Den ukjente verdensstjernen

Hjemmestudioet er nytt og nokså nakent. Påbegynte låter strømmer ut av høyttalerne. På en av veggene henger det et verdenskart, spesialdesignet i mykt skumgummistoff slik at man kan sette inn knappenåler på plasser man har besøkt. Ørjan Nilsen har ikke kommet så langt.

De siste månedene har han vært alle andre steder enn hjemme: New York, Los Angeles, San Fransisco, Melbourne, Sydney, Hong Kong og Tokyo, for å nevne noen.

Der hopper han opp og ned bak et lite miksebord på store scener, og spiller musikk for titusener av fans. Nå er han hjemme på ferie i Bjørnevatn i Finnmark.

– Det er litt av en kontrast. Det er veldig spesielt å reise til Asia eller USA hvor folk med plakater springer etter deg, så kommer man hjem igjen og blir en helt vanlig fyr, sier Ørjan (34).

For på hjemstedet til Ørjan bor det drøyt 9000 mennesker. Som DJ har han stått på scener foran fem ganger så mange.

Ørjan har på det meste hatt 297 reisedager på ett år, men regner seg heldig hvis han får 1-2 spilleoppdrag i Norge i året. Han har sett nesten hele verden, men lite av hjemlandet. Det har Ørjan hatt lyst til å gjøre lenge.

Problemet er at spesialiteten hans er elektronisk musikk: Trance.

Ørjan Nilsen smiler fra øre til øre foran datamaskinen og viser hvordan han jobber med å kombinere rytmer og melodier som kan komme med på neste album.

– Før kalte folk det bare dunk-dunk-musikk, ler DJ-en.

Men nå er det nye tider. Den elektroniske musikken som før holdt seg i undergrunnen, har nå fått navnet EDM (Electronic Dance Music) og blitt Norges fremste eksportvare på musikkfronten.

Forelsket i trance

20 år tilbake i tid. Tenåringen Ørjan Nilsen hører på In Trance We Trust til det blir hakk på CD-platene. Han er fullstendig hekta.

Han har spilt trommer siden han var tre år gammel. Med en trommis-far og en trommis-bror, lå alt til rette for at Ørjan skulle blir trommis han også. Bortsett fra at han ikke hadde noen å spille med.

– Det var fantastisk å høre på trance og vite at én mann hadde laget alt, de vakre melodiene og de fete rytmene. Jeg ble forelsket, forteller Ørjan.

Da Ørjan solgte mopeden han fikk i konformasjonsgave og kjøpte et keyboard, sa faren spøkefullt: «Vi får se hvor lenge det varer».

Han var ikke like spøkefull da sønnen kom hjem fra videregående skole en dag og deklarerte at han skulle bli musiker i stede for lege.

– Det var ikke verdens mest populære avgjørelse, men det skal familien ha, de støttet meg, smiler Ørjan. Han minnes at far og bror hørte på musikken hans og nikket med. Begge kunne sette pris på en fengende rytme. Anerkjennelsen fra dem var viktig.

En liten gruveby på toppen av kartet var ikke verdens beste utgangspunkt for en trance-frelst musiker tidlig på 2000-tallet.

Teknologien var både dyr og vanskelig å få tak i. Det var før Facebook, YouTube og Myspace, men Ørjan fikk sitt gjennombrudd. Dessverre kom det i sammenheng med den største tragedien i hans liv.

Gjennombruddet

DJ Ørjan Nilsen spilte på Ritz, den eneste nattklubben i Kirkenes på den tiden, og i bestemors kjeller hvor han hadde laget studio.

– Bestemor kunne komme ned, høre på musikken min og si: Det høres ut som engler som synger. Så tok hun en pause og tilføyde: Falskt.

Samtidig som Ørjan hadde deltidsjobb i butikk sendte han låter til en mengde mindre plateselskap, men fikk avslag på avslag.

– Det var hardt. Jeg begynte å tenke at jeg ikke var god nok.

I 2005 var han lei. Han vurderte å gi slipp på drømmen om å leve av musikk, selge utstyret sitt og «bli voksen». Likevel var han aktiv på forumet trance.nu, og der kom han i kontakt med DJ Danjo.

– Han sendte låten min til Armin van Buuren i all hemmelighet. Jeg hadde aldri turt å sende noe til ham selv. Armin var en av mine helter og idoler.

Da Armin van Buuren sendte ham en chatteforespørsel på MSN, tenkte Ørjan først at det måtte være en spøk. Det var det ikke. Mannen som regnes for å være verdens beste DJ skrev at låten til Ørjan var nydelig, og så signerte han den på sitt plateselskap.

– Det var utrolig flaks, smiler Ørjan.

Så forsvinner smilet.

Armin van Buuren og Tiësto plukket opp flere av Ørjans låter. Han bestemte seg for å satse på musikkproduksjon for fullt og sa opp deltidsjobben. Ting gikk bra, en stund.

– Så fikk min kjære bror kreft. Det gikk bare to måneder. Påvist i oktober, død i desember. Jeg knakk sammen, forteller Ørjan.

Det var i 2007. På den tiden måtte man ha minst to låter når man slapp ut musikk. Ørjan hadde bare én, mens plateselskapet måtte ha en til.

Ørjan sendte inn «La Guitarra», en låt han egentlig ikke hadde planer om å utgi. Det var en låt om sorg og gode minner, produsert i rødvinrus og tårer – den tyngste låten han noen gang har laget.

Den ble sendt inn med påskriften «Den er kanskje litt basic, men det er det jeg har». Telefonen ringte kort tid senere. Sjefen selv ønsket å gratulere med en låt som var alt annet enn «basic».

– Da jeg var på mitt laveste, lagde jeg en av de største låtene mine. Det var et slags vendepunkt for min del, sier Ørjan, for det var med La Guitarra artistkarrieren begynte å ta av.

Låten som var terapi for Ørjan, skulle bli blant Europas mest spilte i 2008.

Disco i ny drakt

– Det er helt ubegripelig hvor lite oppmerksomhet Ørjan Nilsen har fått i norsk media.

Det mener Erik Eriksson, bedre kjent som DJ Friendly, programlederen som har spilt elektronisk musikk i over 20 år, først på P3 og nå på beat.no.

– Japanere og ungarere kommer i tusener på konsertene hans med norske flagg malt i ansiktet, men norske journalister forstår ikke sjangeren han opererer i, sier Erik Eriksson.

Eriksson fikk sansen for elektronisk musikk på 90-tallet.

Disco-bølgen i USA hadde lagt seg, og sjangerne som kom i kjølvannet, house og techno, var forbeholdt undergrunnsmiljøer. Mens denne typen musikk fortsatt var populær i enkelte byer som Chicago, New York og Detroit, vokste det frem en såkalt rave-kultur på denne siden av Atlanterhavet.

Her fikk musikken navnet Dance Music, og ble spilt på fester som fortsatte til langt ut på morgenkvisten, fester som «aldri» tok slutt.

Rave-kulturen vokste i England og på Ibiza, men i land som Norge og store deler av USA ble musikken først og fremst assosiert med subkultur, sære miljøer og narkotika.

Så ble EDM «oppdaget» av Amerika.

– Han gjør noe som er utenfor boksen

Det som skjer med undersjangerne i elektronisk musikk, er historien til nesten all populærmusikk, ifølge Erik Eriksson.

– Det begynner som et mystisk undergrunnsfenomen. Etter en stund har stadig flere hørt denne musikken, så knekker noen en kommersiell kode, sukker Erik Eriksson.

Det begynte med David Guetta som fikk med store, kjente artister som gjestevokalister på sine houselåter. «Det tok helt av» og plutselig fikk alle EDM på øret.

EDM står for elektronisk dansemusikk og brukes ofte som et samlebegrep for en rekke sjangre som house, techno, trance og dubstep. Nordmenn er helt i verdenstoppen i sjangeren, hvis man klassifiserer musikken til artister som Kygo og Alan Walker som EDM.

– Det blir feil å sette EDM-merkelappen på all elektronisk musikk. EDM bygges på enkle popformler etter en oppskrift som treffer de brede massene. Bra musikk er eksperimentell, spennende og får deg til å glemme hvor gammel du er, mener Eriksson.

En av grunnene til at Ørjan Nilsen har gjort inntrykk på Eriksson er «at han ikke er så opptatt av å høres ut som sjangeren har bestemt».

– Hvis du hører mye på trance, så hører du at han gjør noe som er utenfor boksen.

Neste mål er å slå gjennom i Norge

Tilbake i Bjørnevatn har Ørjan Nilsen fått besøk av bestekompisen Thomas Randal. De kniser som smågutter.

– Ørjan er kanskje berømt, men han er den godgutten jeg har vokst opp med. Han lever to forskjellige liv; ett her hjemme hvor han er en klumsete kosemann, og ett der han er profesjonell DJ, ler Thomas.

Ørjan får stadig høre at han er litt sær som ikke flytter til New York eller Amsterdam, men han «har ikke hjertet til å flytte fra Bjørnevatn».

– Man er jo litt nasjonalist og Norge er Norge. Det hadde vært artig å få litt suksess hjemme også, sier Ørjan.

Så gjenstår det å se om Norge er stort nok for en undersjanger av EDM som skapes i Norges nordligste og fjerneste strøk.