Stortingsrepresentant Hadia Tajik.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixSanner åpner nå for å endre praksisen om å fjerne noen av opplysningene etter en viss stund.
– Jeg mener imidlertid at det er gode grunner til å se på om noen av disse opplysningstypene, som følge av at de ikke lenger har allmennhetens interesse, bør slettes tidligere enn det som er tilfellet i dag, skriver Sanner.
I slutten av oktober kunne NRK fortelle at følsomme personopplysninger om gjeldssaker, skilsmisser og foreldrerettssaker ligger lett tilgjengelig på nett, gjennom tjenesten Norsk Lysningsblad.
Arbeiderpartiet var blant partiene som reagerte på at myndighetene publiserer sensitiv informasjon om folk, uten at det kreves passord.
Stortingsrepresentant Hadia Tajik stilte denne uken spørsmål i Stortingets spørretime, om praksisen rundt Norsk Lysningsblad.
Hun ønsket å vite om kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, ønsket å endre praksisen for hvordan opplysningene ble publisert, for eksempel ved innlogging eller en tidsgrense for hvor lenge informasjonen skulle ligge ute.
- Les også:
OPPLYSNINGER: Sensitive opplysninger om folk ligger ute på nett og publiseres i full lovlighet av Direktoratet for forvaltning og IKT. De eldste sakene er ni år gamle.
Foto: Direktoratet for forvaltning og IKT (montasje) / SkjermdumpMer tilgjengelig enn skattelister
For å søke i skattelistene må du logge inn med personnummer og passord.
På Norsk Lysningsblad sine nettsider er det derimot mulig å snoke i skilsmissesaker, gjeldssaker og foreldrerettssaker uten innlogging. Praksisen har også fått krass kritikk fra Datatilsynet.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / ScanpixOpplysninger som ligger ute er blant annet:
• umyndiggjøring av personer
• personer som av ulike grunner er satt under vergemål
• foreldrerettssaker hvor den ene parten ikke er mulig å spore opp.
• skilsmisser hvor den ene parten ikke er mulig å spore opp
- Les også:
Vil vurdere tidlig sletting
Jan Tore Sanner har svart skriftlig med at det i dag ikke er fastsatt en tidsgrense for hvor lenge opplysningene på Norsk Lysningsblad skal ligge ute, og at det er viktig at opplysningene er lett tilgjengelig for offentligheten.
Det er Direktoratet for forvaltning og IKT som drifter Norsk Lysningsblad, selv om det er flere som leverer innholdet som skal offentliggjøres.
– Jeg vil ta opp med dem om det bør skje en endring i praksis på dette området, sier Sanner.
- Les også:
