leve etter Guds ord, og slik jeg tolker det er det en synd å bli glad i et menneske av samme kjønn, sa han til NRK i fjor.

Da paret kontaktet Lyngen kirke i januar for å be om vigsel i kommunen, fikk de avslag.

Bare noen uker senere ble den nye vigselsliturgien innført. Den nye liturgien, som kan brukes av både likekjønnede og ulikekjønnede par, ble satt til verks umiddelbart.

En seier for Mari og Elin, og for mange andre par som har ventet på dette.

Men prester kan reservere seg mot å vie likekjønnede. Og det har alle unntatt én prest i regionen gjort.

Familie, fortid og fremtid

Mari har vokst opp i en kristen familie på Grorud i Oslo. Elin har vokst opp i Tromsø, men med familie fra Lyngen. I dag har hun en 90 år gammel bestemor og en hyttetomt i kommunen.

Helt siden de startet planleggingen av bryllupet, har de vært sikre på at det er her de skal gifte seg.

– Her har vi både familie, fortid og fremtid, sier Elin.

Men paret vet hvor sterk troen er blant mange i Lyngen. De var forberedt på at de ville bli møtt med stor motgang.

– Folk fortalte oss at det kunne bli mye motgang og protester, men vi har ikke sett mye av det personlig. Det har vært en del skriverier i lokalavisa og avslaget vi fikk fra kirka, men den positive responsen har vært stor.

«Et jordskjelv»

Det er over 350 år siden det som trolig er Lyngens første Gudshus ble reist på Karnes, noen kilometer fra kommunesenteret Lyngseidet.

Kirka står ikke der i dag, men det er på denne tomta Elin og Mari inngår giftemål.

I 1848 ble læstadianismen brakt til Lyngen fra Nord-Sverige. Siden da har kommunen vært kjent for å ha et sterkt religiøst miljø.

I dag blir en stor andel av befolkningen i kommunen døpt og konfirmert i kirka, og mange deltar aktivt i kirkemiljøet. Ved kirkevalget har de hatt 47 prosent oppmøte.

Leder av menighetsrådet i Lyngen, Rolf Magne Hansen, kjenner godt til religionshistorien i regionen. Han forteller at læstadianismen hadde en sterk påvirkning på folk da den kom til Nord-Troms, og det var den religiøse retningen de fleste da fulgte.

Men i 1992 ble læstadianismen delt i to retninger – de liberale og de konservative. De tolker ikke bibelen likt, og har til den dag i dag flere saker de er uenige om. Likekjønnede ekteskap er ikke en av de sakene.

Hansen betegner det som skjer i kommunen denne helga som «et jordskjelv».

– Det siste jordskjelvet vi hadde var i 1995 da en kvinnelig prest viet et ektepar i Lyngen kirke. Det var veldig kontroversielt, sier han.

Det finnes ingen kvinnelige prester i Nord-Troms i dag. Læstadianere godtar ikke kvinner i presterollen.

– Vi er veldig uenige i enkelte saker, sier Hansen.

Spesielt likekjønnede ekteskap.

– Jeg synes det er helt på sin plass at de får gifte seg. Menneskekjærligheten kan man ikke sortere ut på grunn av enkelte konservative syn.

Skuffet predikant

Predikant og medlem i menighetsrådet i Lyngen, Nils-Einar Samuelsen, er skuffet over at kirken har gått med på å vie paret.

– Jeg anser ikke at dette er i overensstemmelse med Guds ord.

Samuelsen har uttrykt skuffelse over Kirkemøtets vedtak om ny vigselsliturgi ved flere anledninger. Han mener vedtaket skaper splittelse i Den norske kirke.

– Det er mange som er sterkt imot dette nye synet. Det er ikke bare læstadianere, men også mange på Sør- og Vestlandet og ellers i Norge har uttrykt det samme som vi har gjort her. Jeg mener det er urimelig å angripe Læstadianismen. Også kirka var uenig i dette synspunktet før.

At nesten alle prestene i Nord-Troms har reservert seg mot å vie likekjønnede mener han beskriver hvor splittende det nye vedtaket er.

– Det er et konservativt syn på disse sakene i Nord-Troms-regionen.

Annerledeshet

For Mari og Elin har det vært utfordrende å føle på annerledesheten.

Mari vurderte selv å melde seg ut av kirka før den nye liturgien ble vedtatt.

– Det er sårt å vite at vi sårer noen ved å gifte oss.

I planleggingsprosessen måtte de undersøke flere alternativer til bryllupet. De opplevde at folk gledelig ville vie dem i andre trossamfunn, men fikk blankt nei fra Lyngen.

– Det har vært vanskeligere enn vi skulle tro, sier Elin.

– Vi har vært mye i tenkeboksen. Man tenker jo på om man ønsker å gifte seg kristelig når man ikke helt vet om man er velkommen eller ikke, sier Mari.

De fikk kommentarer fra venner og familie om at de hadde valgt et vanskelig sted å gifte seg. Maris familie i Oslo foreslo at de heller kunne gifte seg der.

Men et kirkebryllup i Lyngen skulle det bli. Den eneste presten i regionen som ville vie dem lovet å hjelpe, men ferieplaner sto i veien. Da stilte studentprest fra Tromsø, Tor Stranda, opp.

– Vi vil jo bare gifteoss. Vi tenkte aldri at dette ville berøre så mange.

Skriver historie

Og bryllup ble det.

På dem gamle kirketomta begynner tåka å klarne opp, og Lyngsalpan dukker så vidt opp bak skyene. Skyene har åpnet seg rett over Karnes, og sola skinner på den grønne sletta. Fra Lyngenfjorden hører man måkeskrik.

Elin Kviteberg og Mari Grønlund får sin velsignelse av presten, og ved det blir det skrevet kirkehistorie i Lyngen.

Menighetsrådets leder Rolf Magne Hansen var en av dem som var med på seremonien.

Da bryllupsfølget gjør seg klar for bryllupsfest i Fastdalen, stopper han og sier:

– Man må være ganske viljesterk for å klare dette i Lyngen. Men kjærligheten er så sterk at den overgår alt.