– Overgrepene forsvinner aldri

– Jeg ønsket jo at det skulle komme fram når det først skjedde. Det verste er vel at du sitter igjen med skyldfølelse selv etter misbruket, fordi du føler at du har gjort noe galt selv siden du ikke sa ifra.

Daniel Kristensen (31) tok på seg en tøff maske for å skjule skammen han bar på. Han gjorde alt for at ingen skulle få vite om overgrepene han ble utsatt for. Skammen satt for dypt, redselen for at ingen ville tro på ham gjorde det umulig å betro seg til noen.

Men politiet fant overgrepsbilder hos læreren som ødela barndommen hans. Og i 2010 ble læreren dømt til 4 års fengsel.

Daniel vil råde alle som har blitt utsatt for overgrep om å betro seg til noen, det er den eneste måten å stanse overgriperen på.

– Det er fremdeles vanskelig å snakke om fortiden, men jeg håper at min åpenhet kan hjelpe andre til å søke hjelp raskere, sier han.

Større skam

Både menn og kvinner sliter med skam etter seksuelle overgrep, men for menn er ofte skammen enda større.

– At menn står fram og forteller åpent om sin overgrepserfaring, er til stor hjelp for å fjerne skammen og tabuet blant gutter og menn, sier psykolog Ingrid Blessom.

Blessom jobber på institutt for klinisk psykologi og terapi i Oslo. Hun forteller svært mange venter altfor lenge med å fortelle om overgrep og med å søke hjelp.

– Min oppfatning er nok at menn i enda større grad kjenner på skam etter seksuelle overgrep, siden dette føles ganske lite maskulint og ofte noe som kan knyttes opp mot homofili. Da blir det enda vanskeligere å fortelle andre om overgrepene, og dermed enda vanskeligere å søke hjelp, sier Blessom.

Hun synes det er utrolig flott at Daniel står fram i media med historien sin, fordi det bidrar med å fjerne tabuet rundt menn som har opplevd seksuelle overgrep.

– Dette vil også senke terskelen for andre menn som har opplevd det samme. Terskelen for å fortelle om overgrepene, for å anmelde overgrepene og for slik å få adekvat hjelp. Så dette er så klart veldig viktig, mener Blessom.

Senter for de misbrukte

I tillegg til det offentlige tilbudet har det siden 1990 vært mulig å kontakte Senteret for seksuelt misbrukte menn, en privat organisasjon som får statlig bistand.

Daglig leder Endre Førland har tidligere sagt til NRK at organisasjonen hvert år får cirka 100 nye henvendelser fra menn som har blitt utsatt for overgrep.

– De fleste som kommer til oss har ikke fortalt sin vonde hemmelighet til noen andre tidligere. Vi representerer gjerne det første skrittet mot å åpne seg.

Førland sier at alle gutter og menn som henvender seg til organisasjonen kan få time i løpet av en dag eller to. De får tilbud om både individuelle samtaler og gruppeterapi.

– Vi møter dem med respekt og tillit, og vi har bare mannlige ansatte, som er utdannede sykepleiere og gestaltterapeuter. De har også personlig erfaring med å bli utsatt for overgrep.

Overgrepene forsvinner ikke

I dag er Daniel 31 år gammel, men fortsatt preges hverdagen av det som skjedde i oppveksten. Han sliter, små selvfølgelige ting får angsten til å rase i kroppen hans.

– Det kan være den minste ting, det kan være en lukt som bare gjør sånn at du kommer på ting som har skjedd. Jeg er ikke i den situasjonen at jeg er komfortabel til å være i hverken 20, 10, eller 100 prosent arbeid. Ikke siden dette ble kjent, forteller han.

Daniel tror det kanskje kan være vanskelig å forstå dette. Han tror man kan bli sett på som en lat person som ikke duger til å gjøre noe. At man bare er på en arbeidsplass i så og så mange dager eller uker, for så å forsvinne.

– Jeg har vært i garasjen i hele dag, gjort ting som på en måte roer meg ned. Det er stort sett her jeg er hele tiden. Egentlig har jeg vel kanskje et annet ansvar også som jeg burde ha tatt litt mer hensyn til, men ting er bare sånn at jeg ikke bestandig klarer å være der, sier Daniel.

Barndomsforgiftning

Fagfolk har full forståelse for at ofrene sliter med senskader i voksenlivet etter å ha blitt utsatt for overgrep i barndommen.

Anna Luise Kirkengen er professor i allmennmedisin. Hun forklarer at barn som går alene med redselen, skammen og ofte skyldfølelse etter overgrep, har et helseskadelig høyt nivå av stresshormoner i kroppen.

Dette kan igjen føre til kronisk sykdom, som hun kaller barndomsforgiftning.

– Det kommer litt an på hva som har blitt gjort, hvor lenge, hvor ofte og av hvem selvfølgelig. Generelt kan man si at de har en økt risiko for å få en rekke helseproblemer senere i livet. Så er det selvfølgelig slik at de målbare synlige og dokumenterbare helsefølger og helseskader, de kommer først etter hvert, sier Kirkengen.

Ifølge henne sier voksne mennesker som har blitt seksuelt misbrukt som barn at det er veldig mye som kan minne om overgrep. Kirkengen lister opp mange ting som kan minne om overgrep ofrene har blitt utsatt for. Minnene går på hele registeret, som:

• Lukt
• Lyd
• Farger
• Smak
• Konsistensen av ting vi spiser
• Ting vi ser
• Visse ansiktstrekk

– Livet blir problematisk

Professoren mener at dette i lengden er vanskelig forenlig med et vanlig liv, altså en vanlig arbeidsdag med vanlige ytelser.

– Det som forventes av voksne mennesker, å kunne være rimelig stabil i innsatsen på arbeidsplassen eller i forhold til oppgaver. Det kan bli grunnleggende problematisk eller periodisk problematisk, alt etter som, sier Kirkengen.

Årene etter overgrepene har vært vanskelig med mange tilbakeslag for Daniel. Han gjør likevel små og gledelige framskritt i hverdagen.

– I går gjorde jeg noe som jeg ikke har gjort på veldig lang tid. Jeg tok med ungen min og gikk i bassenget med henne. I går var en grei dag, sier Daniel.

LES OGSÅ: Overgrepshistoriene «ingen» tør å fortelle