Vil skape vind- og bølgekraft i forblåst øysamfunn

Det blåser mye i vår nordligste landsdel, og spesielt på øysamfunnene som ligger nærmest storhavet.

Den 18 kvadratkilometer store øya i Måsøy kommune er kjent for sine røffe værforhold.

For det er nettopp på Ingøy at selskapet Favli vil starte høstingen av både vind- og bølgekraft, i tillegg til solenergi.

– Om det er noe vi har mye av her ute, så er det fornybare kraftressurser. Det å kunne høste disse ressursene på en måte som ikke ødelegger økosystemene, er veldig spennende, sier daglig leder i Favli, Harald Hansen.

Bærekraftige formål

Formålet til Favli handler nå om å se på potensialet for kraftproduksjon med vindturbiner, bølgekraft og solkraft.

Harald Hansen har allerede fått med seg flere aktører til forprosjektet.

– Sjøkabelen som forsyner øysamfunnene med kraft fra fastlandet har begrenset kapasitet, noe som fører til tap av kraft og varierende spenningskvalitet.

– Her ute kan vi utvikle en plattform som kombinerer småskala vindkraft med bølgekraft og solkraft, sier Hansen.

Han understreker samtidig at grønn kraft vil bli stadig viktigere i årene som kommer.

– I fremtiden skal bilene, sjarkene og hurtigbåtene over på nullutslippsløsninger. Overskudd av kraft kan vi bruke til annen verdiskapning.

– Utvikler vi en løsning som fungerer godt under forholdene her oppe, vil modellen kunne benyttes andre steder og skaleres i forhold til behov, sier Hansen.

• Havet kan brukes til å redde klimaet

– Bedre enn havvind

Erlend Hesten bor på Ingøy størstedelen av året. Herfra har han enkel tilgang på ressursrike fiskefelt. Han ønsker fornybar energi velkommen, men ikke helt uten videre.

– Det at man skal utnytte bølger gjennom ny teknologi ser jeg på som et bedre alternativ enn havvind, som jo kan komme i konkurranse med vår egen arbeidsplass på havet. Nå har ikke jeg detaljkunnskap om dette prosjektet, men alt som skaper aktivitet og optimisme her ute er kjærkomment, sier fiskeren.

Repvåg Kraftlag forsyner store deler av Vest-Finnmark med kraft, inkludert øysamfunn. For å levere kraft så langt unna fastlandet, benyttes kostbare sjøkabler.

Selskapet deler årlig ut millionbeløp til samfunnsnyttige formål i selskapets nedslagsområde. I år var det Ingøy-bedriften som fikk mest av alle, 350 000 kroner.

– Dette er jo et innovasjonsprosjekt som er veldig spennende. Vi opplever jo et press på nettet i øysamfunnene, og det er veldig lite kraftkapasitet til utvikling av næringsliv nettopp på Ingøy og naboøya Rolvsøy, understreker daglig leder i Repvåg Kraftlag, Oddbjørn Samuelsen.

– Skal vi øke kapasiteten på dagens sjøkabel, snakker vi fort om investeringer på opp mot 50 millioner kroner, sier han.

• Sametingetc: – Mer vindkraft er grønn kolonisering

Testprosjekt på Stadhavet

Selskapet Havkraft har i to år testet ut teknologien på værharde Stadhavet på Vestlandet, forteller Nikolai Haldane i Havkraft.

– I tillegg har vi hatt et nytt pilotprosjekt utenfor Ålesund. På denne måten har vi fått testet ut konseptet fra bølge til kraftleveranse, og leverte strøm på nett i fjor. Konseptet er derfor ferdig utviklet og demonstrert, sier han.

Det er disse erfaringene selskapet vurderer å ta nordover til Ingøy som et bidrag i forprosjektet.

– Vi opplever jo at vi er kommet langt med denne teknologien. Systemet er testet ut i to orkaner og med opptil 12 meter høye bølger, sier Haldane.

Og fortsetter:

– Utfordringene ligger i at dette er en relativt ny bransje med ny teknologi, som fremdeles jobber for å få fotfeste, understreker han.

• Motstanden mot vindkraft kan gi bølgekraft et løft

Hansen har lang erfaring med nettopp havet gjennom forskningsarbeid ved Fridtjof Nansens Institutt, samt arbeid som seniorrådgiver ved Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

– I dagens situasjon med klimakrise, strømkrise og store sikkerhetstrusler, så er det å utvikle en modell for lokal kraftskaping veldig viktig, sier han.

European Energy Forum estimerer at bølgeenergi kan levere 10 prosent av Europas elektriske kraftproduksjon innen 2050.

– God sak for distriktene

Leder i stortingets Energi- og miljøkomité, Marianne Sivertsen Næss (Ap), understreker at prøveprosjektet på Ingøy er akkurat det småsamfunnene har behov for.

– Dersom man lykkes, har man løsninger som også kan tas i bruk ved andre øysamfunn, sier hun.

Næss understreker spesielt muligheten for overskuddskraft som attraktivt, og mener dette i seg selv kan generere arbeidsplasser.

– Dette er derfor en god sak for distriktene, og kanskje i særdeleshet i Finnmark, hvor vi sliter med fraflytting, sier arbeiderpartipolitikeren.