– Hvor gammel er du, Tariq?

– Hva er din fødselsdato, spør dommer i Oslo tingrett, Lena Skjold Rafoss.

– Det vet jeg ikke. Vi skriver ikke ned fødselsdatoer, svarer Tariq Honsanzai.

På denne tiden for ganske nøyaktig ett år siden, omtrent klokken fem om morgenen, lå han og sov på sofaen på Sjøvegan mottak i Troms, da noen tok tak i ham. Tariq åpnet øynene, og så rett på politiet.

– Du har fått avslag på klagen, sa de.

Tariq har fortalt norske myndigheter at han måtte flykte fra Afghanistan fordi faren hans var imot Taliban. Tariqs far hadde nektet å hjelpe Taliban med å frakte noen esker. Myndighetene blandet seg inn i saken, og Taliban tolket det til at faren hadde tystet.

Like etter ble faren drept av Taliban, og det var Tariq som fant ham. Deretter ble Tariq et mål.

– Taliban dreper hele tiden. Hver dag så jeg mennesker bli drept i byen min. I Afghanistan betyr det ikke noe om du er ung gutt eller mann. De bare dreper, sier Tariq.

Så han flyktet. Tariq mener han trolig var 15 år da han kom til Norge i 2015. Men han vet ikke. Han forklarer at menneskesmuglerne satte han i kontakt med familien hjemme i Afghanistan da han var på flukt. Tariqs mor fortalte at han var rundt 15 år.

Og det er dette det hele handler om. Hvor gammel er Tariq? Den norske stat mener han er 20 år, og at han ikke har behov for beskyttelse i Norge. Tariq selv mener han ikke har fylt 18 år ennå.

– Det er moren min som sa at jeg var 15 år. Det er hun som har født meg. Jeg ble ikke født av maskinen, sier han i retten.

– Hva mener du med maskinen, spør advokat Maral Houshmand.

– Jeg mener den testen som har fastslått hvor gammel jeg er.

Testen han snakker om er metoden den norske staten bruker for å anslå alderen til asylsøkere som Tariq. Testen er todelt. En tannundersøkelse og en røntgenundersøkelse av hånd og håndrot.

I Tariqs tilfelle samsvarer begge testene. De sier han er omtrent 20 år. At han er yngre enn 16, utelukker de.

Men testen er omdiskutert, og kan avgjøre skjebnen til Tariq og flere andre asylsøkere. Det er derfor Tariq og fire andre afghanere saksøkte Norge for å bruke disse metodene uten at det er grunnlag for det. Utfallet av saken kan få store konsekvenser for mange.

Men veien til rettssalen har vært lang. Og til tider bortimot håpløs.

Siste stopp før utreise

I en varm stue på Senja i Troms, noen dager før rettssaken, sitter Vera Stigen med noen papirer.

– Her ser du en tazkera, sier hun.

En tazkera er et afghansk ID-dokument. Når det kommer til alder, finnes det en del usikkerheter for hvordan du skal lese dem. Noen hevder at dokumentet oppgir fødselsår, andre mener dokumentet oppgir utstedelsestidspunktet for tazkeraen. Og siden ingen informasjon om nyfødte i Afghanistan behandles eller lagres elektronisk, blir det ofte enkelt å jukse med denne type opplysninger. I tillegg er ikke alle tazkeraer som er utstedt lokalt, registrert sentralt. Det sentrale arkivet er heller ikke komplett, blant annet på grunn av krigshandlinger og naturkatastrofer.

Tazkeraen Vera holder opp er ikke Tariqs. Vera har fungert som verge for mange unge asylsøkere, som har kommet alene til mottaket på Gibostad. Hun har vært en av de viktigste støttespillerne for Tariq etter at han kom til landet. Tariq kaller Vera for mamma.

For ett år siden ringte telefonen hennes flere ganger fra et hemmelig nummer. Men Vera pleier ikke å ta anonyme oppringninger, heller ikke nå. Da hun til slutt ga etter, og tok telefonen, hørte hun en kjent stemme.

– Mamma, jeg er i Oslo!

Det var Tariq.

– I Oslo? Hva gjør du der, spurte Vera.

– Jeg er på Trandum, sa Tariq.

Siste stopp før utreise.

– Faen, faen, faen, tenkte Vera.

Tariq bare gråt og gråt.

De fikk ikke tid til å snakke så mye mer. De som sitter på Trandum har bare mulighet til å snakke fem minutter i telefonen. Midt i en setning ble samtalen brutt.

Men samtidig ble det satt i gang en prosess for å få Tariq bort fra Trandum. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) engasjerte seg i saken, og Tariq fikk oppnevnt advokat. Mange som hadde møtt Tariq skrev noen ord om hvorfor de oppfattet ham som under 18. Det ble samlet sammen, og sendt til NOAS.

For alle som har møtt Tariq mener han er under 18 år. Venner, støttespillere, asylmottak, skole, BUP og lege. De er samstemte. Han hadde stort behov for kontakt med voksne da han kom til Norge. Han fikk venner blant de yngste guttene på mottaket, ikke de eldre.

– Tariq er veldig barnslig, og leken. Han leker, sier Vera.

Og Tariq smiler mye. Nesten hele tiden. Til og med når han snakker om alderen sin, om flukten, skrekken og frykten. Smiler Tariq fordi han lyver? Eller bare fordi han er blid? Kanskje smiler Tariq fordi han er sjenert? Eller smiler Tariq fordi han ikke vet? Hvor gammel er egentlig Tariq? Er det over hodet mulig å finne det ut?

Dramatiske timer

Ukene gikk. Tariq ringte Vera jevnlig fra Trandum.

– Dette går ikke bra, sa han. Flere ganger.

– Dette går bra. Vi må holde motet oppe. Tenk positivt, tenk positivt, sa Vera.

Tariq kjøpte de oppmuntrende ordene i starten. Men den siste uka ble Tariq mer bestemt.

– Nei, det her går ikke bra, sa han.

Én dag før reisen til Afghanistan spurte Tariqs advokat hvilken by han ville reise til. Kabul eller en annen by. Klokken 16 neste dag skulle flyet ta av.

Klokken halv fire dagen før avreise fikk Vera en telefon fra en dame i NOAS

– Jeg har en gladnyhet, sa hun.

– Du kødder, sa Vera.

Tariq hadde fått medhold, men visste det ennå ikke selv. Strenge regler gjorde at Vera ikke fikk ringe ham.

Klokken var 22, kvelden før avreise, da Tariq fikk besøk av ei politidame på Trandum.

– Vi skal til Refstad mottak, sa hun.

– Du vet at jeg skal til Afghanistan i morgen, spurte Tariq.

Men Tariq skulle ikke til Afghanistan. NOAS og Tariqs advokat, Jostein Løken, hadde gått til sak mot staten. De ville ha en rettslig avgjørelse på hvorvidt alderstestene som sa at Tariq var 20 år egentlig var til å stole på. Tariq fikk bli i Norge, i alle fall frem til rettssaken var ferdig.

– Hvordan husker du ansiktet til Tariq på FaceTime?

– Jeg har bilder. Jeg tok skjermdump. Du skal få se, sier Vera.

Langt fra presis

I midten av november i år satt Tariq og fire andre afghanere hans situasjon i Oslo tingrett. De fem saksøkte den norske staten, med krav om å gjøre UNEs aldersvedtak ugyldiggjort. Saken er svært spesiell. Alderssaker har tidligere vært prøvd for retten når det gjelder fengslinger, men aldri før har asylsøkere saksøkt staten for å gjøre aldersundersøkelser ugyldig, som en del i prosessen med sine asylsøknader. Det sier advokatene til de fem, Jostein Løken og Maral Houshmand.

Houshmand mener saken kan få betydninger for praksisen av statens omstridte alderstester av asylsøkere:

– Et samlet fagmiljø sier bevisene ikke holder mål. Nå får vi endelig, forhåpentligvis, avklart om bevisene er nok til å fastslå om en søker er over 18 år, sier Houshmand før dommen foreligger.

Om noen av de fem, eller alle, vinner betyr det ikke at de får bli i Norge. Men det betyr at Norge må vurdere sakene deres på nytt.

Jostein Løken gjør saken gratis, og folk som støtter asylsøkerne har hatt kronerulling for å dekke omkostningene hans. Han mener alderstestene Norge bruker er svært usikre, og viser til omfattende forskning som understreker dette.

– En som er 15 år kan ha et ferdig utvokst skjelett og fremstå som om han er 19 år gammel, sier Løken.

Løken viser også til at det er store etniske variasjoner. Testen som norske myndigheter tar utgangspunkt i, ble utarbeidet for middelklasseungdom i Ohio i USA på 30-tallet – noe regjeringsadvokaten også bekrefter i retten.

– Vi mener det innebærer en stor risiko for at man kommer til feil konklusjoner, og det har vi fremlagt forskning som viser, sier Løken.

Universitetet i Oslo (UiO) utførte tannundersøkelsene på oppdrag fra UDI frem til i vår. De valgte å ikke legge inn anbud på oppdraget på grunn av de etiske utfordringene med denne type testing.

I dag utføres håndrotsundersøkelsene av Unilab, mens tannundersøkelsene fortsatt er ute på anbud. Oslo universitetssykehus (OUS) har det faglige ansvaret for hvordan testene utføres.

I mars i år uttalte de at metodene som ble brukt da ikke var sikre nok, blant annet fordi metodene var mye basert på faglig erfaring og skjønn.

Derfor har de nå laget et oppdatert verktøy som anslår et aldersspenn ut fra en statistisk beregning, basert på utviklingen av skjelettet og tennene hos cirka 14000 individer.

Men helt sikker på nøyaktig alder kan man aldri bli.

– Benvekst og tannutvikling varierer i stor grad mellom individer, og man sier derfor at den biologiske variasjonen er stor. Det er derfor vanskelig å anslå alder nøyaktig, sier Veslemøy Rolseth, forsker ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS, og fortsetter:

– Per i dag finnes det ikke metoder som har vitenskapelig dokumentasjon på å bestemme alder mer presist enn røntgen av hånd og tann. Vi ved Rettsmedisin jobber hardt med å finne nye metoder og en lovende metode er å bruke metylering av DNA, det vil si at man har markører på individets DNA som forteller noe om kronologisk alder.

– Riktige vurderinger

Retten har tatt en pause i sal 328 i Oslo tingrett. Alle har forlatt salen, bortsett fra advokat Jostein Løken, som skriver på datamaskinen sin.

De har lagt frem dokumentasjon på stor forskjell mellom etnisiteter. Løken mener dette viser at personer fra Afghanistan har et tidligere voksent skjelett enn ungdom i vår del av verden.

– Tariq kommer fra den delen av verden der vi tror at skjelettet er tidligere voksent skjelett enn ungdom i vår del av verden, sier Løken.

– Dere tror, men vet ikke?

– Dette er ikke snakk om sikker vitenskap. Det er stor grad av usikkerhet. Og det er kanskje et av våre viktigste momenter. Man har svært uklare svar, og da må man ta utgangspunkt i hvordan omgivelsene oppfatter disse guttene, hva erfarne mennesker som har kjent dem over lang tid sier om deres alder.

– Er du ikke redd for at noen i omgivelsene er påvirket av at de har sympati med dem?

– Det kan jo hende. Men de vitnene vi har her er mennesker med høy grad av integritet, og jeg tror ikke at noen av dem snakker usant, men gir en redegjørelse ut fra hva de mener er riktig.

Regjeringsadvokat Hilde Huus ønsket ikke å bli intervjuet av NRK, men i retten sa hun at alderstestene viser at Tariq er cirka 20 år. Både tannundersøkelsen og konklusjonen til firmaet som har sett på røntgenbilder av Tariqs håndrot samsvarer 100 prosent med hverandre.

Utlendingsnemnda sier de er sparsommelig med opplysninger i pågående saker, men Ingun M. Halle, seksjonssjefen, sier dette:

– Ingen medisinsk test eller gruppe tester kan fastsette helt nøyaktig alder på en person. De medisinske metodene brukes derfor med varsomhet, noe som vi mener ble gjort også i disse fem sakene, sier hun.

– Og vi mener at vi har gjort individuelle og riktige aldersvurderinger i alle disse sakene.

– Feirer dere bursdag?

I rettssalen er Tariq omringet av øyner til mange voksne folk som han ikke kjenner eller noen gang har møtt. Trolig forstår han lite av ord som «feil i faktum», «saksbehandlingsfeil», «feil lovanvendelse», som advokatene hans bruker.

De mener det er staten, ikke Tariq, som må bevise at han er under 18, og at alderstestene ikke holder som bevis.

Tariq har fått beskjed av Vera om å ikke fnise eller flire, og prøve å få frem historien så godt som mulig. Med mange ord, ikke få ord:

Tariq forteller at han har vokst opp i kroppen og fått skjegg etter at han kom til Norge.

– Jeg vil gjerne vite litt om livet ditt i Afghanistan, spør advokat Maral Houshmand.

– Jeg sto opp om morgenen, vasket meg og ba, gikk på skolen, kom hjem, spiste og samlet gress og sånn.

Tariq forteller at familien hadde sauer. I alt tre dyr, og Tariq samlet gress hver dag. Det var mye poteter i området han kom fra, som Tariq pleide å sanke inn.

– Og så spilte jeg cricket, sier Tariq.

– Med venner, spør Houshmand.

– Ja.

– Vet du hvor gamle de var?

Tolken oversetter, Tariq svarer:

– Der jeg bodde spør man ikke hvor gamle noen er, men det var både yngre gutter enn meg, eldre og på samme alder.

– Har du noen gang feiret bursdag, spør Houshmand.

Tariq ser mot tolken. Selv om han snakker brukbart norsk, har Tariq får han hjelp til oversettelsen, en kraftig barsk herremann. Gjennom tolken svarer han:

– Bursdager er noe jeg første gang så da jeg kom til Norge.

– Har du noen gang hatt en tazkera eller andre afghanske ID-dokumenter, spør Maral.

– Ja, det hadde jeg.

– Har du sett hva som sto der?

– Det sto navn til far og farfar, og hvor jeg er født. Jeg kunne lese litt, men har ikke lagt merke til datoene.

– Er det sant?

Torsdag 30. november blinker det i e-post-innboksen. Beskjeden er fra advokat Jostein Løken.

– Hold deg fast, skriver han.

Vedlagt er dommen fra Oslo tingrett. De har gjort alle vedtakene ugyldige.

– Dette er en ganske prinsipiell sak fordi det er en del betenkeligheter rundt disse aldersundersøkelser. Vi mener de er ugyldige. Så det at vi vinner frem er en stor glede. Jeg er veldig glad på vegne av ungdommene, sier advokat Løken.

– Er det sant, spør Tariq når han får nyheten.

Den siste tiden har han ofte valgt å sove på dagen og være våken om natta. Frykten for å bli hentet av politiet når han sover ligger fortsatt i han.

Vera og Tariq tar seg en tur på restaurant for å feire. Midtveis i pizzaen må han spørre om det er sant, det at de har vunnet i retten.

– Ja, vi vant, sier Vera.

Men hun må forklare Tariq at dette mest sannsynlig bare er ett av flere steg for varig opphold. For Tariqs fremtid er fortsatt usikker.

UNE er tydelig på at de kommer til å anke dommen.

– Vurderingene til tingretten er langt unna det våre folk mener er riktig jus og riktig resultat. Hva som er UNEs syn på både bevisvurderingene og aldersundersøkelsene kom tydelig fram gjennom det våre folk forklarte i retten, og det er helt annerledes enn hvordan tingretten resonnerer i dommen, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster.

På Senja i Troms er Vera og Tariq i butikken for å kjøpe inn marsipan til julebaksten. Vera holder opp to forskjellige marsipantyper.

– Kjenner du, denne er hardere enn den andre, sier Vera.

– Hva betyr hard, spør Tariq.

Han har spurt om han kan begynne på skole nå som rettssaken er over. Og starter med en gang med norskundervisningen.

– Hva heter dette, spør han igjen, og peker på noe annet i butikken.

Vera tar det som et godt tegn.

– Vi regnet med at UNE kom til å anke. Jeg har prøvd å forklare det til Tariq. Vi håper selvfølgelig at Tariq og de andre får bli. De har vært gjennom traumatiske ting, det har virkelig vært en berg og dalbane. Det er helt forferdelig, sier hun.

– Men nå er vi et steg i riktig retning. Og det virker som om han ikke er like bekymret for å bli hentet på natta lenger.