– Vi ønsker å bidra i Norge, ikke få penger og gratis mat

– Vi liker Afghanistan, og vi hadde ikke lyst å flytte fra landet vårt. Men det var altfor mange problemer for oss der.

Det sier asylsøkerne Morteza Naziri (25) og Faeiz Fakhrudin Amiri (34).

Det er onsdag ettermiddag. Det er allerede mørkt på et øde sted 12 kilometer utenfor Kirkenes. Gradestokken kryper ned mot 10 minus i Vestleiren, Heimevernets tidligere base ved flyplassen, som denne dagen er blitt mottaksleir for 600 asylsøkere.

– Vi har kommet hit fordi vi ikke har noe sted å være, sier Faeiz og Morteza .

Alle asylsøkerne som i disse dager kommer til Kirkenes over grensen fra Russland har en historie å fortelle. Morteza hevder han ikke har sett kona og ungen på fire år; Faiz at han har tjenestegjort for Storbritannia i Afghanistan og måtte flykte.

Historien vil de at du og jeg skal tro på, at Norge skal tro på, og de håper den skal gi dem rett til opphold og beskyttelse her.

Iskald finnmarksvinter

Men Faeiz og Morteza får uansett mest sannsynlig ikke bli i Norge. Bare spør en mann i mørke klær fra Moods of Norway som spaserer gjennom ankomstområdet på flyplassen i Kirkenes – samme dag som Faeiz og Morteza flytter inn i Vestleiren.

Mannen ser helst at afghanere som har bodd Russland, snus og sendes tilbake. Fordi Russland anses som trygt.

Det er statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr (Frp) som er i Kirkenes for å overvære opprettelsen av den nye mottaksleiren.

Kallmyr tror at iskald finnmarksvinter skal bidra til å snu den store pågangen av migranter, men vil ikke anta for mye.

– Jeg har sluttet å spå i denne saken, sier Kallmyr, før han likevel spår:

– Når vi begynner å gi avslag, og når vi begynner å uttransportere folk fra landet, tror jeg strømmen av asylanter snart vil snu.

– Ikke én god dag

Det er snart tre måneder siden alarmen gikk i Finnmark. I august meldte politiet om sprengt kapasitet fordi 150 asylsøkere hadde kommet over grensen fra Russland – siden januar.

Ryktet spredde seg om en nærmest åpen grense til Norge via Arktis. Drøyt to måneder senere var 150 asylsøkere et vanlig tall – hver eneste dag.

Faeiz og Morteza er fjerne slektninger. De hørte ryktet og bestemte seg for å dra.

De forteller at de bodde i Sibir, og at de betalte omtrent 450 dollar hver for reisen via St. Petersburg til Murmansk, og deretter til Kirkenes. De organiserte alt på egen hånd.

De to afghanerne sier at de ikke har hatt lovlig arbeidstillatelse i Russland, bare midlertidige oppholdstillatelse, og at de fryktet å bli sendt tilbake til Afghanistan når disse løper ut.

– Jeg bodde ti år i Russland, og hadde ikke én god dag, sier Faeiz.

For å tjene penger til mat og husleie måtte de jobbe svart. De tok strøjobber på alt fra byggeplasser til lagre og en klesbutikk.

– Familiesplittelse

Morteza sier at han flyktet fra Afghanistan til Iran sammen med sin kone. Det var krig i Afghanistan, faren hans var politi og familien mottok trusler. Hele familien valgte å dra.

De bodde først en periode i Iran. For fire år siden forsøkte Morteza og kona å komme seg til Tyrkia – da med et nyfødt barn.

Men under reisen til Tyrkia ble familien splittet. Kona kom seg inn i Tyrkia. Morteza ble pågrepet av iransk politi og sendt tilbake til Afghanistan.

Deretter gikk ferden til Russland, der Morteza bosatte seg i Sibir sammen med Faeiz.

Morteza sier han fortsatt har kontakt med familien:

– Jeg har kone og barn i Tyrkia, men har ikke de papirene jeg trenger for å kunne reise dit. Jeg snakker av og til med dem, og min datter gråter. Jeg brenner for dem nå, sier han.

– Hva vil du at Norge skal gjøre for deg?

– Mitt eneste mål er å få se familien min igjen. Det har ikke noe å si om vi bor i Norge eller Tyrkia. Jeg vil bare at Norge skal hjelpe meg å få møte dem igjen, sier han.

– Jobbet for britene

Faeiz forteller at han ikke er gift. Livet har vært for hardt til at det har vært mulig å starte familie.

Han spoler tiden tilbake, til da han bodde i Afghanistan for mer enn 10 år siden. Det var krig, og Faeiz sier at han var soldat og jobbet for de britiske styrkene da de kjempet mot opiumnettverkene.

Afghanistan er verdens største produsent av ulovlig opium, og er nærmest å anse som eneleverandør på det illegale verdensmarkedet. Britene var ledende i mye av arbeidet mot narkotika tidlig på 2000-tallet.

Faeiz hevder at han fikk problemer med den afghanske mafiaen etter å ha hjulpet britene, og at britene heller aldri hjalp ham da problemene oppsto. Han ble truet av mafiaen og valgte derfor flykte.

Vil snakke med britene

Faeiz hevder at han i Russland på nytt forsøkte å få hjelp ved å kontakte den britiske ambassaden, men sier at ambassaden aldri var interessert i å snakke med ham. Han fikk aldri noe intervju, og ble til og med nektet å gå inn på ambassaden, ifølge Faeiz.

– Jeg har alltid angret på at jeg hjalp britene. Det var riktig å kjempe mot narkotikanettverkene, men for meg ble prisen for stor. Jeg måtte forlate hjemlandet mitt, sier han.

På spørsmål om hva han mener Norge kan gjøre for ham, kommer svaret kontant fra Faeiz:

– Jeg vil at Norge skal gi meg muligheten til å kontakte dem britiske ambassaden i Oslo. Jeg vil bare spørre: Hvorfor har dere ødelagt livet mitt, men ikke vil hjelpe meg nå?

Om Faeiz historie er riktig eller framstilt riktig, er vanskelig å si. NRK har kontaktet Storbritannias ambassade i Russland for å få en kommentar til påstandene om at Faeiz angivelig ikke fikk hjelp, men ambassaden har ikke svart på dette.

Det britiske Forsvarsdepartementet understreker overfor NRK at de ikke kan kommentere enkelttilfeller, men kommunikasjonsdirektør Darragh McElroy skriver følgende i en epost:

– Vi anerkjenner den viktige rollen lokalt ansatte har spilt i operasjoner i Afghanistan. Vi har hatt en permanent ekspertteam i hovedstaden Kabul siden 2013 for grundig å etterforske påstander om trusler. Dette teamet bistår med omplasseringer innenfor Afghanistan, og om nødvendig, flytting til Storbritannia.

Kristian Berg Harpviken, direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO), forteller at afghanere som har vært på lag med vestlige styrker, kan få problemer.

– Det er ingen tvil om at personer som har jobbet sammen med vestlige styrker generelt er utsatt for trusler og press. Mange er redde for både egen og sin families sikkerhet, sier han.

Lever uverdige liv

For Faeiz sin del ble altså Russland neste stopp. Han forteller om et svært hardt liv i landet. I Russland hadde han ikke innvilget asyl, og hadde dermed ikke normale rettigheter som borger.

– Jeg hadde masse problemer i Russland. Jeg var syk og hadde ikke engang de papirene jeg trenge for å kunne gå til lege. Det var mye korrupsjon, og uansett hva jeg skulle gjøre måtte jeg ut med penger til noen, sier han.

Millioner av mennesker, flyktninger og migranter, personer fra blant andre Afghanistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Syria, lever i dag i Russland, og de lever ofte svært uverdige liv.

Lene Wetteland, seniorrådgiver ved Den norske Helsingforskomité, sammenligner Russland med «en stor flyktningleir».

– Hvis du kommer deg fra Afghanistan til Russland, har du kommet deg bort fra bombene. Men du har ikke en stabil fremtid. Du har ikke papirer som viser at du kan bo der i flere år, barna dine får ikke gå på skole og du blir lett utnyttet, forklarer hun.

Selv for russiske borgere er livet i Russland ofte vanskelig. Migrantene som kommer har det mye verre:

– Utnyttingen av dem skjer spesielt på arbeidsmarkedet. Det er flere tilfeller med fabrikker som behandler folk som slaver. De besitter «gjeld» til noen som har «hjulpet» dem og må jobbe for å betale denne gjelden.

Wetteland påpeker at midlertidige oppholdstillatelser, slik de to afghanerne Faeiz og Mortez hevder å ha hatt, er utbredt i Russland.

Mange fra Afghanistan kan ha bodd i Russland i 20 år, men de har fortsatt ikke reelle papirer. De blir bare værende der og jobbe ulovlig.

Andrey Kulikov, pressetalsmann ved ambassaden, understreker også at mange oppholder seg ulovlig i Russland og derfor ikke har de rette papirene.

– Når det gjelder tilgang til helsetjenester og offentlige tjenester, er det i Russland, som i andre land, avhengig av status for personen som bor i Russland, sier han.

– Jeg vet ikke hva disse to afghanerne gjorde i Russland, men jeg undres på hvorfor de ville komme og bo i Russland, og ønsket å bo der i lengre tid, hvis alt var så fryktelig. Det de sier, høres veldig kontroversielt ut, sier Kulokov.

– Umulig å få asyl

Dersom Faeiz og Morteza hadde fått asyl i Russland, ville de fått de samme rettighetene som vanlige russiske borgere.

Faeiz sier selv at dette ikke var enkelt. Han skal ha forsøkt, men myndighetene var ikke interessert i å svare.

– De er bare interessert i at jeg skal gi dem penger. Slik var det overalt i Russland. Alle ville ha penger fra meg, men ingen vil se på problemene mine eller svare meg.

Morteza hevder også han har forsøkt å få asyl i Russland, men til ingen nytte.

Lene Wetteland forteller at det er så godt som umulig å få asyl i Russland. Kun 808 personer hadde ved utgangen av 2014 fått permanent asyl siden Russland undertegnet Flyktningkonvensjonen i 1992.

– Det er vanskelig for folk å få informasjon om asylsystemet. Om hvordan man skal søke og med hvilke papirer. Det er veldig få som søker asyl i Russland, av den grunn at de ikke kommer til, sier hun.

Til det svarer Andrey Kulikov ved ambassaden at det er riktig at det er «visse prosedyrer» for å søke asyl i Russland.

– Som i alle andre land tar dette tid, og baserer seg på hva slags begrunnelse søkeren har. Hvis det ikke er noen juridiske grunner for å innvilge asyl, vil det ikke bli gitt, sier han.

Statssekretær Jøran Kallmyr understreker at afghanere som ikke får asyl i Russland, ikke av den grunn kan gis rett på opphold i Norge.

– Hvis afghanere har arbeidstillatelse, men ikke er innvilget asyl i Russland, har de opphold i et land hvor de ikke blir utsatt for forfølgelse. Dermed er de trygge, og det er nettopp det som vil bli avgjørende for norske myndigheter, sier han.

Vil ha et liv

Nå er Faeiz og Morteza kommet til Kirkenes i håp om et bedre liv, men de må trolig belage seg på å få avslag på sine asylsøknader.

I Norge raser samtidig debatten om hvorvidt ikkevestlig innvandring belaster økonomien og velferdssystemene. Kritikerne mener at blant andre afghanere som kommer hit er økonomiske migranter.

– Faeiz, er du kommet hit fordi Norge er et rikt land?

– Nei. Jeg brukte fire år før jeg i det hele tatt fikk en midlertidig tillatelse til å være i Russland, og nå har de bedt meg om å snart dra. Derfor kommer jeg hit, fordi jeg ikke kan reise tilbake til Afghanistan, sier han.

– I Norge mener enkelte at noen innvandrere som kommer hit ikke vil jobbe, men vil ha penger. Hva ville du gjort her om du fikk opphold?

– Jeg vil jeg jobbe og delta i samfunnet. Jeg har lært meg å jobbe for å skape fremtiden min. Får jeg ikke jobbe, blir jeg syk. Jeg er ikke interessert i å motta penger eller gratis mat, sier Faeiz.

Morteza nikker.

– Jeg vil ikke være uten jobb og bare gå rundt og gjøre ingenting. Jeg vil skape meg et liv.

• Statsministeren i Sør-Varanger: – Denne grensen er ikke lett å stenge
• Russland åpen for å ta tilbake migranter
• En rask innføring i kaoset på grensa
• Russland åpen for å ta tilbake migranter