1. Elgen er meget produktiv
Det lever omtrent 100 000 elg i Norge, og de siste årene har bestanden holdt seg stabil. Dette er først og fremst regulert av forvaltningen av elg. For hadde det vært opp til elgen selv, ville bestanden økt.
Elgen er nemlig veldig produktiv. I løpet av et liv kan ei elgku bli mor til mellom 15 og 20 kalver. Og har elgkua først fått tvillinger én gang, er sjansen stor for at hun får det igjen.
– Det er uvanlig at et så stort dyr kan få flere kalver på én sesong, sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Erling Solberg.
Og mens elgkua kan bli mor til inntil 20 kalver i løpet av et liv, kan en elgokse ha nærmere 30 kalver på samvittigheten.
2. Elgen er godt trent
Elgen flytter seg etter maten. Først og fremst basert på årstider og sesong.
– Om sommeren er det mat nesten over alt. Men om vinteren blir det vanskeligere å få tak i mat for elgen. Da er den nødt til å flytte på seg, forteller elgekspert Erling Solberg.
En gjennomsnittlig elg går 50 kilometer mellom sommer- og vinterbeite, men på det meste kan en elg forflytte seg 200 kilometer for å skaffe seg mat.
Elgen er også en meget habil svømmer, og kan svømme flere mil hvis den først kaster seg i vannet.
3. Elgen spiser MYE
Elgoksene kan bli veie opp mot 600 kilo, med en skulderhøyde på opptil 2,3 meter. Kuene blir litt mindre, cirka 450 kilo. Og for å få nok næring må elgen derfor spise mye.
En voksen elg kan spise åtte tonn planter i året. På sommeren kan en voksen elg spise 50 kilo hver dag, mens den nøyer seg med mellom åtte og 16 kilo per dag om vinteren.
GLAD I FURU: Elgen har stor appetitt. Noen steder i Norge har det gitt utfordringer, ved at elgen for eksempel har spist alvorlig store deler av furuskogen.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix4. Elgen kommer nordover
Hvert år blir mellom 30 og 40 000 elg skutt i Norge. Jakta i fjor var første gang på 60 år at Hedmark ble vippet ned fra tronen over fylkene med flest felte elg. Da ble det nemlig skutt flest elg i Nord-Trøndelag.
Og bor du i Nord-Norge, blir mulighetene for ei god elgjakt bedre og bedre for hvert år. I alle fall dersom klimaet fortsetter å utvikle seg slik det gjør nå.
Elgen trives nemlig best under arktiske forhold. Det betyr at den liker lave temperaturer. 0 grader blir for varmt om vinteren, mens om sommeren begynner den å slite litt når temperaturen stiger over 14 grader.
– Global oppvarming gjør det ikke bedre for elgen i sør. Den er jo utviklet for nordiske forhold. Sør i landet får elgen også mye konkurranse fra andre dyr som er mer tilpasset litt varmere klima. I tillegg er den mer sårbar for parasitter og sykdommer som trives bedre i varmen, sier Erling Solberg.
– Så det blir stadig bedre forhold for elgjegere i Nord-Norge?
– Ja, det blir ikke dårligere i hvert fall.
TO AV 60 000: To av de drøyt 60 000 personene som var på elgjakt i fjor. Flest elg ble det skutt i Steinkjer kommune, ifølge tallene fra SSB.
Foto: Sondre Tallaksrud / NRK5. Elgen koster oss store summer
Hvert år blir rundt 3 000 elg påkjørt i Norge. 2 300 av kollisjonene skjer med bil. I disse tilfellene dør rundt halvparten av elgene. 600 påkjørsler er med tog. Da har elgen som regel liten mulighet for å overleve.
Tall fra forsikringsselskapene viser at en kollisjon på vei med elg i gjennomsnitt koster 150 000 kroner. Og dette er bare de materielle skadene.
I tillegg bruker vi omtrent 47 millioner kroner årlig på å forhindre slike ulykker langs jernbanen i Norge.
På toppen av dette kommer alle de frivillige timene i forbindelse med påkjørsler og andre utfordringer som involverer elg. Bare i Norge er det over 10 000 ettersøksjegere – det vil si de som rykker ut når det skjer ulykker, for å sjekke om det går bra med elgen, og som eventuelt må avlive den.
Se første episode av NRKs nye serie «Elgorado» på søndag.
