Ida var nær fatal flyulykke – flyr Norges tøffeste flyrute

– Riktig god morgen fra cockpit, det er kapteinen. Vi skal ganske snart starte opp og sette kursen over fjorden til Svolvær. Det ligger litt rim på vingene, så vi skal bortom avisingsplattformen for å få rensa flyet først.

Flykaptein Ida Torsteinsen vet gjennom sine 25 år i Widerøe at flysikkerheten ligger i detaljene.

Is på vingene har ført til ulykker tidligere og er dermed viktig å fjerne.

– Jeg kjenner alltid på ansvaret som jobben min innebærer. Det er jo sikkerhet og ansvar for de menneskene jeg skal ha med meg.

Jobben til Ida innebærer først og fremst at hun er arbeidsleder på et fly, mens de letter og lander på de 25 kortbaneflyplassene rundt i Norge – fra Vestland fylke i sør til Troms og Finnmark fylke i nord.

Flere av strekningene går langs den værharde kysten. Gjennom utfordringer i vind og vær, gjelder det å holde hodet kaldt.

– Det er fortsatt enkelte som sier at det å fly er som å være bussjåfør i lufta, men det er et veldig stort skille, og det er at hvis jeg får en utfordring i lufta, så må vi fortsette å fly. Vi er jo der oppe, forteller hun.

Det skjer sjeldent, men fly kan dette ned eller krasje. Ida vet bedre enn de fleste at det likevel kan skje.

Følg Ida Torsteinsen på hennes flyreiser langs kysten i serien Kortbaneliv:

Flyet som ikke kom fram

I distriktene er flyforbindelsen livlinen til resten av samfunnet. Daglige rutefly og ambulansefly gjør livet enklere og tryggere for mange.

Fire av Widerøe sine fly har vært involvert i fatale ulykker på kortbanenettet. I 1990 gikk hun selv om bord i et av dem.

– Det var påske og jeg jobbet i Forsvaret på Andøya. Så hadde jeg litt fri, så jeg tenkte at jeg skulle benytte sjansen til å ta en liten tur alene til barndomshjemmet til faren min ute på Værøy.

Først gikk turen til Røst, øykommunen som ligger lengst vest i Lofoten.

– Da vi landet så gikk jeg fram og pratet med besetningen. På tur over til Værøy så ble vi enige om at jeg bare kunne sitte på setet som var nærmest åpningen inn til cockpit, så jeg kunne følge litt med.

Det ble en heftig flytur over Røsthavet med mye turbulens.

– Jeg hadde jo fløyet selv på det tidspunktet, så jeg visste noe om hva som var mye turbulens, forteller Ida.

Værøy lufthavn var fra starten av beryktet for sine farlige vindforhold.

– Det var ikke noe tvil om at her satt det folk som kunne håndverket sitt. De klarte å sette maskinen på flott vis på Værøy.

På Værøy gikk hun av flyet, men like etter fikk hun en guffen følelse i kroppen. Hun ringte til faren sin som var hjemme i Bærum.

– Og jeg sa faktisk at hvis det har skjedd noe nå, så er jeg på bakken på Værøy. Jeg fikk en dårlig følelse om at det var et eller annet.

Etter Ida og faren hadde lagt på, slår faren på radioen. Og da hører han nyhetsmeldingen.

«I Nordland er et Twin Otter-fly med fem mennesker om bord savnet.»

– Da gikk jeg rett og slett ut til flyplassen igjen, og stod og kjente litt på tanken om hva de som var forulykket måtte ha vært igjennom. Det var mye som snurret rundt i hodet den natta, forteller Ida.

Ute i havet ble det søkt i flere dager etter omkomne.

Havarikommisjonen konkluderte med at vinden denne dagen var sterkere enn det flyet kunne tåle, og at det dermed oppsto brudd i et høyderor.

Twin Otteren var i lufta i mindre enn et minutt før den traff havet. Alle de fem om bord omkom.

Kort tid etter ble Værøy lufthavn stengt.

Få ulykker på norske rutefly

Til tross for den tragiske ulykken valgte likevel Ida Torsteinsen å holde på flydrømmen hun hadde båret på helt siden hun var barn.

Nå har hun flydd på den svært krevende flyruten fra bygd til bygd ute på kysten i snart tre tiår.

– Det er en trist historie som jeg bærer med meg, men jeg hadde vært akkurat like opptatt av sikkerheten om jeg ikke hadde opplevd det.

Luftfartstilsynets statistikk viser at det er svært få ulykker med norske rutefly. Som vist under har det ikke skjedd noen store ulykker med norske aktører fra og med 1994.

– Det er trygt å fly, statistisk sett. I tillegg så kjenner jeg, tvers igjennom, hvordan kultur og systemer fungerer, sier Ida.

Hun forteller at selskapet har lært etter store og små hendelser, samt fatale ulykker som Værøyulykken var et eksempel på.

– Så sikkerheten økes og sjansen for at nye ulykker skjer blir heldigvis mindre og mindre. Vi har en veldig bra sikkerhetsstatistikk i Widerøe og er veldig glad for det, sier Ida.

En lærdom er nettopp vind og værforhold. Hver rullebane har egne begrensninger for vindforhold, som pilotene må forholde seg til.

– Noen ganger kan jeg oppleve frustrasjon fordi at vi ikke lander. Allikevel tenker jeg at det kanskje er den dagen jeg har gjort den beste jobben. At jeg lot være, fordi det ikke var ansvarlig å ta den innflyvningen eller landingen, avslutter Ida.