– Kort ved ørene, takk!

BARDU: Klokka er bare ti på en søndags formiddag, men det er allerede hektisk aktivitet i fjøset til sauebøndene Hege Hasvold og Lars Eie, der 29 sauer av rasen gammelnorsk spelsau skal få sin vårlige klipp.

Til å begynne med klippet de sauene selv, men det er et hardt og møysommelig arbeid.

– Jeg brukte 45 minutter per sau, forteller Lars Eie og rister litt oppgitt på hodet.

Da er det fint de får hjelp fra Ilan Jones som reiser rundt som saueklipper. Han er bare 21 år, men har en fartstid på fire år i yrket. Han startet som ullsorterer på nabogården hjemme i Wales, og naboene fortalte han at det er gode penger å tjene som saueklipper på New Zealand.

– I snitt bruker jeg to minutter per sau, så det blir noen sauer per dag, gliser Ilan.

Saueflokken blir i puljer sluset fra fjøsrommet til ytterst i fjøset, hvor Ilan er klar med klippeutstyr og god musikk. Bonden selv leder en ny sau frem til Ilan litt før han er ferdig med den han holder på med. Slik sikrer de kontinuitet og effektivitet, slik at det blir minst mulig opphold i klippinga.

Både AquaLene, som fikk navnet da hun datt i vannbøtta under fødselen, og hennes øvrige medsøstre ser ut for å ta klippinga med knusende ro. Det tar uansett bare to minutter å bli klipt.

Saueklipping, ullsortering og lammehjelp

I Troms er det nærmere 44.0000 vinterfôra sauer. Noen av bøndene klipper selv, men det er mer effektivt og hensiktsmessig å leie en person som klipper. Å være saueklipper er blitt en sjelden yrkesgruppe, og Ilan jobber for et nyetablert firma i Målselv, som har fire saueklippere og to ullpakkere i sving.

Firmaeieren selv, Stephen Capstick kom til Målselv for bare fem år siden, og har ved siden av jobb i Nortura, giftet seg med ei målselvjente, fått to barn, kjøpt et melkebruk og driver også med utleie av saueklippere.

Han mener det er nesten bare han som driver denne type virksomhet i hele dette langstrakte landet.

– Den norske bonden har nesten ikke fritid, fordi de har full jobb ved siden av gårdsdrift. Derfor kan vi tilby saueklipping, ullsortering og fra denne våren også lammehjelp, forteller Stephen, som har klippet sau i 20 år.

Han forteller at det har vært en økning i antall sauebønder i Norge. I Troms er det svært gode beiteforhold for sauedrift.

– Mange blir glade for vår hjelp, og sier de sparer to til tre uker med arbeid ved at vi klipper deres sauer. I tillegg er det selvsagt godt for sauen at den blir klipt.

Frisørsalong for sauer

Ilan som jobber for Stephen sier det er et hardt yrke, men å jobbe i Norge er bare kos, for her er gårdene relativt små med få sauer.

– I fjor var jeg på en gård i New Zealand hvor de alene hadde 26.000 sauer, det var ei tøff uke på jobb, sier han.

Selv om jobben er tøff for kroppen, ser han helt uanfektet ut denne søndagen hvor han innen klokken tolv hadde besøkt to gårder og gitt i overkant av 50 sauer ny frisyre.

Han forteller at sjefen har sagt at han kan ta det litt mer med ro i helga og bare klippe 400 sau, for i forrige uke klippet Ilan alene over 1.300 kropper.

– Det er den første uka som er tøff for kroppen, siden går det seg til, sier han før han skrur opp musikken.

Ut av høyttaleren kommer fengende rytmer, og det går slag i slag med sauer på løpende bånd som får sommerfrisyre. Nesten som i en vanlig frisørsalong for oss mennesker.

– Det beste med jobben er maten og å reise rundt i nye land og treffe mennesker, smiler Ilan.

Når sauene til Hege og Lars på gården Hasvold er ferdig klipt, tilbyr bonden lunsj på kjøkkenet. Noe som er en «uskreven» regel, når en saueklipper kommer til gårds. Det blir satt frem fenalår og ost på godt brød.

– Det er hardt arbeid, så det er godt med påfyll av god mat, smiler den blide saueklipperen.

Ullsortering

Laila M. og Jim Foshaug som har gård litt lenger opp i dalen i øvre Bardu, tar etter lunsj imot Ilan, de har allerede hatt en saueklipper og en ullsorterer i sving ei stund i dag. Her på gården skal det denne søndagen klippes 170 vinterfôra sauer.

– Vi har begge full jobb ved siden av gårdsdrifta, slik at det er godt med klippehjelp og ullsortering, sier Laila Foshaug.

Hun forteller at med en profesjonell ullsorterer oppnår de også en bedre klassifisering av ulla hos Nortura, dermed får de bedre betalt for produktet.

– I England i gamle dager var ulla så mye verdt at den betalte ned lånene på gårdene, forteller Stephen.

Lars Ivar Fause som er rådgiver for småfe i Nortura, forteller at både bøndene i Troms og Nortura er nesten blitt avhengig av at det finnes profesjonelle saueklippere, og er veldig glad for at ulla blir ivaretatt på en god måte.

– Regelmessig klipp, slik som sommer- og høstklipping vil stimulere sauen til bedre fôropptak, som gjør at sauen trives bedre. Etter høstklippinga vil fostrene vokse bedre, noe som fører til at søya spiser mer grovfor, forklarer Lars Ivar.

Han sier også at ved klipping av ulla får også bonden bedre kontroll på om sauen er i godt hold eller ikke. Normalt sett kan sauen slippe ull på sommerbeite, men dette tar lang tid og kan skape ubehag i sommervarmen for sauen. På grunn av vinterisolerte fjøs starter klippingen i månedene mars eller april, slik at dette er unnagjort før lammingen starter. Høstklippingen bidrar igjen til at sauen spiser mer.

– Saueklipping og god ullsortering betyr alfa omega for oss i Nortura, det betyr at vi kan utnytte ulla som en viktig ressurs, og selge den videre eksempelvis til garnprodusenter, avslutter rådgiveren i Nortura.