Mens noen kommuner tjener godt på å ha rader av fiskemerder langs fjorden sin, hevder mange kommuner at de får lite igjen fra oppdrettsnæringa.
Miljøpartiet De Grønne sier det er for tilfeldig hvilke kommuner som får økonomiske ringvirkninger fra oppdrettsnæringen.
– Kommuner som ikke har leverandørindustri, får forsvinnende lite tilbake fra havbruksnæringa. Et oppdrettsanlegg skaper ikke så mange arbeidsplasser, og det eneste mange kommuner sitter igjen med, er skatteinntektene fra disse arbeidsplassene, sier Miljøpartiet De Grønnes førstekandidat til stortingsvalget fra Troms, Mikal Nerberg.
Derfor vil de gi kommunene anledning til å innføre arealavgift til havs.
Vil ha omkamp
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne er ikke nytt. I 2015 sa regjeringen nei til et tilsvarende forslag, med begrunnelse i at de ikke ønsket å øke avgiftstrykket på oppdrettsnæringa.
I stedet har de vedtatt at det fra 2017 skal fordeles penger til kommunene fra et havbruksfond. Når nye konsesjoner tildeles og eksisterende konsesjoner økes, så skal større deler av vederlaget tilfalle vertskommunene.
Ikke godt nok, mener Miljøpartiet De Grønne.
Oppdrettskommunene bør sikres bedre inntekter, mener Mikal Nerberg som er førstekandidat for Miljøpartiet de grønne i Troms.
Foto: Monica Løvdahl– Det er svært få kommuner som får penger fra fondet fordi det er avhengig av nye konsesjoner eller vekst i oppdrettsnæringen i den enkelte kommune, sier Nerberg.
Hvor stor avgift kommunene skal kunne ta, har ikke partiet tatt stilling til enda. men rent prinsipielt mener de at kommunene som har satt av arealer for oppdrettsindustrien, skal få igjen for det.
– I dag er det store selskaper som har adresser helt andre steder som stikker av med det meste. Bare kommuner som har leverandørindustri til oppdrettsnæringa, får gode økonomiske ringvirkninger av fiskeoppdrett, sier Nerberg.
Næringa er imot forslaget
Havbruksnæringa er ikke klare for en omkamp om arealavgift. Administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Geir Ove Ystmark, peker på at Stortinget i fjor vedtok at kommunene skal få størstedelen av inntekter av salg av nye konsesjoner og økt konsesjonsvolum gjennom et nytt fond.
Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening mener man må få høste erfaringer fra det nye havbruksfondet som effektueres i år.
Foto: FHLHan mener man må få høste erfaringer fra fondet før man endrer på rammevilkårene til næringa.
Miljøpartiet De Grønne mener at en arealavgift vil gi mer forutsigbare inntekter til kommunene enn et fond som er avhengig av nye konsesjoner eller økninger i de eksisterende.
Ystmark mener derimot man må se bredere på effekten av oppdrettsnæringa.
– Om perspektivet er at næringslivet skaper arbeidsplasser, trygge lokalsamfunn og bidrar til etableringer der andre flytter fra, da trenger vi et annet fokus i norsk næringspolitikk enn nye avgifter, sier Ystmark.
