I Torsken holder laksen liv i bygda

Helt fra den nordnorske høvdingen Ottars tid på 800-tallet har fisken fra storhavet holdt liv i folk her, som i mange andre kystsamfunn i nord.

I dag er det oppdrettslaks for alle pengene, og det som holder liv i bygda på Ytre Senja.

– Jeg liker ikke ordet laksebaron, at man omtaler mennesker som skaper verdier for rikinger. For det er negativt befengt, dessverre.

Det sier Fredd Wilsgård, daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett.

Han står nede på kaia med kystfisker Inge Eide. De vokste opp sammen på dette fiskebruket.

– Han begynte med laksen, og jeg begynte på båtene, sier Eide.

Det starta i det små på 1980-tallet. I dag produseres det 2,5 millioner laksemiddager i uka, nok til å mette halve Norges befolkning.

– Vi har vært «selfmade» hele veien. Aktivitetene som har vært og er her, er det folk i og fra Torsken som har stått for. Det er på en måte bygda Torsken, sier Wilsgård.

Til tross for å kunne mette halve landets befolkning hver uke, mener han de er en liten bedrift.

– Det blir en såpass stor industri at når vi som en av de minste aktørene produserer en halv million middager hver dag, så er det vanskelig for menigmann å forstå, sier Wilsgård.

Den siste tiden har det vært mye debatt rundt regjeringens forslag på å innføre grunnrenteskatt på havbruket. Allerede 1. januar 2023 skal den trå i kraft, to dager før høringsfristen på forslaget går ut.

Flere oppdrettsselskap har sendt ut permitteringsvarsel til sine ansatte. Begrunnelsen er at grunnrenteskatten skaper usikkerhet rundt neste års kontrakter.

Flere har tatt til orde for å gjøre endringer i regjeringens forslag. Også politisk har forslaget møtt motstand, og ført til rødgrønn splittelse i nord.

Også i Torsken håper man regjeringen hører på de som kjenner industrien best.

– Vi er ikke imot å betale mer skatt. Men det fins kanskje noe mellom dagens 22 prosent og de foreslåtte 62 prosent, sier Wilsgård.

Holder liv i lokalsamfunnet

Med grunnrenteskatten vil man skattlegge superprofitten av merdene i lakseoppdretten. Ifølge regjeringen skal mye av pengene gå tilbake til kommunene og lokalsamfunnene hvor oppdrettsselskapene holder til.

I Torsken kommer allerede rikdommen fra laksen hele bygda til del.

Det bor 220 fastboende innbyggere her. Hundre av de jobber hos familien Wilsgård, som også eier butikken der folk møtes.

Selv om hun ikke er så begeistra for laks, har Bjørg Ottersen jobbet med den røde fisken. Hun syns det er ei flott bygd å bo i.

– Hva hadde Torsken vært uten laksen?

– Ingenting. Det hadde ikke vært noe her, sier hun.

Sammen med broren Vidkun har Fredd Wilsgård investert penger i flere prosjekt og sosiale tiltak.

– Vi starta med å skape arbeidsplasser. Så har vi bygget en god del boliger fordi vi hadde for lite hus for folk. Så bygde vi fritidstilbud med treningssenter og lysløype, sier Wilsgård.

Nå skal de skape et kulturtilbud slik at innbyggerne har alt de trenger i bygda si.

– Slår feil ut

Selskapet Senja by heart driver restaurant og turisme, og er et annet eksempel på virksomhet som skaper arbeidsplasser.

Ricardo Santos forlot hjembyen Lisboa og Tromsø med familien for å slå seg ned her ute i havgapet. Han er en av mange utlendinger som har funnet seg til rette her.

– Det er mange utfordringer, men det er en sjarm med dette også. Vi er nærmere naturen enn til og med Tromsø, sier han.

På foringssenteret, hjertet i bedriften Wilsgård Fiskeoppdrett, har operatøren Arne Meyer full oversikt over tamfisken i merdene.

Men produksjonen setter fotavtrykk i havmiljøet, noe næringa har fått kritikk for.

Wilsgård har tjent store penger på å bruke havet som er en fellesresurs uten å betale nok for det, mener regjeringa.

– De skjønner jo at det er store verdier, men det virker som det er milliardærene de er ute etter. Dessverre slår det litt feil ut fordi det er næringa som blir skadelidende, sier Meyer.

Da finansministeren i går ville møte de fem største laksekonsernene, sa de nei.

Trygve Slagsvold Vedum har vært på besøk i Torsken før han ble finansminister. Wilsgård tar gjerne imot han en gang til, for å forklare hvordan ting funker på en enkel måte.

Spørsmålet er hvem som burde sitte på skolebenken, ministeren eller oppdretterne.

– Men du er rik?

– Jeg er kjemperik fordi jeg jobber sammen med 135 dedikerte mennesker som er med på å bygge denne drømmen. Jeg er kjemperik fordi jeg har fått lov til å gjøre dette så lenge og fått lov til å gjøre så mange ting omkring det å produsere laks, sier Fredd Wilsgård.