– Jeg hadde ikke forventet så mye hat. Men jeg kan likevel ikke si at det var helt uventet, sier russiske Valentina Likhosjva.
Aktivisten fikk tildelt Thorvald Stoltenbergs pris i februar 2021. Juryen valgte Likhosjva for hennes arbeid for å fremme toleranse, åpenhet og mangfold i Barentsregionen.
Likhosjva er rettighetsforkjemper og jobber med utsatte grupper i Russland: LHBT+, hivsyke, immigranter og urfolk. Hun er også medarrangør av Barents pride som holdes i Kirkenes hver høst og støttes av det norske Barentssekretariatet.
Da aktivisten fikk prisen, ble hun glad for å bli anerkjent, men delte samtidig sine bekymringer rundt egen sikkerhet med NRK.
– Jeg er litt redd, og vet ikke hvilken vending denne prisen vil få for min del på grunn av enkelte russiske lover. Nå må jeg tenke litt på min egen sikkerhet, sa Likhosjva i februar til NRK.
Og bekymringene hennes har blitt reelle.
Avslag fra politiet
Likhosjva bor og jobber i Murmansk, ikke langt fra Norge. Mediene her ga henne mye omtale da hun mottok Stoltenbergprisen.
Som aktivist hadde hun fått en del hatmeldinger og trusler tidligere, men nå tok det helt av.
– Jeg trodde at folk hadde blitt bedre på å beherske seg. For det er ikke særlig fint å si eller skrive offentlig at en person må bli skutt eller brent, sier Likhosjva.
Det var i kommentarfeltet til en lokal nettavis at hun fikk disse dødstruslene, etter at avisen omtalte prisutdelingen. Kommentarene er nå slettet, men NRK har fått skjermdumper av truslene.
Valentina Likhosjva anmeldte truslene til politiet. En uke senere fikk hun svar om at de avslo anmeldelsen.
– Politiet skrev i svaret at alle publiseringer om Stoltenbergprisen er provokative og kun er ment til å oppfordre til hat mellom mennesker, sier Likhosjva.
NRK har også tilgang til e-posten fra politiet. Der utdyper politioffiseren at siden dødstruslene ble sendt elektronisk og Valentina svarte trusselforfatterne i kommentarfeltet, så kunne ikke politiet oppfatte dem som reelle.
Likhosjva er ikke overrasket over avslaget:
– Ingen av de anmeldelsene om hatmeldinger som jeg har sendt til politiet har blitt etterforsket, sier aktivisten.
– Trussel for nasjonal sikkerhet
Situasjonen som den russiske aktivisten har havnet i er ganske vanlig, sier Dmitrij Dubrovskij. Han er professor i politikk og internasjonale relasjoner.
Han har lest politiet sitt avslag til Likhosjva.
– I svaret fra politiet står det veldig tydelig at staten ikke kommer til å beskytte henne. Staten mener at hun selv er skyldig i situasjonen, sier Dubrovskij.
Ifølge ham ser politiet i Russland sjeldent etter motivet i forbrytelser rettet mot LHBT-personer.
– Og det igjen ender med at russiske myndigheter kan si at det ikke finnes eksempler på homofobi i Russland. Selvfølgelig er det umulig å finne eksempler når politiet ikke registrerer dem, sier Dubrovskij.
Han viser til drapet på den 54 år gamle russiske journalisten Dmitrij Tsilikin i år 2016. Han ble knivstukket av en student som kalte seg selv for «rydder» og sa at han førte «korstog mot en viss sosial gruppe». Studenten ble dømt for drapet, men domstolen tok ikke drapsmotivet opp til vurdering.
Dubrovskij mener at slike saker ikke blir tatt opp av myndighetene, fordi LHBT og Russlands nasjonale sikkerhetspolitikk ikke passer sammen.
– I 2015 ble en ny strategi for nasjonal sikkerhet vedtatt. Der står det at tradisjonelle familieforhold og tradisjonelle verdier skal beskyttes. Derfor vurderes alt som er i strid med dette som en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
Å være skeiv er vestlig
Truslene mot Valentina Likhosjva og LHBT-miljøet i Russland blir fulgt opp i Norge.
Mina Wikshåland Skouen er ansvarlig for LHBT-spørsmål i Den norske Helsingforskomité. Hun sier myndighetene i Russland forsøker å framstille det som noe fremmed å være skeiv.
– Det anses som en vestlig import og ideologi.
Skouen sier at LHBT-identitet også kobles til EU. Dette skjer i Russland, men også i flere andre europeiske land som Polen og Ungarn.
– Det er en trend som man ser i Europa generelt. Hvis man ser på anti-LHBT demonstrasjoner, så er de også anti-EU, mot innvandring og vestlig innflytelse. Man har klart å lage en slags ideologisk forbindelse mellom disse, sier Skouen.
Den norske Helsingforskomité er blant dem som har uttalt seg om Likhosjva. De ba russiske myndigheter å etterforske saken, men Mina Wikshåland Skouen tviler på at det vil føre fram.
Hun mener at kun systematisk oppfølging av slike saker kan føre til å bedre situasjonen i Russland.
– Så lenge det finnes straffrihet for homofobiske og transfobiske angrep i Russland som i dag, at folk kan true, utøve vold, og komme med hatefulle uttalelser, så vil folk fortsette å gjøre det.
Fortsetter som før
Valentina Likhosjva er glad for støtten hun har fått fra norske organisasjoner, men forventer ikke mer enn det.
– Jeg og andre aktivister har selv valgt det vi driver med. Vi er voksne og kan selv vurdere risikoen, sier hun.
Stoltenbergprisen blir utdelt i regi av Barentssekretariatet. De støtter norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen og følger dermed opp Valentinas sak.
– Vi har vært i kontakt med Valentina. Som vi oppfatter det, tar hun det med ro og fortsetter sin aktivitet som hun tidligere har gjort, sier daglig leder Lars Georg Fordal.
LES OG SE MER FRA ARKIVET: